Østre Lenangstinden har vært min værste fiende i ca 1 år nå med noen uheldige opplevelser på turene hit, toppen er ikke “vanskelig” om man er heldig med forholdene, men er skikkelig bratt og med sitt sørvendte toppflanke er den etter egen erfaring noe rasutsatt på dager med sol. Her er turbeskrivelsen fra turen min til Østre Lenangstinden.

Med en uheldig opplevelse der jeg ble tatt av et solskred på ca 1450 moh i påsken i fjor har jeg hatt respekt for denne toppen. Under skredopplevelsen planla vi en grytidlig start, men da vi var litt forsinket til start og turkamerat som glemte matpakken gjorde at vi brukte lengre tid enn planlagt på anmarsjen, og vi startet på den bratte snøbakken knappe 2 timer senere enn planlagt. Under skiparkeringen merket på ca 1200 moh merket vi at det begynte å bli bløt snø, men iveren var større enn fornuften. På ca 1450 moh ble jeg tatt av et lite solskred mens jeg sto med sekken foran meg, turkameraten fikk kastet seg unna den største snømengden og ble stående igjen, mens jeg fikk en seilas på ca 150 høydemeter der sekken ble tømt og havnet utfor et stup klarte jeg å komme meg ut av raset på ca 1300 moh. Raset var ikke av størrelse som kunne begrave meg, men i den bratte siden til Østre Lenangstinden er det mulig å havne i både stein og utfor stup, pulsklokken noterte sesongbeste på topptur under turen ned bakken. En liten runde for å samle utstyr som lå strødd i siden ble gjennomført før vi dro hjem. Havnet i manko på et kamera, stegjern, matpakke, en box redbull, en krembanan, lue og en vindvott bl.a. Østre Lenangstinden vs Kugo 1-0

På forsøk nr 2 fikk vi gjennomført en grytidlig start og var med snøbakken i 8 tiden på morgenen, men med ras fra de bratte sidene rundt breen hele turen vår opp og når det begynte å rase fra østsiden til turmålet mens vi sto i snøbakken holdt ikke skrednervene og vi returnerte på nytt. Østre Lenangstinden vs kugo 2-0..

På forsøk nr 3 i slutten av Mai startet vi sent på ettermiddagen og var oppe med snøbakken ca kl 23 og rasfaren burde være minimal. Selve snøbakken gikk greit opp til ca 1500 moh, men etterhvert begynner det å bli skikkelig bratt, de siste 50 høydemeterne før eggen er nok minst 55 grader i snitt og med skare på nattefrost er det vanskelig å stoppe om man skulle skli. Vi kom oss opp på eggen ca 70 meter fra toppen, eggen som er grei å gå på snø, er ikke like enkel når den er stedvis bar og med snø man kan skrape av med isøksa. En kjapp vurdering av å gå eggen under forholdene fikk resultatet : “NEI”. Vi prøvde å gå ned og finne en direkterute til toppen, men den ble stoppet av et opptak på 1.5 meter i en 55graders bratt snøbakke på skare og med mye stein og stup under oss. Også her ble det nei uten tau. 3-0..

På fjerde forsøk prøvde toppen seg med et siste forsøk da Edvin hadde glemt skifeller, men etter en kreativ runde fikk vi laget skifeller av et halvt stegjern, duct tape og en læst, noe som funket bra når vi kom opp i høyden og på skare. På de drøye 8 kilometerne og 1200 høydemeterne anmarsjen er på brukte vi ca 3 timer.

Startstedet ved veiens ende i Koppangen ligger ca 18 kilometer fra Lyngseidet. Disse 18 kilometerne er etter en grufull vei. Ved startstedet er det plass til å parkere en del biler på parkeringsplassen ved Koppangen brygger.

Starten av turen er den samme som når man går til Tafeltinden som er områdets mest besøkte skitopp. Man starter fra parkeringsplassen i Koppangen og man følger Koppangsdalen den første flate kilometeren før man begynner å ta høyde opp Koppangsdalen. Den første bakken er kanskje anmarsjens bratteste med knappe 100 høydemeter med 35 graders stigning før det flater litt ut.

