Pollfjellet som ligger ved Furuflaten sentrum er vel mest kjent for en elendig tunnel som ble bygget på starten av 80-tallet p.g.a. stor rasfare både sommer og vinter. Pollfjellet er en av de best egnede Lyngenfjellene sommerstid med lite løs stein. Pollfjellet krevde 14 menneskeliv i et stort fjellskred for drøye 200 år siden, da et av de største fjellskredene i Norge etter istinden forårsaket tre tsunamier som feide med seg det meste i området. Her er turbeskrivelsen fra turen min til Pollfjellet.

Startstedet Furuflaten ligger ca 1 time og 30  minutt fra Tromsø med fullklaff med ferger, og noe lengre unna som biltur. Vi kjørte opp til et boligområde på nordsiden av elva. Der fant vi “parkering” i forbindelse med lysløypa som blir flittig brukt av lokalbefolkningen til å mosjonere i.

Den første knappe kilometeren inn mot Trangen fulgte vi lysløypa inn Lyngsdalen. På østsiden av den lille bekken ved Trangen går det god sti gjennom den tette og bratte skogen, noe som gjør turen gjennom skogen til en fornøyelse. På ca 500 moh dreier stien vestover,  etter noen hundre meter etter stien startet vi på stigningen opp mot toppen langs sørryggen til Pollfjellet. Startetn av ryggen er stortsett gress/ lyng før det etterhvert blir mer og mer stein.

Opp mot litt i overkant av 1000 moh er det jevn, bratt stigning før det flater ut den siste knappe kilometeren mot toppen. Vi fikk oss noen få bonushøydemeter på ca 1100 moh, før den siste bakken mot stoppen startet da vi måtte gå ned fra en rygg. Vi var oppe på toppen etter drøye 3 timer i særdeles rolig tempo. På toppen av Pollfjellet er det en stor varde og en gjennomvåt gjestebok og en fabelaktig utsikt mot bl.a Nallangaisi, Jihekkevarri, Kveita, Gaskajiehkichokka , Daltinden, Rundfjellet og mange andre spennende Lyngenfjell, samt de litt mindre eksotiske toppene på østsiden av Storfjorden.

Pollfjellet er et veldig greit Lyngenfjell å gå om sommeren, med lite løs stein i forhold til mange av nabotoppene. Tur/retur brukte vi litt i underkant av 6 timer i rolig tempo med gode pauser underveis, i et nydelig Oktobervær.

Pollfjellet i slutten av Mars

Rute

Pollfjellet

Gode fasiliteter i starten av turen

PÅ høyresiden av bekkedalen går det god en sti

Det gjør det ikke på venstresiden som vi forsøkte først:)

Her har vi funnet stien og alt ble så mye lettere

Stortsett over skogen

-

Her er vi på stien vi fulgte noen hundre meter vestover etter vi var kommet over skogen

-

Gaskajiehkkechokka foran Kveita

Jiehkkevarri

Konrad tar en pust i bakken foran Troms fylkets tak

-

Ryggen vi fulgte

Konrad foran Lyngsdalen

-

Toppen

Greit Oktobervær

-

Konrad like under toppen

Den flotte varden på toppen

Nallangaisi er fantastisk!

Sultinden foran Sofiatindens to topper, med Trollvasstinden til høyre og vestre Isskardtinden til venstre

Konrad på toppen av Pollfjellet

Rødbergtinden

Hesteskoen med Goalsevarre

Rundfjellet

Furuflaten sentrum

-

Nordre Vaggastinden er en krevende topp i et område med ikke så alt for mye toppturaktivitet på Lyngenhalvøya. Nordre Vaggastinden er en topp man burde ha med seg et tau og litt sikringsmidler. Vi gikk Nordre Vaggastinden sammen med Massiv mellom Vaggasblåisene 1175 i en tur på ca 11 kilometer og 1600 høydemeter. Her er turbeskrivelsen fra turen til Massiv mellom Vaggasblåisene og Nordre Vaggastinden.

Turbeskrivelse

Massiv mellom Vaggasblåisene 1175 er en forholdsvis enkel topp i Lyngenmålestokk med en noe lang anmarsj om man ikke har båtskyss. Vi kombinerte denne navneløse toppen med den litt mer krevende Nordre Vaggastinden i en dobbeltopptur i dette området med lite toppturaktivitet. Her er turbeskrivelsen fra denne spennende Lyngenturen.

Det beste alternativet for denne turen er å få båtskyss fra Koppangen til Vakkasjarga, alternativet er en tur på ca 30 kilometer fra Nordlenangnen. Vi fikk båtskyss hos Hans Otto Larsen og samtidig muligheten til å oppleve den fantastiske østsiden av Lyngenhalvøya på nært hold fra båt for første gang for min del. Turen fra Tromsø til Koppangen tar ca 1 time og 30 minutter om man tar Ullsfjordferga.

Båtturen fra Koppangen tok ca 20 minutter og på den turen fikk vi studert østsidens av Lyngen sine fantastiske tinder og det grønne vannet fra Strupbreen i Strupen, samt ruter til mange av de utilgjengelige toppene på Lyngens østside. Vi ble satt i land ved Vakkansjarga i en liten vik som neppe har alt for mye menneskeaktivitet.

