Østre Lenangstinden har vært min værste fiende i ca 1 år nå med noen uheldige opplevelser på turene hit, toppen er ikke “vanskelig” om man er heldig med forholdene, men er skikkelig bratt og med sitt sørvendte toppflanke er den etter egen erfaring noe rasutsatt på dager med sol. Her er turbeskrivelsen fra turen min til Østre Lenangstinden.

Med en uheldig opplevelse der jeg ble tatt av et solskred på ca 1450 moh i påsken i fjor har jeg hatt respekt for denne toppen. Under skredopplevelsen planla vi en grytidlig start, men da vi var litt forsinket til start og turkamerat som glemte matpakken gjorde at vi brukte lengre tid enn planlagt på anmarsjen, og vi startet på den bratte snøbakken knappe 2 timer senere enn planlagt. Under skiparkeringen merket på ca 1200 moh merket vi at det begynte å bli bløt snø, men iveren var større enn fornuften. På ca 1450 moh ble jeg tatt av et lite solskred mens jeg sto med sekken foran meg, turkameraten fikk kastet seg unna den største snømengden og ble stående igjen, mens jeg fikk en seilas på ca 150 høydemeter der sekken ble tømt og havnet utfor et stup klarte jeg å komme meg ut av raset på ca 1300 moh. Raset var ikke av størrelse som kunne begrave meg, men i den bratte siden til Østre Lenangstinden er det mulig å havne i både stein og utfor stup, pulsklokken noterte sesongbeste på topptur under turen ned bakken. En liten runde for å samle utstyr som lå strødd i siden ble gjennomført før vi dro hjem. Havnet i manko på et kamera, stegjern, matpakke, en box redbull, en krembanan, lue og en vindvott bl.a. Østre Lenangstinden vs Kugo 1-0

På forsøk nr 2 fikk vi gjennomført en grytidlig start og var med snøbakken i 8 tiden på morgenen, men med ras fra de bratte sidene rundt breen hele turen vår opp og når det begynte å rase fra østsiden til turmålet mens vi sto i snøbakken holdt ikke skrednervene og vi returnerte på nytt. Østre Lenangstinden vs kugo 2-0..

På forsøk nr 3 i slutten av Mai startet vi sent på ettermiddagen og var oppe med snøbakken ca kl 23 og rasfaren burde være minimal. Selve snøbakken gikk greit opp til ca 1500 moh, men etterhvert begynner det å bli skikkelig bratt, de siste 50 høydemeterne før eggen er nok minst 55 grader i snitt og med skare på nattefrost er det vanskelig å stoppe om man skulle skli. Vi kom oss opp på eggen ca 70 meter fra toppen, eggen som er grei å gå på snø, er ikke like enkel når den er stedvis bar og med snø man kan skrape av med isøksa. En kjapp vurdering av å gå eggen under forholdene fikk resultatet : “NEI”. Vi prøvde å gå ned og finne en direkterute til toppen, men den ble stoppet av et opptak på 1.5 meter i en 55graders bratt snøbakke på skare og med mye stein og stup under oss. Også her ble det nei uten tau. 3-0..

På fjerde forsøk prøvde toppen seg med et siste forsøk da Edvin hadde glemt skifeller, men etter en kreativ runde fikk vi laget skifeller av et halvt stegjern, duct tape og en læst, noe som funket bra når vi kom opp i høyden og på skare. På de drøye 8 kilometerne og 1200 høydemeterne anmarsjen er på brukte vi ca 3 timer.

Startstedet ved veiens ende i Koppangen ligger ca 18 kilometer fra Lyngseidet. Disse 18 kilometerne er etter en grufull vei. Ved startstedet er det plass til å parkere en del biler på parkeringsplassen ved Koppangen brygger.

Starten av turen er den samme som når man går til Tafeltinden som er områdets mest besøkte skitopp. Man starter fra parkeringsplassen i Koppangen og man følger Koppangsdalen den første flate kilometeren før man begynner å ta høyde opp Koppangsdalen. Den første bakken er kanskje anmarsjens bratteste med knappe 100 høydemeter med 35 graders stigning før det flater litt ut.

Når man kommer over kneika før Koppangsvatnet får man utsikt mot Lenangstindan og motivasjonen vårs steg noen hakk på den lange anmarsjen jeg har gått en del ganger fra før. Tafeltinden,- 2 ganger på Store Lenangstinden og nå for fjerde gang for å prøve Østre Lenangstinden.

