Lavangstinden var med på ti på topp i Balsfjord kommune i fjor og har en bred trase gjennom skogen som gjør at det er en fornøyelse å gå gjennom skogen både om sommeren og vinteren. Som skitopp er det ikke spesielt spennende kjøring, men som en rask tur, mørketidstur eller en tur på høy skredfare egner denne toppen seg godt. Her er turbeskrivelsen fra turen til Lavangstinden.

Startstedet ved Storsletta ca 1 kilometer før Svartnes ligger ca 45 minutters kjøretur fra Tromsø. Ved startstedet er det en stor parkeringsplass som også ble brukt til ti på topp i Balsfjord sin tur til Lavangstinden, det er også kart med rute til Lavangstinden fra start.

Starten av turen går over et jorde der ruten er merket med hersjestaur med rødmaling. Når man er over jordet er det en godt bearbeidet sti den første kneika opp mot 150 moh der det flater ut. Når det flater ut er den hugd en 10 meter bred trase hele veien gjennom skogen. Den brede traseen følger østsiden av Mølnelva til man er over skogen på drøye 400 moh.

Den siste biten på knappe 2 kilometer mot toppen går i slak stigning langs vestryggen til Lavangstinden. På ca 700 moh er det et kort parti som er litt brattere enn resten av turen. Over turens bratteste punkt er det drøye 500 meter igjen til toppvarden som har en top notch postkasse og gjestebok. Utsikten fra toppen er på dager med sikt meget bra tiltross for sin beskjede høyde. Nabotoppene som Svartnestinden, Snømannen, Andersdalstinden, Blåtinden og Fugltinden på andre siden av Balsfjorden er førsteklasses.

I en tur som hadde alle årstindene og med minimal sikt til tider brukte vi ca 2. 5 timer i rolig tempo. Mye av returen gikk med gps i handa. Om sommeren er ruten merket helt til toppen.

Lavangstinden fra start

Rute

Litt lite snø fra start

-

Grei bredde på "stien"

Toppen og traseen gjennom skogen

Sondre leder an på ca 300 moh

Ned mot start

På 400 moh var det alle klærne på

Sondre koser seg i finværet

Petter leder an

Litt dårligere sikt

Før turens "crux":)

-

Noen sekunder med sikt mot Balsfjorden

Den fine postkassen på toppen

Petter, Åke og Sondre på toppen. Ganske lett å tippe vindretningen etter toppbildet:)

Store Russetinden med sine 1405 ruvende høydemeter et kjent landemerke på Nordkjosbotn. Store Russetinden er en spennende topptur , både på ski og til fots med nydelig utsikt fra toppen. Med ca 0 meter anmarsj er dette en av de raskeste 1400 høydemeterne man kan gå i Troms. Her er turbeskrivelsen fra turen min til Store Russetinden.

Fra Nordkjosbotn svinger du inn mot vekta, derfra kjører du litt over 1 km mot Storsteinnes etter “gammelveien”, kjør opp mot Skytterbanen, der er det mulig å parkere noen biler ved undergangen til E6. Fra Tromsø tar kjøreturen ca 1 time.

Gå noen hundre meter vestover langs E6 til du kommer til Bukteleven. Følg den glisne østsiden av elva oppover til ca 300 moh(Eventuelt elva om man besøker toppen tidlig på sesongen), der dreide vi litt østover for å unngå de bratteste partiene som består av mye berg mot vest i skardet, i dette området er det spesielt populært med snøskred.  Det er ca 30 grader på det bratteste opp mot 800 moh, men store deler av turen opp går i utløpsområde for snøskred. Oppe på 800 moh blir det slakere den neste knappe kilometeren før man dreier rett øst og starter på det fine topphenget på til Russetinden som er 30-35 grader bratt i 400 høydemetere. På turen opp topphenget kan man beundre de spisse Markenestindan som har samme utgangspunkt som Store Russetinden.