Starten av turen gikk i tett skog på sørsiden av Vakkasjohka før vi etter et noen hundre meter kom inn på noen dyretråkk før det flatet ut videre inn mot moreneryggen til Austre Vaggasblåisen. Opp mot moreneryggen var det ikke overraskende mye stein, men det var enda snøfelt vi kunne følge opp på moreneryggen. Fra moreneryggen måtte vi gå en liten travers i et bratt snøfelt før vi kom opp på Austre Vaggasblåisen.

Austre Vaggasblåisen viste seg å være en snill isbre uten sprekker, så turen over breen gikk uten tau. På noen steiner på isbreen la vi igjen klatre/breutstyret før vi begynte på  den bratte bakken opp mot skardet som skiller austre og vestre Vaggasblåisen. De siste ca 100 høydemeterne opp til skardet som skiller Austre og Vestre Vaggasblåisen var bratt, kanskje bortimot 40 grader på det bratteste. På bløt sommersnø gikk det greit å gå med bare isøks opp. Oppe i skardet var det fast steinur de siste par hundre høydemeterne mot toppen. På toppen var det en liten varde og fantastisk utsikt mot alle de spisse tindene i nærheten.

Returen gikk ned mot skardet og litt aking ned mot flaten på Austre Vaggasblåisen. På breen var vi på ca 650 moh før vi startet på anøbakken opp mot skardet mellom Store Vaggastinden og Nordre Vaggastinden var også ca like bratt som skardet på dagens første topp. Den siste biten opp mot skardet gikk i særdeles løs stein/grus. Oppe i skardet satt vi igjen stegjern og isøks før vi kledde på oss klatreselene.

I starten var den et ca 350 meter lange eggen grei å gå med litt klyving og lett klatring. Det skal sies at denne toppen ikke er noe for deg som har antyning til høydeskrekk… Etter ca 100 meter på eggen møtte vi et svaparti på noen meter som vi på den grove Lyngenstein gikk usikret på det tørre føret før vi kom til turens crux som var noen bratte hødemeter vi klatret opp i en liten svakhet i fjellet. Her ledet Eivind an med tau. Etter turens crux var det stortsett lett klyving langs den utsatte eggen før vi var på toppen av Nordre Vaggastinden.

På toppen av Nordre Vaggastinden var det en liten varde og litt dårligere utsikt enn på dagens første topp da Store Vaggastinden ødela utsikten sørover, uten at det ødela gleden av å ha kommet seg opp på Nordre Vaggastinden. Ned fulgte vi samme ruten langs eggen. Nede i skarde ble det noen hundre høydemeter med aking på goretexbuksa før vi kom til et bratt parti på ca 500 moh. Her er det mulig å gå nordover for å komme seg ned. Resten av returen gikk etter samme ruten som da vi gikk opp.

Totalt brukte vi ca 7 timer på denne turen på ca 11 kilometer og ca 1600 moh.

1175

Rute

Nordre Vaggastinden fra Nordlenangsbotn

Nordre Vaggastinden fra Spåknes

Lenangstindene og Koppangsbreen fra starten av båtturen

Strupen

Støvelen

Renna eieren av Lyngen Lodge kom ned på ski for noen år siden

Store Reindalstinden

Vakkasnjarga

Stranda på Vakkasnjarga med utsikt mot Uløya

Nordre Vaggastinden i midten

Relativt tett skog i starten

Vakkasjohka

På ca 200 moh flatet det ut og vi fant dyretråkk vi kunne følge

Nordre Vaggastinden i midten og renna vi gikk ned

Nordre Vaggastinden

-

Et lite vatn på ca 300 moh

ydelig farge på Vaggasvatnet

På moreneryggen før vi kom inn på Auste Vaggasblåisen

Dagens førrste turmål

Eivind Smeland foran 1175

Nordre Vaggastinden. På bildet var turens crux det bratte opptaket tidlig på eggen

En del fine pausesteiner på breen

Nordre Vaggastinden

På tur opp til skardet som skiller austre og vester Vaggasblåisen

Steinur fra skardet til toppen

Eivind leker seg litt i fast Lyngenstein

Reindalstinden foran Støvelfjellet

Eivind like før toppan av 1175 med to av Vaggastindene bak

Noen av de spennende toppene i Nordlenangen. Nordausttinden fremst, Stortinden, Hattetinden, Tverrbakktinden, Storurdtinden

Nordre Vaggastinden fra toppen

Eivind på toppen av 1175

Eivind ser mot toppene sørover på Lyngenhalvøya

Ned mot skardet mellom isbreene

På breen med Nordre Vaggastinden foran

Like under skardet mellom nordre og store Vaggastinden

1175

Uløya

Mot toppen

I starten av eggen

.

-

.

Eivind under turens crux

Svapartiet på eggen

På jakt etter en plass å komme opp

Noen meter til vesntre fant vi løsningen

Toppen

Eggen ned mot skardet

-

-

-

Ned mot start

Store Vaggastinden

På toppen med utsikt mot Nordlenangen

-

-

-

Nede i skardet

Snøbakken ned mot start

Nordre Vaggastinden

.