Etter ca 3 kilometer og ca 500 moh kommer man inn på Koppangsbreen som man må følge de neste 5 kilometerne før man starter på den bratte sørvendte snøbakken til Østre Lenangstinden. Etappen over Koppangsbreen og etterhvert Strupbreen er ikke brattere enn at man stortsett kan gå rett opp hele veien.

På 1200 moh begynner det å nærme seg 40 grader og det begynner å bli på tide å sette ifra seg skiene, den siste etappen på knappe 400 høydemeter er ca 45 grader i snitt. Bakken blir gradevis brattere etterhvert som man nærmer seg toppen, de siste 250 meterne er over 45 grader hele veien. Fra 1500 moh er det skikkelig bratt opp mot eggen, enkelte steder var det lite snø med berg og is under, spesielt et parti på ca 10 høydemeter var litt vrident før det ble mere snø igjen den siste biten mot eggen. Vi kom inn på eggen ca 50 meter fra toppen. Det første jeg hørte fra Edvin på eggen var “wow”, men etter et luftig parti akkurat der vi kom opp var det greit å gå eggen til toppen, et lite parti der man måtte klatre ned et par meter var det værste partiet på eggen.

Toppen som vi fikk nyte i midnattsol har en top notch utsikt mot de mange rå toppene i området som Store Lenangstinden, Tvillingtind, Store Jægervasstinden, Store Veidalstinden, Støvelfjellet osv.

Vi brukte ca 4.5 timer til toppen og 6 timer og 15 totalt med pauser. Turen er på ca 18 kilometer totalt. Turen krever minimum stegjern og 2 isøkser.

Østre Lenangstinden er langt fra den vanskligste toppen i Lyngen, men den krever riktige forhold om man skal opp. Om man går den tidligere på året, før sola begynner å varme den bratte sørsiden ville dette vært en lettere tur og med muligheter for skikjøring fra eggen om man er ivrig;) Når man går 55 graders snøbakker på skare virker det veldig bratt…. På sommerføre er det nok såpass bratt på slutten at det kan være greit å ta med litt klatreutstyr.

Foto Edvin Mellergård og Kent Hugo Norheim

Østre Lenangstinden

-

Ruten vi gikk

Østre Lenangstinden fra Strupskardet

Edvin sine skifeller for anledningen

Et forsøk på å krysse elva tidlig over noe vi var en bro, men det viste seg at det var en lasterampe for rein

Den første flate kilometeren før Koppangsdalen

Stigningen opp mot Koppangsvatnet

Like før Koppangsvatnet

På drøye 400 moh ser man Østre Lenangstinden

Ved Koppangsvatnet

Edvin foran Koppangsvatnet og Store Koppangstinden

Edvin demonstrer bruk av kreative skifeller

Store Koppangstinden

Kent Hugo studerer store og østre Lenangstinden fra Koppangsbreen

-

-

-

Tafeltinden med skygge

Skiparkeringen

Tvillingtindens to topper

-

Store Lenangstinden

-

Etterhvert begynte det å bli bratt

Ned den bratte sørflanken

-

Like under eggen

Kent Hugo på eggen

Midnattsol fra eggen

Eggen

Edvin like under toppen

Ned i sørsiden

-

Store Lenangstinden fra toppen

-

-

Store Jægervasstinden

Edvin på toppen

Mot Struptindene og Støvelfjellet

Edvin på returen

-

-

-

-

En måling ca midt i bakken

Edvin som en liten prikk foran den store sørflanken

-

-

-

Noen få meter med skibæring før nedkjøringen mot Koppangen

-

Ganske fint i Koppangen kl 0230

Hollendaren er en av Kvaløyas seks tusenmeterstopper, som de fleste andre toppene på Kvaløya har Hollendaren flest besøk i skisesongen. Hollenderen er et veldig bra skifjell, uten anmarsj, lang sesong, muligheter for bratt nedkjøring og en luftig toppinakkel. Her er turbeskrivelsen fra Hollendaren.

Startstedet Vågbotn ligger ca 45 minutters kjøretur fra Tromsø, det er bra parkeringsfasiliteter ved startstedet.