Når man kommer over kneika før Koppangsvatnet får man utsikt mot Lenangstindan og motivasjonen vårs steg noen hakk på den lange anmarsjen jeg har gått en del ganger fra før. Tafeltinden,- 2 ganger på Store Lenangstinden og nå for fjerde gang for å prøve Østre Lenangstinden.

Etter ca 3 kilometer og ca 500 moh kommer man inn på Koppangsbreen som man må følge de neste 5 kilometerne før man starter på den bratte sørvendte snøbakken til Østre Lenangstinden. Etappen over Koppangsbreen og etterhvert Strupbreen er ikke brattere enn at man stortsett kan gå rett opp hele veien.

På 1200 moh begynner det å nærme seg 40 grader og det begynner å bli på tide å sette ifra seg skiene, den siste etappen på knappe 400 høydemeter er ca 45 grader i snitt. Bakken blir gradevis brattere etterhvert som man nærmer seg toppen, de siste 250 meterne er over 45 grader hele veien. Fra 1500 moh er det skikkelig bratt opp mot eggen, enkelte steder var det lite snø med berg og is under, spesielt et parti på ca 10 høydemeter var litt vrident før det ble mere snø igjen den siste biten mot eggen. Vi kom inn på eggen ca 50 meter fra toppen. Det første jeg hørte fra Edvin på eggen var “wow”, men etter et luftig parti akkurat der vi kom opp var det greit å gå eggen til toppen, et lite parti der man måtte klatre ned et par meter var det værste partiet på eggen.

Toppen som vi fikk nyte i midnattsol har en top notch utsikt mot de mange rå toppene i området som Store Lenangstinden, Tvillingtind, Store Jægervasstinden, Store Veidalstinden, Støvelfjellet osv.

Vi brukte ca 4.5 timer til toppen og 6 timer og 15 totalt med pauser. Turen er på ca 18 kilometer totalt. Turen krever minimum stegjern og 2 isøkser.

Østre Lenangstinden er langt fra den vanskligste toppen i Lyngen, men den krever riktige forhold om man skal opp. Om man går den tidligere på året, før sola begynner å varme den bratte sørsiden ville dette vært en lettere tur og med muligheter for skikjøring fra eggen om man er ivrig;) Når man går 55 graders snøbakker på skare virker det veldig bratt…. På sommerføre er det nok såpass bratt på slutten at det kan være greit å ta med litt klatreutstyr.

Foto Edvin Mellergård og Kent Hugo Norheim

Edvin sin rapport (Engelsk)

Østre Lenangstinden

-

Ruten vi gikk

Østre Lenangstinden fra Strupskardet

Edvin sine skifeller for anledningen

Et forsøk på å krysse elva tidlig over noe vi var en bro, men det viste seg at det var en lasterampe for rein

Den første flate kilometeren før Koppangsdalen

Stigningen opp mot Koppangsvatnet

Like før Koppangsvatnet

På drøye 400 moh ser man Østre Lenangstinden

Ved Koppangsvatnet

Edvin foran Koppangsvatnet og Store Koppangstinden

Edvin demonstrer bruk av kreative skifeller

Store Koppangstinden

Kent Hugo studerer store og østre Lenangstinden fra Koppangsbreen

-

-

-

Tafeltinden med skygge

Skiparkeringen

Tvillingtindens to topper

-

Store Lenangstinden

-

Etterhvert begynte det å bli bratt

Ned den bratte sørflanken

-

Like under eggen

Kent Hugo på eggen

Midnattsol fra eggen

Eggen

Edvin like under toppen

Ned i sørsiden

-

Store Lenangstinden fra toppen

-

-

Store Jægervasstinden

Edvin på toppen

Mot Struptindene og Støvelfjellet

Edvin på returen

-

-

-

-

En måling ca midt i bakken

Edvin som en liten prikk foran den store sørflanken

-

-

-

Noen få meter med skibæring før nedkjøringen mot Koppangen

-

Ganske fint i Koppangen kl 0230

Nordøstre Balggesvarri er en fin ski og utsiktstopp for de som ikke er redd lang anmarsj. Nordøstre Balggesvarri har ikke oppgitt navn på kartet og er nok et stykke fra 10 på topplisten over de hyppigst besøkte Lyngentoppene. Her er turbeskrivelsen fra Nordøstre Balggesvarri.