Et syn Robinson Cruise nok kunne tenkt seg. Her kommer Hans Otto for å hente oss etter 7 fantastiske timer i Lyngen

Istinden er en fantastisk skitopp i Lyngen og noen mener at toppen har Lyngens beste utsikt, noe som neppe er langt unna sannheten. Toppen er svært skredutsatt og sørvendt,noe som krever trygge snøforhold for en vinterbestigning. Istinden er som naboen Store Kjostinden en fantastisk vårskitur, men husk tidlig start før sola rekker å varme den skredutsatte sørsiden under toppen. Her er turbeskrivelsen fra en av de beste skifjellene i Lyngen.

Startstedet ved rassikringene i Storurda eller ura ligger noen kilometer fra Lyngseidet, fra Tromsø tar kjøreturen litt i overkant av en time med ferga. Det er mange parkeringsplasser i forbindelse med rassikringene i urda.

I Starten på en vår/sommertur er det greit å følge ryggen til rassikringene så lenge de varer før man på våren/sommeren kan om man er heldig finne en slags sti opp mot starten av ura på 560 moh. Det er iallefall greit å følge de områdene med lyng, da all steinen i hele ura er løs. Opp ura er det noen korte partier som er 30 grader, men på en vintertur er hele turen i terreng der det kan gå skred. Vel oppe på 560 moh er det bare å kle på seg skiene å kose seg videre opp mot ca 1000 moh i relativt overkommelig terreng, noen kortere partier med 30 grader. Fra ca 1000 moh og hele veien til toppen er det godt over 30 grader, i starten er det like over 30 grader før det blir brattere og brattere, den siste biten opp mot toppen er på ca 40 grader.

Fra skiene kommer på er ruten opp mot Urdkjerringa selvforklarende, vi gikk en stor snøbakke mellom Urdkjerringa og et stort berg rett under toppen av Istinden. Når du kommer litt opp her begynner det å bli ugunstig å bli tatt av ras da du vil suse ned en bergside på foten av Urdkjerringa. Når vi kom over berget på høyresiden vår begynte vi en skrå travers oppover ut mot en ryggformasjon i snøbakken som vi fulgte oppover. Etter å ha fulgt ryggen et stykke og fortsatt med en travers på skrå oppover og ut mot høyre, da kom vi i en renne som fører mot toppen. I toppen av renna var det noen store skavler, det fristet ikke så veldig å fortsette helt opp til toppen her, så etter å ha fulgt renna et stykke opp  gikk en smal og brattere renne ut mot høyre like under toppen. Denne renna førte oss rett på topplatået og det var heller ingen skavler her.

Oppe på toppen er det 360 grader panorama mot alle godbitene i Lyngen, og utsagnet om at Istinden er Lyngens beste utsiktstopp er ikke langt fra sannheten.

På returen fikk vi en del spennende skikjøring som absolutt svarte til forventningene.

Jeg gikk denne turen med Petter Bjørstad som satser på å gå alle 85 toppene i Norge med primærfaktor over 1000 meter.Totalt brukte vi ca 7 timer på turen

Toppen av Istinden fra veien

Rute

Rute

Baksiden av Istinden fra Massiv NØ av Isskardet

Istinden fra Kvalvikdalen

Ryggen til rassikringene er grei å følge i starten. Urdkjerringa ser sinnsyk ut fra veien...

Petter etter rassikringen med Kjostinden i bakgrunnen

Der det ikke er stein er det greit å gå

Etterhvert fikk vi se dagens turmål

Førsteklasses steinur den siste biten opp mot 560 moh der skiene kan taes på

Petter oppe på 560 moh med både Store Kjostinden og Istinden i bakgrunnen

Unge Norheim ser mot Lyngseidet

Med skiene på og Festningen foran oss

-

.

Gikk på venstresiden av berget i midten av bildet

Til å være på over 900 moh her er man ikke veldig langt unna havet

Her har Petter satt fra seg skiene mens jeg tok de på sekken

-

Fin stripe etter et fly på himmelen

Her er vi på tur opp mot en slags ryggformasjon under toppen

En vel ikke kjempemerkelig at det løsner noen ras her....

Opp mot toppen, hadde først tenkt å gå renna rett opp, men de store skavlene på ryggen gjorde at vi gikk ut av denne ranna og gikk for en liten renne litt lengre mot høyre

Her satt unge Norheim ifra seg skiene

Den siste biten av renna

Her er jeg oppe på fast fjell... ehh... løst fjell

En liten varde

Petter oppe på topplatået

Brevasstinden

Store Jægervasstinden

Store og Østre Lenangstinden

Mot Struptindene og Støvelfjellet

Mot Fornes

Store Kjostinden

Unge Norheim på toppen av Istinden

En del spreke fjell nordover

Petter banker snø av stegjernene før nedturen

.

-

Den siste bratte biten av renna

Klar for å kjøre ski ned Isitinden

.

.

-

-

-

Istinden

Kvalvikdalstinden er en fin skitopp som krever litt lett klatring etter en luftig egg om du vil på det høyeste punktet. Kvalvikdalstinden har ca 7 kilometer slak anmarsj før man starter på en skibakke på nesten 700 høydemeter i relativt bratt terreng. Kvalvikdalstinden er langt ifra Lyngens mest besøkte topp. Her er turbeskrivelsen fra Kvalvikdalstinden.

