Forholtfjellet 1467 moh

Forholtfjellet er en Lyngentopp som neppe har mange besøkende, toppen er kanskje mest for spesielt interesserte. Toppen er krevende med en god anmarsj og særdeles mye løs stein om sommeren og drøye 1000 meter i terreng godt på 35 grader eller brattere om vinteren. Vi gikk toppen i en dobbel sammen med Forholttinden med start fra Forneset. Her er turbeskrivelsen fra turen vår til Forholttinden og Forholtfjellet. Fortsett å lese «Forholtfjellet 1467 moh»

Forholttinden 1469 moh

Forholttinden er en fantastisk utsiktstopp ved Kjosen, men pga av sin beliggenhet har den ikke så mange besøk. Dog er det en del «ekstremkjørere» som bruker å kjøre den nordvendte renna mellom Rødbergtinden og Forholttinden, men uten å være på toppen. Vi gikk Forholttinden og Forholtfjellet i samme turen. Her er turbeskrivelsen fra turen vår til Forholttinden og Forholtfjellet. Fortsett å lese «Forholttinden 1469 moh»

Østre Lakselvtinden 1281 moh

Østre Lakselvtinden er ikke det mest vanlige turmålet blandt de fantastiske Lakselvtinden, men toppen byr på fin skikjøring, bratte snøbakker og litt lett tinderangling langs egga. Her er turbeskrivelsen fra turen vår til Østre Lakselvtinden. Fortsett å lese «Østre Lakselvtinden 1281 moh»

Nordre Jægervasstinden 1235 moh

Nordre Jægervasstinden eller Elizabethtinden som førstegangsbestiger Elizabeth Main kalte toppen for i 1898, er en lite besøkt Lyngentopp. Nordre Jægervasstinden er en nokså krevende topp, med en luftig egg og mye klyving. Her er turbeskrivelsen fra en fantastisk tur til Nordre Jægervasstinden. Fortsett å lese «Nordre Jægervasstinden 1235 moh»

Vestre Balggesvarri >1560 moh

Vestre Balggesvarri er en lite besøkt topp på Lyngenhalvøya. Vestre Balggesvarri byr på muligheten for nesten 1000 høydemeters nedkjøring i en 45 graders bratt renne ned mot Goverdalen, men i stekende sol og start kl 1230 ble den vestvendte renna uaktell, og vi gikk isteden via Balggesvarri sin 1627 topp, med litt tinderangling langs ryggen mellom toppene og fin skikjøring ned i skardet mellom toppene. Også denne ruten gav bratt skikjøring- men litt mindre utsatt en i «solrenna» i vest. Her er turbeskrivelsen fra en fantastisk topptur på ski.

Fortsett å lese «Vestre Balggesvarri >1560 moh»

Nallangaisi 1595 moh

Nallangaisi er en av de virkelige kremtoppene på Lyngenhalvøya. Tidligere har jeg gått Nallangaisi fra vest, mens jeg denne gangen kombinerte Nallagaisi med Sfinxen og gikk den fra sør. Her er turbeskrivelsen fra turen min til Nallangaisi og Sfinxen.

 

Nallangaisi og Sfinxen har to potensielle startsteder, Steindalen eller Ellendalen- for å unngå Steindalsbreen gikk vi for alternativet opp Ellendalen, begge alternativene gir en tur på rundt 1 mil. Parkeringen er ved grustaket på sørsiden av Ellendalselva. Her starter også anleggsveien man følger i starten.

 

At Ellendalen har blitt utbygd med et grusomt stygt småkraftverk , har en positiv side for turgåerne i området, den kronglete skogen har blitt byttet ut med en bred anleggsvei som man kan følge noen kilometer inn Ellendalen. Etter at anleggsveien tar slutt er det greit å holde litt høyde på sørsiden av Ellendalselva til du kommer deg  gjennom skogen. Vel gjennom skogen holdt vi oss i bunnen av dalen videre innover mot Sfinxen.