Hollenderen har 3 brukte ruter, vi gikk for den slakeste opp og den nest bratteste ned. Normalruten som vi gikk opp, for anledningen med litt lite snø.,  går opp et stykke i retning rett mot Vågstinden før vi begynte traversen  mot dalen man følger opp til vatnet. Tidligere på sesongen kan man gå en direkterute opp mot dalen. Når vi kom til dalen med elva som kommer ned fra vatnet som ligger under isbreen til Hollenderen holdt vi oss på nordsiden av elven i starten. Etter et bratt parti blir dalen bredere og vi fulgte dalen opp mot vatnet.

Vi traverserte i en bratt side på nordsiden av vatnet, ca 35 grader. Etter denne traversen kom vi opp på breen der det blir slakere. Vi holdt strak retning like øst for toppinakkelen den lange motbakken på isbreen. Dette partiet er slakere, med ei snittstigning på kanskje 20 grader opp til ryggen. Om man skal opp på den svært luftige pinakkelen kan det være greit å ha med seg minimum isøks. Toppen er ikke større enn at man foretrekker å sitte helt i ro på toppen… Utsikten fra toppen mot toppene rundt Ersfjorden, Tromvika og demange spennende nabotoppene er veldig bra.

På returen gikk vi for den vestlige renna, fin kjøring med fin utsikt helt ned til ca 300 moh, den siste biten er brattere og smalere pga sva som det hadde løsnet ras fra pga solpåvirkning. Denne renna er i overkant av 35 grader bratt nederst. Under vårt besøk var det gått en del ras fra svaet i underkant av isbreen, noe som gjorde føret den siste biten ned litt vanskelig, selv på sløsj er ikke det å kjøre i et gammelt ras noen favoritt…

Total distanse på turen er ca 6.5 kilometer og man går samtlige 1029 høydemeter med start helt nede i fjære. I veldig rolig tempo brukte vi drøye 3 timer på turen.

Toppen av Hollenderen

-

Rød rute opp, blå rute ned

Hollenderen

Håvard og en telefonerende Alf fra start

Sesongen for ski fra bilen begynner å nærme seg slutten

Mot dalen man går opp til vatnet

En fornøyd Alf jobber med brilleskillet

-

Enklest å gå på høyresiden av elvedalen herfra

Over det bratteste partiet av elvedalen

Alf gamper opp mot vatnet

Håvard, Gregers og Guro foran Breitinden og Vågstinden

Toppen

En bratt travers på nordsiden av vatnet

-

til tider fantastisk vær

-

Oppe på skitoppen er utsikten mot Ersfjorden ok

Storstolpan

Fra den luftige toppen sr man Tromvika

Unge Norheim på toppen. Foto Alf T. Brun

Alf på tur opp til den luftige toppen

-

Toppen

Håvard, Gregers og Guro på tur opp

-

-

Håvard

Alf som mistet sin åpne sekk er på jakt etter innholdet ned den store siden:)

-

På tur ned mot renna

-

-

-

Starten av renna under nedkjøringen er bred og fin

Før den blir smalere og brattere nederst

Terreng med potensiale for ras

Renna vi kjørte ned

Den bratteste renna

Gabrielfjellet er en fin skitopp en halvtimes kjøretur fra Tromsø. Gabrielfjellet er godt besøkt om vinteren, og som mange andre skifjell i Tromsøområdet er det små sjanser for å gå alene sent i skisesongen. Her er turbeskrivelsen fra Gabrielfjellet.

Startstedet ved den nordligste av de 2 gårdene som heter Stormo ligger ca 30 minutters kjøretur fra Tromsø. Det er ikke akkurat tilrettelagt for parkering her, men det er mulig å plassere noen biler i noen av avkjøringer i området.

Starten følger en liten skogsvei fra parkeringen og gjør den første etappen veldig grei, etterhvert forsvinner skogsveien og man må gå gjennom til tider tett skog i noen hundre høydemeter før man er over skogen. Når man er gjennom skogen starter en lang motbakke på ca 500 høydemeter på rundt 30 grader i snitt. Oppe av denne lange bakken på ca 950 moh flater det ut og den siste drøye kilometeren mot toppen er en lightutgave av den lange motbakken på Storheimfjellets skitopp som man ser alt for lenge:)

Fra toppen er utsikten formidabel mot en del Lyngentopper, både mot det høyeste på den sørlige delen og de bratte toppene på den sørlige halvdelen, og spesielt i området rundt Jægervatnet der Stortinden (Garjelgaisi) , Store Jægervasstinden og Store Lenangstinden er det mest ekostiske man ser, utsikten mot naboen Hamperokken er også fantastisk.