Startstedet Furuflaten ligger ca 1 time og 30  minutt fra Tromsø med fullklaff med ferger og noe lengre unna som biltur. Med snøsmelting i full gang så det ut som det lå mer snø på sørsiden av dalen og vi prøvde derfor å starte på sørsiden av elva denne gangen. Fra hovedveien var det skiltet Grønvollveien og med veiens ende er det mulig å å parkere noen biler.

Fra start krysset vi et jorde før vi fulgte stien på sørsiden av Lyngsdalselva. Våren har begynt å sette sine spor her, så det var noen korte partier med skibæring de første par kilometerne av turen før vi etterhvert kunne gå på ski kontinuerlig. Langs Lyngsdalselva ble det litt knoting før vi fikk krysset elva og kom inn på normalruta til Daltinden.

Resten av anmarsjen gikk etter ca samme rute som når vi besøkte de navneløse nabotoppene for ca 2 uker siden. Vi gikk hele veien inn til Dalbotn, denne første etappen av turen tar deg opp 150 høydemeter fra startstedet på ca 8 kilometers marsj. Fra Dalbotn er det jevn stigning til toppen med ca 1100 høydemeter igjen.

Vi gikk på sørsiden av punkt 448 før vi gikk inn på ryggen til Nordøstre Balggesvarri. Opp mot ca 800 moh var det veldig lett å følge ryggen, før det ble litt brattere etterhvert. Vi gikk med skiene helt til toppen bortsett fra 3 høydemeter som var litt brattere enn resten av turen. Vi hadde med stegjern og isøks som ikke ble brukt, mens skarejern ble brukt på de hardeste partiene på ryggen. På litt dårliger forhold kan det nok være greit å ha med stegjern og isøks.

Fra toppen er det nydelig utsikt mot de spennende nabotoppene Daltinden, Nallangaisi, Gaskacohkka, Bredalsfjellet, Rundfjellet, Pollfjellet, Jiehkkevarri, Kveita, Jiehkkevarre sydtopp fra Jiehkkevarretraversen, Balggesvarri,  Gaskajiehkkicohkka og de navneløse naboene vi besøkte nettopp.

På returen holdt vi oss ca etter samme ruten med noen nedkjøringer i den fine nordvestsiden til denne navneløse toppen før vi kom inn på oppsporene våre på ca 500 moh. I nordvestsiden er det muligheter for å få nedkjøringer i renner opp mot 40 grader.

Totalt er turen på litt over 20 kilometer og vi brukte litt over 6 timer på turen på denne fine Lyngentoppen som ikke er veldig vanskelig, men byr på fantastisk utsikt i det nydelige området rundt Lyngsdalen.

1324 fra Dalbotn

Ruten vi gikk

Eivind med flagg på tur til sin 124 og siste 1000 meterstopp på Lyngenhalvøya

I Lyngsdalen synger skiføret på siste verset

-

Det var ikke like lett hele tiden på sørsiden av Lyngsdalselva

Dagens turmål i midten av bildet

Dagens turmål med zoom

-

Torvind foran Gaskajiehkkicohkka

På ryggen med litt av Bredalsfjellet og Rundfjellet i bakgrunnen

-

Eivind foran Bredalsfjellet og Rundfjellet

-

-

-

Rundfjellet 1413 og Goalsevarre bakerst

På tur mot turens bratteste punkt

Her måtte vi av med skiene i 3 meter

-

Gaskajiehkkicohkka

Den siste bakken før toppen

Balggesvarri sin høyeste topp foran Klokketårnene og bakken vi gikk opp mot skardet mellom 1406 0g 1427 for et par uker siden