Startstedet ved en stall ved Øvergård i Lyngen ligger ca 1 time og 30 minutters kjøretur fra Tromsø om du tar Ullsfjordferga. Det er trimpostkasse ved Kvalvikhytta, så det er godt med parkeringsplasser her.

Fra startstedet følger man skogsvei en liten kilometer før man fortsetter etter god sti opp til Kvalvikhytta der du kan skrive deg inn i Trimpostkassen og gjøre nødvendige toalettbesøk før man går videre opp mot Kvalvikdalstinden. Etter hytta fulgte vi en sti ganske nærme elva, men på returen viste det seg at det ville vært mye enklere å fulgt en sti som gikk litt høyere. På turen langs elva fikk vi riktignok en mulighet til å studere den fine Dalfossen som kompensasjon for det litt dårlige rutevalget.

Etterhvert forsvant stien , samtidig åpnet dalen seg så det gikk greit å gå inn i retning av Rødbergskardet. Det var litt problematisk å finne et sted å krysse elva fra Kvalvikvatnet under vårflommen, men etterhvert fant vi ei snøbro som så såpass solid ut at vi torte å krysse den over den strie elva. Etter å ha krysset elva fortsatte vi i retning av breen som ligger mellom Kvalvikdalstinden og Kvalvikdalsfjellet. Det var en bratt bakke på i underkant av 200 moh før det flatet litt ut videre oppover. Mens vi gikk på breen var det stortsett under 30 grader hele tiden.

Lengre opp på breen gikk vi på venstresiden av en liten bergsknaus før vi siktet oss inn på den litt brattere renna som førte oss opp mot eggen til toppen. Renna var turens bratteste parti, og det var nok i overkant av 40 grader på slutten før vi kom oss opp på eggen. I starten så eggen særdeles luftig ut, men når vi startet å klatre viste det seg at det ikke var så ille likevel. Vi lagde en standplass like før den bratte starten av eggen. Det var to små opptak på eggen i løpet av taulengden før det ble såpass greit å gå at vi la ifra oss tauet og fortsatte den siste biten usikret.

På toppen var det en liten varde og top notch utsikt mot mange av Lyngenklassikerne.

Totalt brukte vi ca 7 timer på turen. Vi hadde med oss tau, litt sikringsmidler, stegjern og isøks på denne turen.

Lite spøsmålstegn til kartverket sin måling og høydekotene på denne toppen, vi var definitivt på en topp som var høyere en den som er merket som 1296 på kartet, og denne toppen var i den andre retningen av den som vi spaserte opp på som var punkt 1296

Kvalvikdalstinden fra Kvalvikdalen

Rute. Kartet av det høyeste punktet MÅ være feil....

Kvalvikdalstinden og Kvalvikdalsfjellet i vinter

Skogsveien fra starten

Kvalvikhytta som har en trimpostkasse og toalettfasiliteter

Kvalvidalstinden fra Kvalvikdalen

Dalfossen

Kvalvikdalstinden

Det begynte å bli litt vinter når vi nærmet oss toppen

Bredalsfjellet 1538 moh

Eivind på en av få gjennlevende snøbruer

Vi gikk opp mellom Kvalvikdalsfjellet og Kvalvikdalstinden

En bratt bakke opp mot breen før det ble litt slakere

Eivind ser opp mot skardet mellom Kvalvikdalsfjellet og Kvalvikdalstinden

Vi gikk til venstre for bergknausene som stakk opp gjennom breen

Festiningen, Urdkjerringa og Istinden

Sola like over det høyeste punktet på Kvalvikdalstinden

Vi gikk opp renna til venstre

Toppen av Kvalvikdalstinden

Eivind i den bratte renna mot eggen

Kvalvikdalstinden fra front

Mot toppen fra skardet

Eivind på tur opp eggen

Eivind oppe på eggen

Litt balansering på eggen

Eivind noen meter under toppen

Eivind på toppen Kvalvikdalstinden

Cola <3

Bredalsfjellet

Rypedalsvatnet foran Bredalsfjellet og Kveita

Kent Hugo studerer Forholttinden og Store Fornestinden

På tur ned eggen

-

-

Ned mot sørvest

Den relativt luftige oppen andre siden av skardet fra renna

Kvalvikdalsfjellet

De ca 7 kilometerne ned Kvalvikdalen

Massiv NØ av Isskardbreen er en ukjent Lyngentopp, som ligger like ved den mer kjente Trollvasstinden. Denne lite besøkte og navneløse toppen ved Isskardbreen er krevende med bratte bakker og en luftig egg den siste biten mot toppen. Her er turbeskrivelsen fra Massiv NØ av Isskardbreen.

Startstedet på turen vår var med den nedlagte butikken på Storsteinnes, da elva på våren ikke er så enkel å krysse. Senere på året kunne man nok gått fra Svensby eller etter Traktorveien opp til Trollvatnet. Vi fant god plass til bilen vår langs en vei på øversiden av veien. Fra Tromsø tar turen litt i overkant av 1 time med ferga.