Nedkjøringen la vi i en rute litt lengre sør i en stor  rasrenne der snøen var litt mer beskyttet en nærmere nordvestryggen der vi gikk opp og som til tider var avblåst og hard.

I rolig tempo brukte vi litt i underkant av 3 timer tur retur til dette fine skifjellet på Tromsø fastland.

Gabrielfjellet fra veien

Rute

Fin trasè i starten

I den relativt tette skogen

Den lange motbakken opp mot 950 moh før det flater ut

-

-

Den blå himmelen som skulle komme rundt 14 begynner å vise seg

Snart på 950 moh og litt slakere terreng

I starten av den slake stigningen på drøye kilometern til toppen

1213 bak hodet til Christoph, mens 1206 er til venstre

1206

Mens vi satset på 1213

Sondre som startet litt etter oss kom etterhvert til toppen

Fantastiske Hamperokken

Sondre

Christoph foran Hamperokken

-

-

-

Spor fra nedkjøringen

Gabrielfjellet

Middagstinden i Lakselvdalen er et ganske populært skifjell. Det bruker å ligge en del snø her alt tidlig i sesongen, så Middagstinden er et velegnet fjell for vinterens første topptur på ski. På vårsesongen egner Middagstinden seg som en ettermiddagstur da man kan kose seg i sløsj. Her er turbeskrivelsen fra Middagstinden

Middagstinden ligger i Lakselvdalen,en liten times kjøretur fra Tromsø. Vi valgte startsted fra gården Heimdal, det er også mulig å starte fra huset til Lakselvdal Sprint, noe som blir litt lengre, men med mindre skog, denne ruten er også litt slakere og egner seg bedre på turer tidligere på vinteren. Ruten er tegnet inn med blått. Middagstindens østre topp er også en fin skitopp.

Fra startstedet ser du toppen og det er bare å sikte seg inn rett mot toppen før man starter etappen over jordet før man kommer inn i en ganske tett skog som varer til drøye 400 moh. Når man er over skogen velger man rute etter forholdene, vår rute som ble gått på trygg vårsnø er en del brattere enn den optimale ruten man bør bruke tidligere på sesongen. Det går en del ras på Middagstinden.

Opp til 500 moh er det jevn slak stigning før det blir brattere resten av turen. Jevn stigning på ca 30 grader med noen partier med stigning på litt i overkant av 35 grader. Fra knapp 1000 moh traverserte vi sørover under toppen for å komme inn på ryggen som vi fulgte den siste biten til toppen. Oppe på toppryggen åpenbarer Piggtinden seg, før man kommer opp på det høyeste punktet der man også får se Lakselvtinden, Guhkkesgaisi og mange andre spennende Lyngentopper. Utsikten mot Balsfjorden og toppene rundt er også førsteklasses.

I rolig tempo brukte vi litt i underkant av 3 timer tur retur.

Middagstinden fra Lille Piggtinden

Vi gikk rød rute

Fra start

Middagstinden

Ganske tett skog

-

Endelig ferdig med skogen

Kent Hugo foran Middagstinden. Foto Sondre Kvambekk

-

Toppen helt bakerst

Mot Ullsfjorden

Sondre foran Balsfjorden

Rasmustinden

Toppen

-

-

-

Sondre foran Piggtinden og Storvasstinden

Durmålstinden 1342

Piggtinden

Sondre speider etter nye turmål

Unge Norheim på toppen

Sondre suser ned fra Middagstinden

-

-

Unge Norheim på tur ned fra Middagstinden. Foto Sondre Kvambekk

Lavangstinden var med på ti på topp i Balsfjord kommune i fjor og har en bred trase gjennom skogen som gjør at det er en fornøyelse å gå gjennom skogen både om sommeren og vinteren. Som skitopp er det ikke spesielt spennende kjøring, men som en rask tur, mørketidstur eller en tur på høy skredfare egner denne toppen seg godt. Her er turbeskrivelsen fra turen til Lavangstinden.

Startstedet ved Storsletta ca 1 kilometer før Svartnes ligger ca 45 minutters kjøretur fra Tromsø. Ved startstedet er det en stor parkeringsplass som også ble brukt til ti på topp i Balsfjord sin tur til Lavangstinden, det er også kart med rute til Lavangstinden fra start.

