Kristianstinden er en ukjent topp på Lyngenhalvøya. Kristianstinden ble førstegangsbesteget av Elisabeth Main , Emil og Josef Imboden sommeren 1899 som den første toppen de klatret fra basen i Holmbukta. Jeg og Bjørn valgte å gå samme ruten som under førstegangsbestigningen, via en lang og til tider luftig egg. Kristianstinden er en passelig krevende topp, med luftige partier, mye klyving og er tidkrevende. Her er turbeskrivelsen fra turen min til Kristianstinden.
Startstedet i Holmbukta ligger ca 1 times kjøretur fra Tromsø. Det er noen parkeringsplasser ved veien, vi parkerte på en parkeringsplass ved på en skogsvei noen hundre meter nord for brua. Vi fulgte skogsveien til Tverrelva, derfra hoppet vi over elva på noen stiener før vi fulgte elva ett stykke oppover mot starten av ryggen til Kristianstinden. Ryggen var bred og fin opp til litt over 500 moh, før den smalner og blir luftig.
Vi fulgte eggen mer eller mindre slavisk oppover, men noen få steder måtte vi ut av eggen både på nord og sørveggen for å komme oss videre, uten at vi måtte gå langt ned fra eggen for å komme oss videre. Vi fant ett gammelt rappellfeste på turen opp eggen, så det er nok noen som finner eggen veldig luftig. Det var enkelte partier med mye klyving/lett klatring, men vi kom oss opp uten å måtte bruke tau eller følte behov for å bruke tau.
Eggen var lengre en det vi hadde trudd og vi brukte mye lengre tid en forventet på turen opp til Kristianstinden som vi trodde at var en “kort” ettermiddagstur, noe som viste seg å være en kraftig bommert. Etter mye klyving og litt lett klatring ble det lettere å gå de siste 3-400 meterne av eggen.
På toppen var det reist en stein som varde og det var fantastisk utsikt mot Holmbukttinden og Jiehkkevarri på ene siden og Lakselvtindene på andre siden. Langs hele eggen var det fantastisk utsikt i alle retningene og jeg vil anbefale Kristianstinden for alle som liker litt krevende turer. Ned fulgte vi tidenes steinur ned mot Goverdalen i noe som må være en fantastisk skibakke på nesten 1200 høydemeter. Kristianstinden krever trygge snøforhold om du skal dit på vinteren, da det ofte går store ras her.. Nedturen var som sagt ikke noe særlig med mye og løs stein, men det gikk nok fortere enn å følge eggen ned.
Rute, egg opp og ned i sørvestsiden
Kristianstinden fra Goverdalen i Mars 2010
Kristianstinden fra startstedet
Ingenting å utsette på fasilitetene i starten....
Utsikt mot Titinden idet vi krysset elva
Kristianstinden stikker over furuskogen
Ryggen var bred og fin i starten
Litt stein....
Bjørn står å ser på fortoppen
nedover ryggen mot Holmbukta
En del klyving langs eggen
Ryggen ble smalere etterhvert
Kent Hugo på tur opp på eggen
Kent Hugo på eggen med Holmbukttinden til venstre
Klyving langs eggen
Enda mere klyving
Vi fant en prekestolen light på turen langs eggen
Blåisen
Utsikt mot toppen fra en av fortoppene
Hansenstinden som også ble førstegansbesteget av Main og Imbodene
Litt luftig etterhvert
Enda en fortopp
Eggen med utsikt mot Holmbukta
Den siste fortoppen måtte traverseres til venstre
Vi ser tilbake på en av mange små hindringer lans eggen
Travers i bløt snø
Litt lett klatring for å komme forbi den siste og vanskligste fortoppen
Den siste biten var uproblematisk
Den vanskligste fortoppen
100 meter fra toppen
Stusselig toppvarde med utsikt mot Holmbukttinden
Kent Hugo på toppen med Lakselvtindene i bakgrunnen
utsikt mot Sjursnes
Fra høyre: Store Lakselvtinden, Platåtoppen og Anderstinden.
Starten av renna vi fulgte ned
Ble en del stein litt lengre ned i renna
Da renna ble rent berg traverserte vi litt vestover i siden ned mot Goverdalen
Tilbakeblikk mot Kristianstinden og noe som føltes som verdens lengste steinur:)
Et lite furubilde får avslutte bildeserien fra Kristianstinden
Første besøk: 26 Mai 2010
Tidsforbruk: 7 timer
Stikkord: fjelltur, Kristianstinden, Lyngen, Lyngenhalvøya, Lyngsalpene, Topptur, Tromsø