Den første biten gikk etter god traktorvei før det etterhvert ble sti, mens den siste biten av de ca 3 kilometerne inn mot Dalbotnurda måtte gåes i skog og steinur. Med skiene på sekken var dette en tung anmarsj. På ca 260 moh i Dalbotnurda var det endelig på tide å kle på seg skiene. Den første kilometeren var i slakt terreng før det ble bratt opp mot Isskardbreen. Vi holdt helt til høyre for å komme oss opp brefallet. Opp mot breen var det bratt i ca 200 moh før det flatet ut når vi kom opp på breen.

Breen er forholdsvis snill, men siden vi hadde tau med brukte vi det mens vi krysset den i overkant av 2 kilometer lange Isskardbreen. De drøye 2 kilometerne opp mot innsteget til renna gikk i slak motbakke. Vi parkerte skiene på litt i overkant av 1000 moh før vi gikk den siste biten til fots. Under vårt besøk var det nok med isøks, men stegjern burde være med på en sånn tur.

I renna var det et litt skummelt parti der det vart lite snø som lå på sva, der måtte vi liste oss forbi før vi kunne gå resten av den ca 40 grader bratte renna. Oppe i skardet ble vi møtt av en fantastisk utsikt i midnattsol mot Stortinden, Tvillingtinden, Store Jægervasstinden og Store Lenangstinden m.m. Den ca 100 meter lange eggen var på enkelte steder luftig med stive randoneestøvler. Den siste biten mot toppen gikk på sva med lite feste for skiskoene, men det gikk en et loddrett stup ned på nordsiden som vi kunne holde oss fast i mens vi traverserte mot toppen. På toppen var det en stor varde og fantastisk utsikt mot mange av klassikerne i Lyngen.

På returen gikk vi stortsett samme rute som på turen opp, bare at vi holdt en litt lavere rute de siste 3 kilometerne med skiene på sekken for å slippe skogen og steinura.

Totalt brukte vi ca 7 timer på turen.

1272

Rute

Fra Istinden

Fra Sofiatinden 1237

Traktorveien fra Storsteinnes. Lille Isskardtinden til venstre med Trollvasstinden og Sofiatinden mot høyre

Etter den gode stien som etterhvert forsvant

Ikke like lett å gå her...

Etter ca 3 kilometer kunne vi kle på skiene

Inn mot Isskardet

Ned Isskardet

Opp brefallet

Oppe på breen

Vannet på breen

Iskardet

Sofiatinden 1237

Eivind peker ut ruten til Brevastinden med dagens turmål foran seg

Istinden og Urdkjerringa

Brevasstinden

Trollvasstinden fra en uvanlig vinkel

Innsteget på renna

Like før vi parkerte skiene

I starten av renna

Ned mot partiet der vi måtte være forsiktig

Eivind lister seg opp

Like før eggen

Eivind på eggen

Toppen

Eivind like under toppen

Det luftige siste partiet mot toppen

En fornøyd Eivind på toppen

Kent Hugo på toppen

På returen

Midnattsol over Stortinden

Eivind på returen

Med Trollvasstinden i bakgrunnen

Litt skikjøring i midten av Juni

Nede av breen

En siste titt på toppen

Eivind i Isskardet

Ned brefallet

Kjørebilde

Bommet litt på Eivind på dette bildet

Store Fornestinden i midnattsol

Midnattsol i Stortinddalen

Kvasstindfjellet er en av Lyngens bortgjemte fjell og er vel en topp som ikke har så alt for mange besøk. Kvasstindfjellet er en grei skitopp for de som liker skifjell med over 10 kilometers anmarsj. Kvasstindfjellet er i Lyngenmålestokk en enkel topptur, og om man er litt sta kan man ha skiene med helt til topps. Vi gikk Kvasstindfjellet sammen med Massiv V av Vestre Vaggasblåisen på en 10,5 timers tur på ca 25 kilometer og 1700 moh.

-

-

Bilder og turbeskrivelse:

Kvasstindfjellets fantastiske skibakke

Massiv V av vestre Vaggasblåisen er en topp med få eller ingen besøk på Lyngenhalvøya. Med godt over 10 kilometers anmarsj og uten navn er dette neppe en topp som får den vanlige mannen i gata til å gå av hengslene. Toppen var også relativt vanskelig på ruten vi gikk opp, med bratte snørenner, noen opptak og en luftig egg. Vi gikk 1178 Vaggasblåisen sammen med Kvasstindfjellet i en 10.5 timers tur på ca 25 kilometer og ca 1700 moh. Her er turbeskrivelsen.-

-

Startstedet ved veiens ende inn mot Nord Lenangen ligger 34 kilometer fra fergeleiet på Svensby. Fra Tromsø må du regne med å bruke ca 1,5 time med fullklaff med Ullsfjordferga. Ved veiens ende er det parkeringsplass med plass til en god del biler.

-

I starten av turen fulgte vi scooterløypa eller restene av scooterløypa etter det snøsmeltevennlige været som har vært i det siste inn de 5 flate kilometerne inn mot Nordlenangsbotn før vi etterhvert begynte å ta litt høyde opp mot Raudtinddalen. Etter ca 8 kilometer gange var vi litt forbi Nedre Raudtindvatnet og var klar for lunch på 300 moh etter 2 timer på tur. Etter lunchen begynte vi å ta litt mere høyde og de neste litt i overkant av 3 kilometerne førte oss opp på litt over 700 moh i en lang travers forbi Kvasstindfjellet og mot 1178 toppen vi skulle besøke.