Starten av turen går over et jorde der ruten er merket med hersjestaur med rødmaling. Når man er over jordet er det en godt bearbeidet sti den første kneika opp mot 150 moh der det flater ut. Når det flater ut er den hugd en 10 meter bred trase hele veien gjennom skogen. Den brede traseen følger østsiden av Mølnelva til man er over skogen på drøye 400 moh.

Den siste biten på knappe 2 kilometer mot toppen går i slak stigning langs vestryggen til Lavangstinden. På ca 700 moh er det et kort parti som er litt brattere enn resten av turen. Over turens bratteste punkt er det drøye 500 meter igjen til toppvarden som har en top notch postkasse og gjestebok. Utsikten fra toppen er på dager med sikt meget bra tiltross for sin beskjede høyde. Nabotoppene som Svartnestinden, Snømannen, Andersdalstinden, Blåtinden og Fugltinden på andre siden av Balsfjorden er førsteklasses.

I en tur som hadde alle årstindene og med minimal sikt til tider brukte vi ca 2. 5 timer i rolig tempo. Mye av returen gikk med gps i handa. Om sommeren er ruten merket helt til toppen.

Lavangstinden fra start

Rute

Litt lite snø fra start

-

Grei bredde på "stien"

Toppen og traseen gjennom skogen

Sondre leder an på ca 300 moh

Ned mot start

På 400 moh var det alle klærne på

Sondre koser seg i finværet

Petter leder an

Litt dårligere sikt

Før turens "crux":)

-

Noen sekunder med sikt mot Balsfjorden

Den fine postkassen på toppen

Petter, Åke og Sondre på toppen. Ganske lett å tippe vindretningen etter toppbildet:)

Nordøstre Balggesvarri er en fin ski og utsiktstopp for de som ikke er redd lang anmarsj. Nordøstre Balggesvarri har ikke oppgitt navn på kartet og er nok et stykke fra 10 på topplisten over de hyppigst besøkte Lyngentoppene. Her er turbeskrivelsen fra Nordøstre Balggesvarri.

Startstedet Furuflaten ligger ca 1 time og 30  minutt fra Tromsø med fullklaff med ferger og noe lengre unna som biltur. Med snøsmelting i full gang så det ut som det lå mer snø på sørsiden av dalen og vi prøvde derfor å starte på sørsiden av elva denne gangen. Fra hovedveien var det skiltet Grønvollveien og med veiens ende er det mulig å å parkere noen biler.

Fra start krysset vi et jorde før vi fulgte stien på sørsiden av Lyngsdalselva. Våren har begynt å sette sine spor her, så det var noen korte partier med skibæring de første par kilometerne av turen før vi etterhvert kunne gå på ski kontinuerlig. Langs Lyngsdalselva ble det litt knoting før vi fikk krysset elva og kom inn på normalruta til Daltinden.

Resten av anmarsjen gikk etter ca samme rute som når vi besøkte de navneløse nabotoppene for ca 2 uker siden. Vi gikk hele veien inn til Dalbotn, denne første etappen av turen tar deg opp 150 høydemeter fra startstedet på ca 8 kilometers marsj. Fra Dalbotn er det jevn stigning til toppen med ca 1100 høydemeter igjen.

Vi gikk på sørsiden av punkt 448 før vi gikk inn på ryggen til Nordøstre Balggesvarri. Opp mot ca 800 moh var det veldig lett å følge ryggen, før det ble litt brattere etterhvert. Vi gikk med skiene helt til toppen bortsett fra 3 høydemeter som var litt brattere enn resten av turen. Vi hadde med stegjern og isøks som ikke ble brukt, mens skarejern ble brukt på de hardeste partiene på ryggen. På litt dårliger forhold kan det nok være greit å ha med stegjern og isøks.

Fra toppen er det nydelig utsikt mot de spennende nabotoppene Daltinden, Nallangaisi, Gaskacohkka, Bredalsfjellet, Rundfjellet, Pollfjellet, Jiehkkevarri, Kveita, Jiehkkevarre sydtopp fra Jiehkkevarretraversen, Balggesvarri,  Gaskajiehkkicohkka og de navneløse naboene vi besøkte nettopp.

På returen holdt vi oss ca etter samme ruten med noen nedkjøringer i den fine nordvestsiden til denne navneløse toppen før vi kom inn på oppsporene våre på ca 500 moh. I nordvestsiden er det muligheter for å få nedkjøringer i renner opp mot 40 grader.