Ca 20 meter under toppen går man ut på ryggen fra sørvest for å komme seg helt opp til varden som har en fin postkasse og gjestebok med lærperm. På hardt føre kan det være greit å ha med seg stegjern og isøks, men som regel kommer man seg helt opp på toppen med skiene på beinan. Utsikten fra toppen mot Balsfjorden, og de mange litt ukjente toppene midt mellom Tamokdalen og Nordkjosbotn er top notch!

Med sitt vestvendte toppheng og nordvendte start er Russetinden godt egnet som en vårskitur på sløsj uten å måtte bære skiene alt for langt. Tidsforbruk i greit tempo mellom 3 og 4 timer opp og ned.

Store Russetinden fra E8

Ruteforslag

Russetinden fra vekta

Fra starten fra E6

Bukteelva som bærer preg av skredaktivitet

Eirik Heim foran Russetinden

-

-

Grei utsikt tidlig på turen

Oppe på ca 800 moh og det litt slakere partiet. Man kan se topphenget bak til venstre

De spisse Markenestindan

Topphenget

-

-

-

Toppen i midten

I en grusom vind ca 200 meter under toppen

Like under ryggen til toppen

På ryggen. Pga skikkelig "hold-deg-fast-vind" ble skiene igjen like under ryggen

Mot Piggtinden, Storvasstinden og Rieppetinden

Her hadde vi nok stått på toppbildet om det ikke var for vind...

Istedenfor måtte vi ta et standard "foran varden bilde"

Unge Heim holder på å blåse ned i Russedalen

I topphenget

-

Heim jr koser seg i litt vindpåvirket pudder i topphnget

-

-

Henriktinden er en ganske populær fjelltopp over Slettmo i Balsfjorden. Henriktiden er uten anmarsj og er en rask topptur med en fantastisk utsikt over Balsfjorden og en del topper på Lyngenhalvøya som feks Piggtinden. Her er turbeskrivelsen fra turen min til Henriktinden.  

Den gamle skolen(?) på Slettmo er  et greit utgangspunkt for et besøk på Henriktinden. Fra Tromsø tar kjøreturen drøye 45 minutter. Her er det muligheter for å parkere.

Starten går over et  jorde og opp mot brua som går over E8. Det går sporadiske stier opp gjennom skogen, men de fleste er av en kvalitet som gjør at de ikke er så lett å følge. Når man må gå uten sti er det en del liggende rasskog man må bjøkse seg gjennom opp mot knappe 500 moh hvor skogen slutter.  Over skogen siktet vi oss inn på en liten bekkedal som vi fulgte videre oppover i turens bratteste parti.

Over bergene etter bekkedalen slaker det litt ut og det er en enkel spasertur med jevn stigning til drøye 1000 moh før det blir litt brattere de siste høydemeterne til det store topplatået. På toppen er det gjestebok og nydelig utsikt mot Balsfjorden og topper på Malangshalvøya, Tromsø fastland, Balsfjord og noen topper på Lyngenhalvøya.

Henriktinden er en utrolig rask topptur, på sommern bruker jeg ca 2 timer på turen, mens vi brukte drøye 3 timer på turen på vinterføre.

Alternativt kan man gå Henriktinden via Tomasjorddalen, en noe lengre men litt slakere tur.

Fra rasteplassen på Bergneset

Rute

Fra Laksvatnfjellet

Fra Fugltinden

Like etter vi har krysset E8

-

-

Gikk opp i midten av bildet

Øyvind og Christian med bekkedalen

Balsfjorden

Christian inspiserer noen klatrelinjer

Opp mot toppen

Øyvind med en tommel opp

-

-

-

-

På toppen i en ufyselig vind

-

-

Litt aking på nedturen

Blåtinden er Balsfjords best besøkte topp, og er med på ti på topp både i Tromsø og Balsfjord kommune. Blåtinden er en fin topptur både sommer og vinter. Her er turbeskrivelsen på en noe alternativ rute jeg har studert litt en stund. Blåtinden via “ansiktet”  eller en “Trynetravers” til den sovende soldat.