 

Ellendalen er lettgått opp mot ca 600 moh, herfra starter stigningen opp mot skardet mellom Imagaisi og Sfinxen på 1055 moh, her er det rundt 30 grader bratt opp mot skardet. Det ser fristende ut å starte stigningen opp mot Sfinxen før du kommer til skardet, men det enkleste er å gå til skardet før man starter på sørryggen til Sfinxen. Videre er det greit å holde seg litt øst for ryggen opp en snøbakke før man starter på egga.

 

Den luftige egga består av ca 100 høydemeter tinderanglig opp mot toppen, ca i midten av ryggen er det et bratt parti på ca 10 høydemeter som krever klyving, Normalt sett skal stegjern og isøks være tilstrekkelig for å bestige Sfinxen. Vi var på toppen etter ca 4 timer i ganske rolig tempo. På toppen er det en liten varde og det er fin utsikt mot Lakselvtindene, Balggesvari, Imagaisi, Ellendalstinden og den imponerende naboen Nallangaisi som var vårt neste turmål.

 

Vi returnerte ned langs egga før vi tok på oss skiene igjen og kjørte i retning av Nallangaisi, en stor skavel på Steindalsbreen gjorde at vi fikk oss noen ekstra høydemeter på den kilometeren det er mellom Sfinxen og Nallangaisi. På ca 1000 moh satt resten igjen skiene, mens jeg tok skiene på sekken et stykke videre oppover. Fra Steindalsbreen er det ca 45 graders stigning i gjennomsnitt opp de 600 høydemeterne til toppen, i starten er det ca 40 grader, men sørsiden til Nallangaisi reiser seg etterhvert som du kommer høyere i siden. Vi startet stigningen i en bred snørenne som vi fulgte opp til litt over 1400 moh, skiene mine ble satt igjen her. Derfra måtte vi traversere vestover i sørsiden til Nallangaisi for å komme oss inn på egga etter en hammer på ca 1500 moh.

 

Etter en noe bratt travers på småsløsjy snø kom vi oss opp på egga fra vest på ca 1520 moh. På egga var det to korte partier som krevde litt klyving før vi var på toppen av en av Lyngens råeste topper. Denne ruten her var mye enklere en ruta fra vest som jeg og Bjørn gikk for noen år siden. På toppen er det rå utsikt mot det meste av topper på den sørlige delen av Lyngenhalvøya. Vi var på toppen etter ca 6 og en halv time.

 

Returen gikk etter samme rute, i den sørvendte siden begynte det å rase litt rundt oss på returen og skikjøringen i våt og supertung snø var strengt tatt ikke allverden. Nede på breen måtte fellene på igjen opp mot skardet mellom Sfinxen og Imagaisi igjen. En kjip etappe på ca 100 høydemeter ble gjennomført og det som kunne vært en fin nedkjøring fra skardet ble desverre nesten staking på sugeføret vi hadde. Vi staket oss ned Ellendalen og vi fikk beholdt skiene på til vi nesten var nede med parkeringen igjen. Fra de to moreneryggene som er der skogen starter , er det greit å holde litt høyde ned mot vannverket, ca 30 høydemeter over elva gir en mindre kronglete retur.

 

Totalt brukte vi 9 timer og 5 minutter på turen.

Bilder fra turen

 

Goverdalstinden 1429 moh

Goverdalstinden er av de «ukjente» toppene som utgjør Lakselvtindene. Goverdalstinden har ikke navn på kartet, men er punkt 1429 like nord for Imbodentinden(punkt 1565) Goverdalstinden er ikke teknisk vanskelig, men man må gå over Goverdalsbreen som har en del sprekker, og de siste ca 250 høydemeterne går i snøbakke på ca 45 grader. Her er turbeskrivelsen fra turen vår til Goverdalstinden- inkludert et mislykket forsøk på å nå Sagbladet sin topp. Fortsett å lese «Goverdalstinden 1429 moh»

Piggtinden 1505 moh

Piggtinden er kanskje fylkets mest kjente topp etter Petter Wessel Zappfe sin beretninger om sine 4 forsøk på å nå Piggtinden i «Fire korstog til Piggtind” fra boken Barske Glæder. Piggtinden ble vinterbesteget for første gang så sent som 1971. Tidligere har jeg vært på Piggtinden på sommeren, men en vinterbestigning har stått høyt på ønskelista mi de siste årene. Her er turbeskrivelsen fra turen vår til Piggtinden.