Totalt er turen på litt over 20 kilometer og vi brukte litt over 6 timer på turen på denne fine Lyngentoppen som ikke er veldig vanskelig, men byr på fantastisk utsikt i det nydelige området rundt Lyngsdalen.

1324 fra Dalbotn

Ruten vi gikk

Eivind med flagg på tur til sin 124 og siste 1000 meterstopp på Lyngenhalvøya

I Lyngsdalen synger skiføret på siste verset

-

Det var ikke like lett hele tiden på sørsiden av Lyngsdalselva

Dagens turmål i midten av bildet

Dagens turmål med zoom

-

Torvind foran Gaskajiehkkicohkka

På ryggen med litt av Bredalsfjellet og Rundfjellet i bakgrunnen

-

Eivind foran Bredalsfjellet og Rundfjellet

-

-

-

Rundfjellet 1413 og Goalsevarre bakerst

På tur mot turens bratteste punkt

Her måtte vi av med skiene i 3 meter

-

Gaskajiehkkicohkka

Den siste bakken før toppen

Balggesvarri sin høyeste topp foran Klokketårnene og bakken vi gikk opp mot skardet mellom 1406 0g 1427 for et par uker siden

Jiehkkevarri

Nallangasi

Eivind koser seg med suksessterte på sin siste 1000 meterstopp i Lyngen

Klokketårnenen

Jiehkkevarri sin sydtopp

Torvind klar for nedkjøringen

-

Eivind var heldig med skiføret på avslutningsturen sin

Torvind foran Gaskajiehkkicohkka og Kveita

-

-

Siste rest av vinteren i Lyngsdalen

Punkt 1118 i Smalakdalen er en fin skitopp i Lavangsdalen som det ikke er så mange som besøker. Med sitt vestvendte toppheng er det både muligheter for å kjøre sløsj i kveldssol. Her er turbeskrivelsen fra denne navneløse toppen i Smalakdalen.

Parkeringen og startstedet er det samme som ved et besøk til Smalaktinden, der den gamle brøytestasjonen sto. Midtvinters er det problematisk med parkering her, men på våren er parkeringen litt lettere.

Det enkleste er å følge E8 100 meter sør for brua, omtrent der rekkverket ender er det en trase man kan følge gjennom skogen. Anmarsjen på ca 3 kilometer er lettgått med hugd trase gjennom skogen før vegetasjonen blir sparsommelig ganske raskt. Anmarsjen fører deg opp til ca 600 moh før de drøye 500 høydemeterne med fin skikjøring starter.

Vi fulgte den nordvendte renna opp til ryggen. Denne bakken er ca 30 grader i 200 høydemeter. Oppe av renna starter topphenget på ca 300 høydemeter, denne bakken er litt brattere- opp mot 35 grader på det bratteste. Fra toppen har man fin utsikt mot baksiden av Blåtinden, Smalaktinden, og de 4 nydelige navneløse fjellene rundt Gjømmerdalsbreen. Gaskagaisa pkt 1235, Meahccecohkka >1220 , pkt 1174 og pkt 1166  og selve Gjømmerdalsbreen. Man har også fin utsikt mot Lille Rieppefjell og Vazzoalgi som vi gikk tidligere i år på ski. En del Lyngentopper ser man også fra toppen, bl.a Lakselvtindene og Piggtinden.

Returen bydde på fin skikjøring ned topphenget og renna før den siste biten ned til bilen ble brukt til å holde høyde ned mot bilen for å slippe unna staking. Totalt brukte vi ca 2 timer og 30 minutter på turen. Distansen hver vei er ca 4.5 kilometer.

1118 fra Smalakdalen

Rute

Fra start

Etter en kilometer kommer dagens turmål til syne

Gaskagaisa pkt 1235

Christoph i Smalakdalen

Fin utsikt mot pkt 1235 og >1220

Renna vi gikk opp

1118 ser bedre ut fra den her vinkelen

I den nordvendte renna

Utsikt mot skardet som skiller Mellomdalen og Smalakdalen

Oppe av renna

-

Andersdalstinden

pkt 1174

Baksiden til Blåtinden

-

pkt >1220

Utsikt nordover

Piggtinden

Lakselvtindene

Lille Rieppefjell og Vazzoalgi

Christoph på toppen av 1118

-

-

-

-

-

Tvillingtinden er et av mange imponerende fjell i et av de mest spennende områdene av Lyngsalpene. Tvillingtinden er en meget bra skifjell for de som ikke er redd for litt anmarsj. Her er turbeskrivelsen fra turen til Tvillingtinden.