Siden jeg bor på Laksvatn startet turen fra døren hjemme, og fulgte den gode stien som går opp fra skolen på Laksvatn og opp langs sørsiden av Korselva opp mot 400 moh. Når stien ved tar slutt gikk jeg inn mot skardet mellom Blåtinden og Hatten i en liten bekkedal. Noen hundre meter før Hatten startet oppstigningen mot ansiktet til soldaten fra litt i overkant av 600 moh. De 100 første høydemeterne var bratt og måtte gåes i litt sikksakk mellom bergpartier før det flatet litt ut de neste 100 høydemeterne opp mot en morenerygg som ligger der renna fra Gjømmerdalen kommer opp, her var det en ganske bratt travers før jeg kom meg opp på moreneryggen.

Fra moreneryggen var var det småbratt og litt sikksakk mellom berg for å komme seg opp til haken på Soldaten, her bygde jeg en liten varde på 957 moh før turen gikk videre til underleppa. Turen til underleppa gikk greit uten de store vanskelighetene. Underleppa 987 moh hadde dårlig tilgang på stein, noe som gjorde at varden her ble liten. Ned mot munnen 955 moh gikk også greit, før oppstigningen til overleppa 999 moh krevede en god del klyving. Her var det litt mere stein, så her ble det også bygget en varde.

Turens vanskligste punkt var fra overleppa til nesen på 1010 moh, her var den stortsett klyving/klatring hele veien. På nesen var det høyste punktet mosekledd og med en stein under som man enkelte steder så de noen hundre høydemeterne rett ned i Gjømmerdalen gjorde at jeg ikke torte å bygge varde her. Fra nesen var det greit å komme seg inn på normalruta til Blåtinden.

På denne litt spesielle ruten på Blåtinden brukte jeg ca 2.45 opp inkl vardebygging og 4 timer totalt på turen. Denne ruten er vel neppe en kandidat som ti på topprute, men for den fjellvante er det en spennende varriant

Ansiktet

Ruten

Fra Gjømmedalen

Sovende soldat fra Hatten

På 500 moh

I bekkedalen i skardet mellom Hatten og Blåtinden

På 800 moh

På moreneryggen

-

En del klyving og sikksakk mellom berg opp mot haken

Varden jeg bygde på haken

Fra haken mot resten av ruta

Småbratt ned mot Gjømmerdalen

Underleppa

Overleppa fra underleppa

Ned mot munnen

I munnen mot Gjømmerdalen

Mot overleppa

Mot underleppa

Klyving opp mot overleppa

Mot nesen

På overleppa

Tilbakeblikk fra overleppa

Opp mot nesen

Turens crux opp mot nesen

Fra nesen inn mot normalruta

Den siste bratte gresstraversen før normalruta

Mot ansiktet fra normalruta

Den enorme varden

Lavangsdalen

Baksiden av ansiktet er rimelig bratt...

Nesen

-

Varden på overleppa

-

-

Ansiktet med litt zoom

Nesen

Munnen

.

Innertinden mangler bare 12 meter på å være med på den eksklusive 1500 meterslisten i Troms fylke og er den gjennomført bratteste toppen i Tamokdalen. Innertinden kommer særdeles ufordelaktig ut på snøskredkartene der alle sidene er bratte. Med sin lange anmarsj er Innertinden en av de toppene med færrest besøk i toppturparadiset Tamokdalen. Her er turbeskrivelsen fra turen til Innertinden.

Startstedet ca ved Gåre på Markenes ligger en god times kjøretur fra Tromsø. Sving opp med skiltet som er merket Markenes og følg veien til en bom med parkeringsplass der det er kart og litt informasjon om Markenesdalen. Alternativt startsted et Russedalen like ved Nordkjosbotn eller ved veiens ende ved Fjellfrøsvatnet/Fjellfroskvatnet.