 

Startstedet ved brua i den knappe svingen mellom Fjellås og Heimdal ligger ca 5 kilometer fra krysset på E8 på Seljelva. ved startstedet er det en parkeringsplass.

 

Anmarsjen er ca den samme som om sommeren, fra broen følger man en skogsvei etter Storelva mot noen reingjerderer. Etterhvert fortsetter man inn Piggtindskardet på nordsiden av elva. Om vinteren er det ofte scooterspor her. Inn mot Piggtindkardet er det ca 6 kilometers gange, mens man tar ca 500 høydemeter i slak stigning på veien. Den lettgåtte anmarsjen brukte vi ca 1.5 time på i rolig tempo.

 

Fra Piggtindskardet begynte vi sånn smått å ta høyde i en bred renne opp tsørflanken til Piggtinden. I starten er det ca 35 grader bratt, men det blir brattere etterhvert. Den lange flanken på ca 800 høydemeter har i følge NGI sine glimrende snøskredkart en snittstigning på tett opptil 40 grader. Vi måtte av med skiene ganske tidlig i flanken og det føltes ut som en evighet mens vi trakket 100 skritt hver med gørrtung sekk opp den lange bakken mot klatredelen på Piggtinden på ca 1440 moh. Etter ca 3timer og 45 minutter var vi oppe med starten av klatringen.

 

På vinteren er det vanskelig for førstemann som skal opp å sette noe særlig med sikringer, så Signar meldte seg frivilillig til å gå først opp det bratte partiet som kanskje er 40 høydemeter med snittstigning på ca 60 grader. Signar fant et rappellfeste ,som vi brukte som sikring på topptauet jeg og Coni klatret på. Det er sånn «relativt» greit å komme seg opp med stegjern og 2 isøkser, men på returen er en rappell absolutt å foretrekke. Over klatringen er det et ganske stort platå med 100 meter spasering til varden.

 

Utsikten fra toppen er meget bra, med utsikt mot store deler av den sørlige delen av Lyngenhalvøya , toppene rundt Balsfjorden og Tamokdalen. Vi brukte ca 4.5 timer til toppen. På returen brukte vi et eksisterende rappellfeste for rappellen, det holdt akkurat med 2 x 60 meterstau.

 

Returen fra skiparkeringen på ca 1440 moh og ned til Piggtindskardet var bortimot årsbeste- med perfekt sløsj i ca 800 høydemeter med en snitthelling på tett under 40 grader var dette en høydare. Resten av returen gikk stortsett etter scooterspor for å slippe unna den etterhvert råtne snøen i lavlandet. Vi startet nedkjøring litt før 1300, da var den nederst snøen begynt å bli så våt at vi klarte å løsne den ut med skikutt, så det er greit med en alpin start på Piggtinden.

 

Totalt er turen på ca 18 kilometer og 1500 høydemeter. Vi brukte litt under 6.5 timer totalt på turen.

 

Foto Signar Andre Nilsen og Kent Hugo Norheim

Piggtinden
-
Ruten vi gikk
Piggtinden fra start
-
Piggtinden
Piggtindens sørflanke
Zoom på toppen
Fra Piggtindskardet
Toppen
-
-
-
Signar i midten av verdens lengste bakke
Coni på egga
-
-
-
-

 

Sigbar i det bratteste partiet
-
-
-
Coni på tur opp
Ned
-
Signar og Coni like under toppen
Signar ser på østtoppen
Kent Hugo på toppen
Store Lakselvtinden i midten
-
Returen
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Toppen
Signar koser seg
-
-
-
Piggtinden på returen

Bredalsfjellet 1538 moh

Bredalsfjellet er en av de ukjente gigantene på Lyngenhalvøya, og er en lang tur på nesten 3 mil. Bredalsfjellet har en fantastisk utsikt og 700 høydemeter med bratt skikjøring som gjør at den lange anmarsjen er verdt tiden ma bruker. Bredalsfjellet er også på listen over de 27 toppene over 1500 moh på Lyngenhalvøya. Her er turbeskrivelsen fra Bredalsfjellet.

Fortsett å lese «Bredalsfjellet 1538 moh»