Startstedet vi valgte var direkte fra fergekaia på Svensby. Fra Tromsø tar turen en drøy time med god klaff med ferga. Om du tar med deg bilen er det god plass til å parkere og det er også kioskfasiliteter på fergeleiet.

I starten av turen fulgte vi scooterløypa som går fra fergeleiet, med denne ruten får man seg et parti der skifellene må på under returen, men det blir korteste alternativ og de drøye 8 kilometerne med anmarsj var nok for vår del under planleggingen. Scooterløypa går mellom Lomsåsen og Storåsen der startens høyeste punkt er. Herfra går det slakt nedover til Trollvasselva.

Fra Trollvasselva fortsetter man i flatt terreng uten å gå undøvendige høydemeter på turen mot Stortinddalen eller Garjelvaggi som den heter på samisk. Inn Stortinddalen fulgte vi Stortindelva eller Garjeljohka inn mot starten av stigningen. Etter ca 8 kilometer i flatt terreng var det godt å endelig kunne begynne å ta litt høydemeter.

Fra ca 200 moh starter man på en sammenhengende bakke på drøye 1200 høydemeter. Vi fulgte en elvedalen fra den navneløse isbreen på vestsiden av Tvillingtinden opp til ca 800 moh, stigningen her er i overkant av 35 grader på det bratteste. På 800 moh dreide vi østover  og inn på den navneløse breen, her er det 100 høydemeter som er litt brattere enn opp elvedalen. Her måtte jeg som gikk på litt bredere ski enn turkameratene av med skiene for å komme meg opp.

Når man kommer inn på breen er det litt slakere opp mot 1150 moh. Denne delen går i fantastisk terreng med utsikt mot spisse tinder og en del blå is i sørsiden av breen. Det går to renner opp i skardet mellom toppene, den første vi i prøvde hadde 30 cm hagl under et tynt skardelag- altså særdeles ugunstig når man skal gå 250 høydemeter med 45 graders snøbakke opp mot skardet, vi gikk 50 meter sørover til neste renne, der snøen var fantastisk. Ganske merkelig da begge rennene var vendt samme vei.

Ved starten av renna var det skiene på sekken for å komme oss over en breglippe med litt snø over, vi lurte oss over den mens vi holdt pusten før vi startet på renna som går opp mot skardet melom Tvillingene. Renna vi gikk var ca 45 grader hele veien opp til skardet. Oppe i skardet ble skiene satt igjen og stegjern og isøks kom på de knappe 100 meterne med egg til toppen. Fra toppen ser man mange av de fantastiske toppene på den nordlige delen av Lyngenhalvøya. Store Lenangstinden, Store Jægervasstinden, Stortinden/Garjelgaisa, Trollvasstinden, Istinden m.m

Returen gikk etter samme rute, men med skiene på. Det var pudder i den bratte snøbakken ned mot breen som gav oss fantastisk skikjøring, det var også pudder videre ned breen, før det ble sløsj de siste 600 høydemeterne  ned til Stortinddalen. På føret vi hadde var det fantastisk nedkjøring uten å overdrive.

På returen måtte vi på med skifellene en liten kilometer før vi kunne kjøre ned den siste biten mot fergeleiet. Totalt er turen på drøye 22 kilometer. Vi brukte litt  underkant av 8 timer på turen uten å stresse.

Om man vil på den laveste Tvillingen kan man gå opp isbreen på østsiden av Tvillingtinden, der kan man gå helt til toppen av den laveste Tvillingen med skiene på, også her er det fantastisk skikjøring.

Tvillingtinden med skisporene våre fra Stortinden/Garjelgaisa

Ruteforslag

Eivind fra start. Tvillingtinden er bakerst

Tvillungtinden med zoom fra start

Etter scooterløypa

Stortinden/Garjelgaisa og Tvillingtinden foran oss

Tvillingtinden

Eivind og Torvind under Garjelgaisa

I Stortinddalen

-

Elvedalen vi gikk opp

-

-

-

Foran Trollvasstinden med naboer

Starten av breen

-

Eivind og Torvind foran noen spennende isformasjoner

Oppe på breen ble det slakere igjen

Litt åpen is i sørsiden av breen

-

-

-

Snøprofil

Som man kunne se at var dårlig ved å se på hva som lå oppå skiene..:)