Fra Markenes som vi valgte som startsted pga opplevelsen av å gå i en ny dal/slippe å kjøre helt til Fjellforskvatnet er det lengste alterntivet med 11.1 kilometer i luftlinje til toppen. Fra parkeringen ved Gåre går det god grusvei et stykke fra bommen. Det er også kart over Markenes dalen og informasjon om historie i Markenesdalen og om noen severdigheter i Markenesdalen som en gapahuk med postkasse og bålplass ca to kilometer inn dalen og Guttromsteinen som ligger enda noen kilometer lengre inn.

Starten av turen går etter en liten kilometer med skogsvei før det etterhvert er god sti inn Markenesdalen. Det er vei sti ca 7 kilometer av den lange anmarsjen. Når stien gradvis forsvinner ca idet man passerer Indre(?) Russetinden 1229 må man ta valget om man vil gå ned noen høydemeter  for å følge Markenesdalen eller begynne å gå på skrå opp mot Kjuksaskardet. Etter ca ei mil og på ca 600 moh nådde vi nordryggen til Innertinden som i ca 400 høydemeter var grei å gå opp i for det meste mose og lyng. Fra ca 1000 meter begynte det å bli skikkelig bratt steinur, der omtrent alt vi kom borti bevegde seg. De ca 320 høydemeterne opp til ryggen fra vest var utfordrende med løs bratt steinur med innslag av sand for å være sikker på at alt skulle være løst.

Oppe på ryggen på ca 1320 moh gjennstod det en knapp kilometers travers etter en til tider semiluftig rygg som krevde litt klyving. Det var ikke brattere på sidene enn at man kan gå ned i nord- og sørsiden om man ikke liker seg på ryggen. Den siste biten mot toppen ble bredere og det var et lite platå på toppen. På toppen var det en mikroskopisk varde bygd av Robin Smith Jensen i fjor høst, og en gjestebok lagt ut av samme mann. Denne gjesteboken hadde ikke overraskende bare en gjest. Etter en god matpause på toppen startet vi med å bygge en varde på toppen, vi må vel innrømme at vi ikke har gjennomført vardebyggekurs…

På returen fulgte vi ryggen noen hundre meter før vi startet en bratt nedstigning i nordsiden til Innertinden. Store deler av returen gikk etter snøfelt, men det var en del klyvepartier på bratt stein/steinur for å komme seg ned de nesten 900 høydemeterne før det flatet ut. Nede i Kjuksaskardet gjennstod det bare en knapp mil før vi var nede med parkeringen.

Totalt er turen på ca 25 kilometer og vi brukte i overkant av 10 timer på turen.

Foto: Alf og Petter

Innertinden

Innertinden om vinteren. Bildet tatt fra Blåbærtinden

Rute del 1

Rute del 2

Innertinden fra Lille Istinden

Innertinden fra Rismålstinden

Innertinden fra Kjuksadalsmannen

Ragnhild og Henning like etter starten i Markenesdalen

Henning har båret Alf, Petter og Meg over Markeneselva alt, og nå er det Ragnhild sin tur

-

Første glimt av Innertinden

Glimrende fasiliteter ca 2 kilometer inn Markenesdalen

Turfølget i den lange Markenesdalen

-

Innertinden

-

Innertiden og Rismålstinden

Lille Istinden

Tilbakeblikk på den lange anmarsjen

Endelig klart for noen høydemeter

På tur opp nordvestryggen

Litt klyving på tur opp nordvestryggen

-

Store Russetinden, Markenestindan og Rakeltinden

Kent Hugo i særdeles løs steinur

Botnskardtinden 1494 og Rismålstinden 1342

Oppe på vestryggen

-

-

Nesten halvveis på den nesten kilometerlange vestryggen

Ragnhild slikker sol, mens Alf tar en liten pust i bakken

-

Petter kjører photoshoot med Team Rumpetaske

-

-

Dalsfjellet fra toppen

Henning, Ragnhild, Alf, Petter og Kent Hugo På toppen av Innertinden

Vardebygging

Burde kanskje startet med de største steinene, men da hadde ikke varden fått sin karakteristiske "T-form"

Ferdig

Returen gikk i den bratte nordsiden

Alf kommer akende ned et snøfelt

Noen klyvepartier på returen

-

Henning ofrer seg for Ragnhild med gnagsår

Etterhvert laget vi sko i beste Bear Grylls-stil

Lemetfjellet eller Lemmetgaisi er en ganske populær skitopp i toppturparadiset Tamokdalen. Lemetfjellet har over 1200 høydemeters nedkjøring omtrent uten et stavtak. Jeg gikk Lemetfjelet sammen med Istinden og Lemetfjellets 1516 topp på en 17 kilometers tur på ca 1700 moh. Her er turbeskrivselsen fra turen.