-

Vi beholdt skiene på opp mot starten av renna på litt i overkant av 800 moh i en bratt snøbakke før vi parkerte skiene og byttet til stegjern og isøks. Uten sikt var det vanskelig å velge renne, vi prøvde å bruke gps’n til å finne riktig renne, men det var ikke så lett. Renna vi valgte ut hadde et isparti i starten,så vi måtte gå ca 70 meter i en annen renne før vi traverserte over i den renna vi hadde valgt ut. Renna førte oss på eggen i en lang ca 45 grader bratt snøbakke, bare avbrutt av noen få partier der det stakk litt stein opp av snøen.

-

Oppe på eggen trodde vi at vi var like under toppen, noe som skulle vise seg å være feil. I starten av eggen fikk vi et lite opptak før vi kom opp å så at det var minst to “topper” som var høryere en den vi var på og i følge gps’en var det 80 meter til toppen. Eggen var smal og luftig, en plass måtte vi ake oss overskrevs over eggen. Den siste biten opp til toppen hadde lite snø, så det var litt arbeid for å finne gode tak med isøksa før vi endelig kunne juble for å ha besteget denne toppen. Kanskje var dette det første besøket her? Ingen varde på den lille toppen som bare hadde plass til en av oss i gangen.

-

På returen valgte vi en renne som vi ikke så som spesielt fristende på turen opp p.g.a. noen ispartier ved innsteget. Men den kom opp like ved toppen og ar vel på ingen måter værre en renna vi gikk opp. Også denne renna var ca 45 grader. Nede ved skiene holdt vi omtrent samme rute som når vi gikk opp rundt Kvasstindfjellet. Vi var nede på 637 moh før vi kledde på skifellene igjen og startet på turen til dagens skimessige høydepunkt.

-

De første i underkant av 200 høydemeterne var i slak stigning før vi startet på den fine skibakken opp mot toppen. Den brede renna på ca 300 moh var i overkant av 35 grader bratt og inneholdt pudder som nådde oss over knærne. Med kladdende skifeller ble det etterhvert gamping i snøbakke til fots med skiene på sekken. Oppe på ryggen var det forholdsvis enkel spasering til toppen av Kvasstindfjellet. Vi satt en god halvtime på toppen å ventet på at det skulle lette, men etterhvert ble det såpass kaldt at vi ikke giddet å vente lengre.

-

Skibakken var akkurat så bra som forventet, og vi hadde det riktig så trivelig ned denne bakken. Kanskje toppen må med i en bok om gode skifjell med over 10 milometers anmarsj? Nede fra Kvasstindfjellet holdt vi litt høyde rundt Kvasstinden før vi fulgte ca samme løype som på turen opp. Nede med Nordlenangsbotn lettet været og det var storsett helt blå himmel resten av turen…

1178 med zoom fra Kvasstindfjellet

Rute

Rute

Snart sesongavslutning på skisesongen i Nord Lenangen

ETter ca 3 kilometer ser vi Kvasstinden

Starter snart på Raudtinddalen

Tilbake mot start

Eivind i Raudtinddalen. Dagens andre topp sees bak til venstre. Bare ca 4 kilometer igjen til første toppen nå:)

En rygg ned fra 1178 vi måtte runde

I en bratt travers før renna til 1178

Raudtinddalen

STort utvalg av renner, uten sikt viste det seg at det ikke var så lett å velge riktig. Vi gikk for den til høyre, med overgang til nr2 fra høyre etter 70 meter. Kom ned den til venstre for Eivind

Antydning til at været skal lette

I renna

Bytting av renne her

LItt vanskeligere når det er lite snø i rennene

I 45 grader bratte renner er ikke stein favoritten...

Oppe på eggen. Like i underkant av 100 meter igjen til toppen nå

På tur opp på eggen

Eggen mot sør

Eivind klatrer litt for å komme seg på eggen

Den særdeles luftige eggen, kanskje like greit med begrenset sikt

Her aker Eivind seg over et smalt parti

En liten travers i siden før toppen som er like bak Eivind nå

Under toppen

På toppen som var så liten at man måtte sette overskrevs på den...

På returen, vi vurderer å ta en annen renne ned

Ned renna som fristet oss mer enn den vi kom opp

Retur i den nye renna, som nok ville vært et bedre valg å gå opp tiltross for noen ispartier i starten

-

-

Bestndig arti med en kant i renna som gjør at man ikje ser videre nedover

Men det gikk bra. Her er skiene på og den bratte traversen ned mot oppstigningen til Kvasstindfjellet

PÅ tur opp mot Kvasstindfjellet. Var nede på 638 moh før vi startet på stigningen som tilsvarer en liten tur på Rødtinden

Den fantastiske skibakken opp til toppen

I starten av den 300 høydemeter lange skibakken på gjennomsnittstigning på litt over 35 grader

Med 30 cm pudder og skifeller som kladdet ble denne bakken etterhvert utført uten ski

