Horsnesfjellet, nordre topp 1215 moh

Horsnesfjellets nordtopp er en særdeles lite besøkt topp halvannen kilometer i luftlinje fra E6 like etter Hatteng. Nordtoppen er en bratt topp, men i forhold til naboen som er midtre Horsnesfjellet 1321 er det en forholdsvis enkel topptur tiltross for over 500 høydemeter med stigning på rundt 40 grader. Jeg gikk begge toppene i samme turen. Midtre Hornesfjellet har vært en av  «drømmetoppene» mine utenfor Lyngenhalvøya en stund. Her er turbeskrivelsen fra Horsnesfjelltraversen min.

 

Startstedet ved Elsnes i Storfjorden ligger langs E6 ca 10 mil fra Tromsø. Kjøreturen tar ca 1 time og 20 minutter. Noen hundre meter før Elsneselva går det en skogsvei opp, her er det mulighet for å parkere noen biler.

 

I starten av turen går det en veldig god skogsvei/firehjulingvei inn på sørsiden av Elsnesdalen. Etter en knapp kilometer er den en trimpostkasse. Den neste drøye kilometeren er av like god stikvalitet før resten av turen må gåes uten hjelp av sti. I den første biten opp fra Elsneselva er det en del liggende rasskog som er noe trøblete, men etterhvert har rasene ned fra den bratte nordsiden av Horsnesfjellet fjernet alt av buskvekster. Opp mot 500 moh er det behagelig stigning opp mot ryggen på østsiden av renna, før de neste 500 høydemeterne blir skikkelig bratt opp langs ryggen. Ryggen består av mye mose, lyng og forholdsvis fast stein, noe som gjør den bratte oppstigningen grei.

 

Oppe på ca 1000 moh slutter renna, derfra er det 500 «slake» høydemeter opp til toppen i steinur. På toppen var det ikke noen varde og utsikten fra toppen var meget habil mot Lyngen og Storfjorden. Topper med kort avstand ned mot havet er favoritten min, og Horsnesfjellet med drøye halvannen kilometer i luftlinje fra topp til havet scorer godt på dette punktet.

 

Videre mot den midtre toppen er det en grei spasertur bortover mot skardet mellom nordre og midtre Horsnesfjellet på ca 1090 moh. Fra skardet startet en av mitt livs løseste traverser i nordøstsiden til 1321. Alt man var nærme raste ned på veien bort mot en renne jeg hadde sett meg ut på bilder fra turen min til Didnojihekki i fjor sommer. Framme i renna var den en del klyving lang en liten rygg for å unngå den særdeles løse renna, men i de bratteste partiene måtte jeg spøle meg opp renna for å komme meg opp de knappe 200 høydemeterne til toppen. Renna er vel ca 40 grader i snitt. Et besøk her tidlig på sommeren mens det enda ligger snø her ville kanskje vært noe enklere.

 

De siste 20 høydemeterne var bratt og en del leting etter de minst utsatte plassene å «klatre» opp måtte til før jeg kom meg opp på ryggen. Oppe på ryggen mellom  den toppen som ser tilnærmet umulig ut noen meter nordvest for 1321 var det bare noen meter lett klyving før en fornøyd Kent Hugo sto på toppen av Horsnesfjellets punkt 1321.

 

På denne toppen er det heller ingen varde. og et lite mosekledd platå innbydde til en god pause på toppen. Som nabotoppen har også 1321 en utsikt som er på det beste i utlandet.

 

Returen fulgte samme rute som på turen opp minus toppbesøket på nordtoppen. Det er noen bratte partier ned mot Reppidalen på ca 700 moh jeg var særdeles usikker på om lot seg bruke for mennesker, så det ble en retur langs ryggen til renna ned fra nordtoppen.

 

Totalt var turen på litt i overkant av 1500 moh og 11 kilometer. Brukte 5 timer på turen inkludert en god pause på toppen av Midtre Horsnesfjellet.

 

Horsnesfjellet er en av toppene som blir overvåket med tanke på ras av NVE/NGU.

Horsnesfjellets nordtopp fra E6
Rute
Nordtoppen fra Elsnesdalen
Nordtoppen fra Sandøra
Horsnesfjellets midtre topp fra Elsnesdalen
Horsnesfjellets midtre topp fra E6. Den smale toppen nr 2 fra høyre er punkt 1321
Horsnesfjellets midtre topp fra Sommarfjellet
Horsnesfjellets midtre topp fra E6
Midttoppen fra Sandøra
Ryggen mellom toppene fra Sommarfjellet
Veldig god vei fra start
En trimpostkasse en liten kilometer inn i turen
Nordtoppen etter ca 2 kilometers anmarsj
Videre inn Elsnesdalen
Fulgte ryggen på venstresiden av renna
Oppstigningen til Didnojihekki
Ned mot Storfjorden
En noe travel rein på tur ned fra Horsnesfjellet
På slutten av ryggen ble det litt klyving
Ned den bratte ryggen
-
Oppe av ryggen på siden av renna
Utsikt mot midtre Horsnesfjellet
200 meter med stein opp til dagens første topp
Midtre toppen og ryggen
Toppen av nordtoppen
Utsikt mot Oteren
Nordover
-
-
Bygde en liten minivarde på toppen
Nordtoppen fra ryggen
Midtre topp fra ryggen
En travers i den usannsynlig løse nordøstsiden av Horsnesfjellet
Nordtoppen
I riktig renne
Omtrent alt man rørte i her kom ned
Opp mot slutten av renna
Ned den løse renna
Den siste biten mot toppen som er til venstre
Litt avansert klyving/lett klatring den siste biten opp mot ryggen
Den bratteste biten mot toppen
Litt lett klyving den siste biten mot det mosekledde mini topplatået
Horsnesfjellets søndre topp som har for lav primærfaktor til å være med på listen
Den midterste av de tre toppene på Horsnesfjellet som heldigvis ikke er det høyeste punktet.
Det høyeste punktet foran meg og Oteren i bakgrunnen
Sommarfjellet og Didnojiehkki
Veien jeg kom opp
Det bratteste partiet mot toppen på tur ned
Mot Elvevoll fra skardet mellom toppene
Guhkkesgaisi, Østre Guhkkesgaisi og Stalloborri(høgborri)
Utsikt mot Storfjord via en sprekk i skardet. En miniutgave av Djevelporten
-
Favoritt terrenge mitt i Elsnesdalen. Liggene rasskog <3
Elsneselva

 

 

  • Aa O

    Stilig topp. Har sett på den nån hundre gång. Ser at det nok helst blir en vinter / vårtur dit om det blir…

    PS: Elsneselva skal legges i rør det skal også Steindalselva på andre sida av fjorden. Bentsjordelva litt lenger ut mot Skibotn, e under utbygging sammen med Mortendalelva litt sør for Oteren. Lista over utbygginge l lang i Troms… 

  • Kjetil Letto

    Luftig og løst ja! Vertikal ur er vel det nærmeste man kommer en riktig beskrivelse av toppartiet 🙂

    Jeg og broder’n var en tur oppå der i 92-93 engang. Vi startet rett opp lia fra Slettnes og gikk rennesystemene på nordsiden av toppyramiden opp til ryggen. Fra ryggen og opp til topps klatret vi ei enkel taulengde i fronten og rapellerte samme vei ned igjen, før vi gikk ned på baksiden til Rieppidalen. Midtre toppen var løs ja, virket som om det meste rørte på seg der 😀