Bilder og turbeskrivelse

Durmålsskolten over gravlunden i Storbukta er etterhvert blitt en ganske populær topptur på ski. Etter snøforholdene er det mulig å gå forskjellige ruter, vi satset på korteste rute. Her er en oppdatert vinterbeskrivelse fra Durmålsskolten.

-

Start ved Gravlunden som ligger ca 12 kilometer fra krysset på Kantornes. Det er stor parkeringsplass ved gravlunden. Fra Tromsø tar kjøreturen ca 50 minutter.

-

I starten fulgte vi et jorde på norsiden av gravlunden. I starten er det en liten kilometer i slakt terreng før det blir brattere. Vi fulgte et elveleie gjennom skogen i til tider terreng som er brattere en 30 grader. I det aller bratteste partiet var vi litt ute i skogen på høyresiden av renna.

-

Over skogen var brattheten fortsatt omtrent den samme som i renna opp mot 600 moh, litt i underkant av 30 grader med noen brattere partier. Mellom 600 og 700 moh er det et litt slakere parti før den siste biten opp mot toppen er som resten av turen til Durmålsskolten.

-

På toppen er det flere varder og gjestebok. På nedturen fulgte vi samme rute som vi gikk opp.

-

Totalt er turen vi gikk 6,23 kilometer og 1050 høydemeter, i relativt rolig tempo brukte vi 2 timer opp og 2.45 totalt.

-

På sommeren er det mest vanlig å gå Durmålsskolten via Slettfjellet nord for toppen og de aller ivrigste kombinere Durmålsskolten med et besøk på den åpne hytta på Vassåsen og går ryggen hele veien til Durmålsskolten.

Durmålsskolten fra startstedet

Rute

Petter og Henning i starten

Petter med sitt nye lette utstyr trakker spor opp mot renna

Nedover renna

Utsikt over Balsfjorden

En fin ettermiddag for ski

I en av mange krysninger på turen opp

På ca 800 moh

Henning på ca 900 moh

Petter legger inn en Estilspurt med sine nye ski og sko

Petter med lurevarden på ca 980 moh i sikte

Utsikt over Balsfjorden fra toppen

Sultindan/Snømannen

På toppen av Durmålsskolten

Nedkjøringen på utrulig varrierende forhold har startet

.

Henning tar en sving for en fotograferende Petter

]]> http://kugo.no/2011/04/durmalsskolten-1061-moh/feed/ 0 http://kugo.no/2010/12/lille-istinden-1191-moh-2/ http://kugo.no/2010/12/lille-istinden-1191-moh-2/#comments Sat, 04 Dec 2010 20:45:11 +0000 kugo http://kugo.no/?p=6928

Lille Istinden er en bortgjemt topp bak Dalsfjellet/Istinden som umulig kan ha mange besøkende. Jeg gikk lille Istinden sammen med Dalsfjellet på en tur på i underkant av 1700 moh og rundt 20 km. Her er turbeskrivelsen fra turen min til Lille Istinden. Se beskrivelsen fra Dalsfjellet for flere bilder og turbeskrivelse.-

-

Lille Istinden fra Kjuksaskardet

Rute

Vassdalsfjellet er den høyeste toppen i Balsfjord og Storfjord kommune og er på den eksklusive listen over 1500 meterstoppene i Troms. Vassdalsfjellet er en lang tur, minimum noen og 20 kilometer å gå. Sånn vi gikk den ble turen ca 25 kilometer, men med stegjern ville vi kuttet turen med noen kilometer ved å gå ryggen tilbake også. Her er turbeskrivelsen fra den doble kommunetoppen.-

-

Harkinn i Tamokdalen er startstedet for en tur til Vassdalsfjellet, fra Tromsø tar kjøreturen ca 1 time og 25 minutter. Ved Lyngenfjord adventure sine gammer er det mulig å parkere om sommeren, om vinteren må det parkeres nede ved veien og turen blir ca en kilometer lengre hver vei.