Nedover denne for dagen fantastiske skibakken

Oppe på ryggen som var noe bredere enn på dagens første topp

Dagens første topp

Med litt mer zoom

Toppbildet med Vaggastinden bak øksa

Klar for turens høydepunkt

Eivind koser seg i starten av renna

-

-

Skibakken vår

Det begynte å lysne litt for sent under dagens tur

Eivind kjører ned med Storgalten og Storurdtinden i bakgrunnen

Nord- Fugløya

Tverrbakktinden som er den høyeste toppen i Nord Lenangen

Store Vaggastinden 1400 og Nordre Vaggastinden 1092

Kvasstinden med Raudtinddalen og toppene vi var på

Nord Lenangen

Gaskajiehkicohkka eller Mellombrefjellet er et litt ukjent Lyngenfjell. Etter 6,5 kilometer er du på 140 moh, så det er vel ikke akkurat førstevalget blandt skikjørerne. De siste 2 kilometerne med anmarsj blir brattere, spesielt delen opp til breen er bratt, renna som fører til toppen er  over 45 grader. Her er turbeskrivelsen fra turen vår til Gaskajiehkicohkka.-

-

Startstedet Furuflaten ligger ca 1 time og 30  minutt fra Tromsø med fullklaff med ferger og noe lengre unna som biltur. Vi kjørte opp til et boligområde på nordsiden av elva. Der fant vi parkering i forbindelse med lysløypa.

-

I starten fulgte vi lysløypa på nordsiden av Lyngsdalselva i veldig slakt terreng i 6,5 kilometer. Stykket opp til Varas som er den vanlige ruten til Daltinden (ca 5 kilometer) er sterkt trafikkert om vinteren, så her skal det godt gjøre at du ikke har gode spor å gå etter. Vi krysset elva like før Varas og fortsatte på sørsiden av Lyngsdalselva videre opp mot Dalbotn. I Dalbotn hadde våren tatt godt tak, så det var ikke så lett å finne et egnet sted for å krysse elva igjen, men vi fant noen få snøbroer i Dalbotn vi kunne bruke til å krysse elva igjen og gå videre opp mot Jiehkkeskohppi.

-

Opp mot Jiehkkeskohppi er det endelig på tide å ta i bruk hælløfterne, i starten er det slak stigning før det blir skikkelig bratt når man skal opp på Vestbreen. Vi så et felt til venstre på bretunga der det så slakest ut, og samtidig var det så nært Gaskajiehkkicohkka at vi ville ha en sjanse til å unngå bruk av tau på breen. Den siste biten opp mot breen var ca 40 grader på hard snø. Oppe på breen hadde vi en liten kilometers travers inn mot renna vi skulle følge opp mot eggen.

-

Renna som i snitt var 45 grader+ tok oss de i overkant av 350 høydemeterne til eggen. Nede var snøen sånn at det ikke ble vurdert å ta med skiene, men litt lengre opp i renna hadde det vært mulig å kjøre ski. I toppen av renna var det en liten skavel som gjorde at renna så fryktelig bratt ut på slutten. Oppe på eggen var det ca 50 meter lett tinderangling som gjenstod før man sto på toppen av Gaskajiehkkicohkka som nok er et stykke ned på listen over Lyngenhalvøyas mest populære toppturer.

-

Fra toppen var det fantastisk utsikt mot fylkets 2 høyeste topper og mange andre av Lyngsalpenes spennende topper.  Returen fulgte stortsett samme rute som på turen opp. Totalt var turen på like under 20 kilometer og turen var unnagjort på litt over 6 timer.

Gaskajiehkicohkka fra Lyngsdalen

Rute

Fra Rundfjellet, her vises renna godt

Fra Gaskacohkka

I starten av Lyngsdalen

Rundfjellet i midten

Gaskajiehkicohkka foran Eivind og Martin

I Dalbotn

Dalbotn foran oss

Dagens turmål midt i bildet

Daltinden

I Jiehkkeskohppi

Vi gikk opp på breen i det største snøfeltet mellom bergene

Martin på tur inn mot det bratte partiet

.

Hullet etter Martin som tråkket gjennom snøen inn mot berget

Ned mot Dalbotn og Lyngsdalen

-

På tur opp det bratteste partiet mot Vestbreen

Ca 40 grader bratt snøbakke for å komme seg opp på breen

Ned mot Jiehkkeskohooi

Travers under Gaskajiehkkicohkka mot renna

Renna som førte oss fra Vestbreen og opp til ca 1350 moh

Satt igjen skiene på berget der renna starter

Skidepotet

I starten av 350 moh renne

Eivind i starten av renna

Oppover

Skyggen av toppen nede på Vestbreen

halvveis i renna

Martin og Eivind i renna

Like før eggen

Ned den lange renna

Kveita 1751 moh fra eggen

Jiehkkevarre. Rennafra toppen er kjørt på ski!

Eggen

Spennende greier i snøen

.

På eggen

Den andre "toppen" på Gaskajiehkkicohkka

Eivind fotograferer toppen

.

Siste humpen på eggen før toppen

Toppen

Martin med Vestbreen under seg

Ned Lyngsdalen, Daltinden til høyre

Martin på tur mot toppen

.

Martin på toppen

Eggen

Cola <3

Kveita

Balkongen som er en populær lunsjplass på en Jiehkkevarritravers

Kongen av Troms

Unge Norheim ser på Jiehkkevarri

Retur

Ned renna

-

-

.