Men etter å ha flyttet oss 50 meter fant vi ordentlig snø

Torvind sjekker hvor dyp breglippa er

-

-

-

Stortinden og Forholttinden og Ullstinden bak

Trolltinden 1426 moh

Eivind mellom Tvillingene

Mot toppen

-

Mot den laveste tvillingen og Lenangstindene

Like under toppen

Lanangstindene

Store Jægervasstinden

Garjelgaisa foran Tromsø fastland

Unge Norheim er fornøyd med å være på Tvillingtinden på en fantastisk dag

Retur fra toppen

Torvind blir bestandig sendt ned først:)

-

Eivind følger på

Fantastiske omgivelser

Sporene ned renna

-

-

-

-

-

Trollvasstinden

Østre Balggesvarri er en av toppene i Lyngsalpene som neppe tiltrekker seg så mange besøkende med 13 km anmrasj og uten navn på kartet. Vi gikk denne avsidesliggende Lyngentoppen sammen med den mer eksotiske Midtre Balggesvarri, østre topp 1427 moh som blir kalt for Klokketårnene. Her er turbeskrivelsen fra denne lange turen i Lyngen.

Bilder og turbeskrivelse

Store Russetinden med sine 1405 ruvende høydemeter et kjent landemerke på Nordkjosbotn. Store Russetinden er en spennende topptur , både på ski og til fots med nydelig utsikt fra toppen. Med ca 0 meter anmarsj er dette en av de raskeste 1400 høydemeterne man kan gå i Troms. Her er turbeskrivelsen fra turen min til Store Russetinden.

Fra Nordkjosbotn svinger du inn mot vekta, derfra kjører du litt over 1 km mot Storsteinnes etter “gammelveien”, kjør opp mot Skytterbanen, der er det mulig å parkere noen biler ved undergangen til E6. Fra Tromsø tar kjøreturen ca 1 time.

Gå noen hundre meter vestover langs E6 til du kommer til Bukteleven. Følg den glisne østsiden av elva oppover til ca 300 moh(Eventuelt elva om man besøker toppen tidlig på sesongen), der dreide vi litt østover for å unngå de bratteste partiene som består av mye berg mot vest i skardet, i dette området er det spesielt populært med snøskred.  Det er ca 30 grader på det bratteste opp mot 800 moh, men store deler av turen opp går i utløpsområde for snøskred. Oppe på 800 moh blir det slakere den neste knappe kilometeren før man dreier rett øst og starter på det fine topphenget på til Russetinden som er 30-35 grader bratt i 400 høydemetere. På turen opp topphenget kan man beundre de spisse Markenestindan som har samme utgangspunkt som Store Russetinden.

Ca 20 meter under toppen går man ut på ryggen fra sørvest for å komme seg helt opp til varden som har en fin postkasse og gjestebok med lærperm. På hardt føre kan det være greit å ha med seg stegjern og isøks, men som regel kommer man seg helt opp på toppen med skiene på beinan. Utsikten fra toppen mot Balsfjorden, og de mange litt ukjente toppene midt mellom Tamokdalen og Nordkjosbotn er top notch!

Med sitt vestvendte toppheng og nordvendte start er Russetinden godt egnet som en vårskitur på sløsj uten å måtte bære skiene alt for langt. Tidsforbruk i greit tempo mellom 3 og 4 timer opp og ned.

Store Russetinden fra E8

Ruteforslag

Russetinden fra vekta

Fra starten fra E6

Bukteelva som bærer preg av skredaktivitet

Eirik Heim foran Russetinden

-

-

Grei utsikt tidlig på turen

Oppe på ca 800 moh og det litt slakere partiet. Man kan se topphenget bak til venstre

De spisse Markenestindan

Topphenget

-

-

-

Toppen i midten

I en grusom vind ca 200 meter under toppen

Like under ryggen til toppen

På ryggen. Pga skikkelig "hold-deg-fast-vind" ble skiene igjen like under ryggen

Mot Piggtinden, Storvasstinden og Rieppetinden

Her hadde vi nok stått på toppbildet om det ikke var for vind...

Istedenfor måtte vi ta et standard "foran varden bilde"

Unge Heim holder på å blåse ned i Russedalen

I topphenget

-

Heim jr koser seg i litt vindpåvirket pudder i topphnget

-

-