-

Fra gammen er det god skogsvei inn Finndalen/Vassdalen om sommern og om vinteren er det scooterløype, anmarsjen på 2-3 kilometer går raskt unna. Krysningen av Vassdalselva kan by på lit problemer om du har håp om å komme tørrskodd over, men om man går 500 meter videre inn mot Vassdalen etter den vanlige plassen å krysse elva med 4-hjulinger kan man komme seg over uten å måtte vasse til knærne.

-

Når elva er krysset sikter du deg inn på ryggen til Vassdalsfjellet. I starten er den veldig grei å gå i mose, men på slutten blir det litt brattere og noen få plasser med veldig enkel klyving. De fleste plassene vi måtte litt av eggen måtte vi ut i sørsiden. Det var riktignok en del spor av rein opp ryggen, så man ser hvor man skal gå.

-

Oppe på fortoppenpå 1278 moh er det noen “kjedelige” 4,5 kilometer bort langs topplatået til du kommer til “hakket” mellom Finndalsvatnet og isbreen.  Her var turens vanskligste punkt på steinhard snø på isbreen. Isbreen var over 45 grader bratt og særdeles lite fristende å gå ned på, så vi måte smyge oss mellom fjellet og isbreen i nesten like bratt terreng med litt nysnø på stein vi gikk på. Her ville jeg hatt med stegjern om jeg skulle prøvd dette på nytt som en høsttur. Tidligere på sommeren ville det kanskej gått greit på litt mykere snø.

-

Når hakket var unnagjort var det en enkel spasertur den siste kilometeren bort til den vardeløse toppen. For å slippe å gå på isbreen på returen bestemte vi oss for å prøve å gå ned mot Finndalsvatnet, noe som heller ikke var helt enkelt. Var en del klyving og kryssing mellom stup for å komme seg helskinnet ned. Nede med Finndalsvatnet var det noen kilometer gange i åpent terreng før vi fulgte god sti resten av veien ned til startstedet.

-

Første besøk: 29 august 2010

Tidsforbruk: 6 timer

-

Vassdalsfjellet fra Gallagaibi

Rute

Vassdalen lever opp til navnet sitt

Ryggen opp til fortoppen

Ryggen blir smalere jo høyere man kommer

Her måtte vi gå ut i høyresiden noen steder

Rune på de siste meteren før fortoppen

En litt smal rygg før man kommer på det store topplatået

4,5 "kjedelige" kilometer... Utsikten var riktignok upåklagelig

Langt...

Turens vanskligste punkt

Her gikk det ikke an å følge ryggen mere

Når det bratteste partiet på breen var unnagjort gikk det an å ake på nysnøen som lå inntil fjellet

Rune og hakket

Breen som er mye brattere enn det ser ut til

Rune oppe på toppen

Høyeste punktet

Ned mot Finndalsvatnet

En del partier som dette ned mot Finndalsvatnet

Finndalen

Veien ned fra Vassdalsfjellet

Rune studerer ruten ned til Finndalsvatnet

Fiskelaustinden ligger mellom Fiskelausvatnan og Sagelvvatnet og vises godt fra E6 på tur mot Heia. Fiskelaustinden er i følge Google ikke en veldig populær topp, men med lite steinur er dette en topp som passer for alle. Jeg gikk Fiskelaustinden sammen med Breidtinden. Her er turbeskrivelsen fra turen min til Fiskalaustinden og Breidtinden.

Bilder og turbeskrivelse