Nede i Lyngsdalen

Gaskajiehkicohkka og en åpen Lyngsdalselv

-

Gaskacohkka er en av Lyngenhalvøyas 27 1500-meterstopper, og er en ganske krevende topp med lang anmarsj og bratte partier. Gaskacohkka eller Midtfjellet som det blir oversatt fra samisk er en kanonfin tur til en av Lyngens litt mer ukjente topper, og for den litt erfarne alpinist er dette en topp som absolutt kan anbefales. Her er turbeskrivelsen fra turen min til Gaskacohkka.-

Startstedet for en tur til Gaskacohkka er ved et samfunnshus i Steindalen, der er det flust med parkeringsplasser. Fra Tromsø tar kjøreturen i overkant av 1 time og 30 minutter.

-

Starten av turen går etter en godt merket natursti opp Steindalen. Det er satt ut plakater med info om dyr og planter i området, samt en del historie fra hendelser langs stien på 1800-tallet. Turen opp til Steindalsbreen er en fin tur for hele familien. Etter ca 2,5 kilometer+ kommer man til Steindalshytta og etter nye drøye 2,5 kilometer er man ved bretunga til Steindalsbreen. Vi begynte å ta litt høyde før vi kom tpasserte Nallanriehppi, men det enkleste er nok å holde en moderat høyde til man er forbi Nallanriehppi og heller starte stigningen ca fra bretungen. Derfra blir stigningen opp mot skardet mellom Gaskacohkka og Nallancohkkas punkt 1308 slakere.  Opp mot skardet på litt over 1000 moh er det jevnt litt i underkant av 30 grader med noen litt brattere partier.

-

Når du begynner å nærme deg skardet ser du en markert vestvendt renne som ser ut til å føre deg helt til toppen, denne brede renna er nok den enkleste måten å komme deg opp til Gaskacohkka på. Renna starter på ca 35 grader og blir gradevis brattere jo nærmere man kommer toppen.  På ca 1400 moh satt jeg igjen skiene, da resten av renna var steinhard skare og full av stein. Renna svinger opp mot ryggen akkurat der skiene ble satt igjen, den siste biten opp mot ryggen var nok bortimot 50 grader bratt. Vel  oppe på ryggen var det en grei spasertur videre til toppen. En plass var toppen litt smalere, men på vinterføre var det ingen problemer å komme seg til det høyeste punktet.

-

Gaskacohkka var ikke noe vanskelig på snøforholdene vi hadde ,men har hørt om de som har syntes at toppen var i overkant luftig, og har snudd på sommerføre. Vil tippe at det har vært på det punktet vi kom opp på ryggen mot toppen på ca 1450 moh, eventuelt at de har valgt en annen rute en det vi gjorde.

-

På den vardeløse toppen var det ikke overraskende fantastisk utsikt mot mange fantastiske Lyngenfjell, både i kategorien kjent og ukjent, samt Horsnesfjellet på Storfjordsiden.

-

På ok skiforhold var kjøringen i renna meget bra, på litt pudderføre ville dette vært en høydare.  Totalt brukte vi ca 7 timer på turen i relativt rolig tempo. Returen ned Steindalen var tung på råtten snø, spesielt det stykke opp mot hvilesteinen på det høyeste punktet på stien mot hytta var et slit….

Gaskacohkka fra Nallancohkka

Rute

Gaskacohkka fra Østre Imagaisi

Gaskacohkka

I starten går man etter god sti

Gaskacohkka skimtes såvidt

Fra Steindalshytta

I en starten av traversen over Nallanriehppi

Ned Steindalen

Gaskacohkkas sørside

Steindalsbreen med Østre Imagaisi 1416 moh i midten av bildet

På tur opp mot skardet med Nallancohkka i bakgrunnen

På tur opp mot skardet

Steindalsbreen

Renna vi gikk opp

På tur opp mot renna

I skardet

Nallancohkkas punkt 1308 med hovedtoppen bak

Bjørn sin skiparkering

I starten av den store renna

Lang renne..

Unge Norheim på tur opp mot lunsjpausen

.

Grei utsikt under lunsjen

Ned fra lunsjplassen

Videre oppover

Nallangaisis østrygg

-

-

-

Like før skidepotet

-

Parkerte skiene midt i bildet

På tur opp på ryggen

Bratt og hardt det siste stykket

Det siste stykket mot rygen var bratt

På ryggen

Bjørn på ryggen

Kent Hugo på topplatået

Nallancohkka og Nallangaisi i bakgrunnen

Gaskajiehkicohkka og Bredalsfjellet til venstre og Kavringtinden bak til høyre

Bjørn trasker mot det høyeste punktet

Gaskajiehkicohkka

På det litt smalere partiet på topplatået

Tilbale mot det litt lavere punktet på platået

Kent Hugo på toppen av Gaskacohkka

På tur ned med Nallangaisi i bakgrunnen

På tur ned fra ryggen

Ned fra ryggen

Klar for skikjøring:)

-

På tur ned renna

-

Renna

På tur ned Steindalen

Gaskacohkka

Cruxet på turen! Det høyeste punktet på stien i råtten snø.....