Jiehkkevarri

Nallangasi

Eivind koser seg med suksessterte på sin siste 1000 meterstopp i Lyngen

Klokketårnenen

Jiehkkevarri sin sydtopp

Torvind klar for nedkjøringen

-

Eivind var heldig med skiføret på avslutningsturen sin

Torvind foran Gaskajiehkkicohkka og Kveita

-

-

Siste rest av vinteren i Lyngsdalen

Stortinden eller Garjelgaisi er en av Lyngsalpenes 27 topper over 1500 meter. Stortinden er kanskje den toppen man legger mest merke til når man tar ferga over Ullsfjorden med sitt fantastiske utseende. Her er turbeskrivelsen fra turen til Garjelgaisa.

Startstedet Kobberneset ved Jægervatnet ligger ca 1time og 15 minutter kjøretur unna Tromsø med god klaff med ferga. Det finnes god parkeringsplass ved bommen ved Kobberneset som også er starten for en tur til Store Jægervasstinden og Jægervasshytta.

Den første halvannen kilometern går etter vei som går til noen hytter ved Jægervatnet. Fra hyttene gikk vi offroad gjennom skogen for å ikke ta for mye høyde etter sporene som gikk til Jægervasstinden. Denne biten på ca 2.5 kilometer før vi kom oss til Forholtelva var preget av mye tett kratt og sikksakkgåing mellom tett bjørkeskog som ikke egner seg til effektiv skigåing..

Etter å ha krysset Forholtelva er man ferdig med tett skog og man får endelig muligheten til å kose seg på tur igjen. Vi krysset et lite vatn før vi startet på dagens første skikkelige motbakke. Dagens første motbakke på drøye 200 høydemeter førte oss opp mot ca 500 moh. Denne bakker er ca 35 grader bratt før det flatet ut når vi kom oss mot Forholtbreen.

Den neste drøye kilometeren langs Forholtbreen førte oss opp til ca 850 moh og var i behagelig stigning opp mot starten av renna som går opp til skardet mellom punkt 1393 og selve Stortinden. I denne delen av turen ble mye av tiden brukt til å studere Trolltinden og Forholttinden før vi fikk se renna vi skulle følge til skardet. Renna er ca 40 grader i snitt med et litt brattere parti øverst. Etter å ha gått nesten 500 høydemeter i skyggen i en lang snøbakke var det godt å komme opp i skardet på ca 1330 moh der vi endelig fikk se sola og siste biten opp mot toppen.

Det første som slo oss når vi kom opp i skardet var at de som førstegangsbesteg toppen i 1899 via nordvestryggen måtte hatt seg et forferdelig prosjekt med å traversere seg ned i skardet da eggen fra punkt 1393 sluttet med en hammer på 20-30 meter like før skardet og østsiden så håpløs ut å traversere i, mens vestsiden også så særdeles vanskelig ut. De hadde gått for løsningen i vestsiden.

Vår rute mot toppen så enklere ut, selvom det var et parti som så bratt ut på avstand. Opp mot 1380 moh var det veldig lett å gå, men de neste 20 høydemeterne var bratt, kanskje bortimot 50 grader med snø med litt is under, noe som hadde vært vanskelig å kommet seg forbi uten 2 isøkser. Heldigvis var dette bratteste partiet ikke så utsatt med en stor bratt snøbakke under. Etter disse 20 bratte høydemetrene ble var det greit opp mot 1450 moh der vi ble møtt av en liten snødekt hammer i veggen der vi måtte traversere oss ca 10 meter østover. Etter denne traversen var det greit å gå den siste biten mot toppen.

Fra toppen er det en vanvittig utsikt mot det meste av Lyngsalpene, med nabotopper som Tvillingtinden, Store Jægervasstinden, Store Lenangstinden, Trollvasstinden på den nordlige delen og en del av de spennende toppene på den sørlige delen mot Kjosen, samt Jihekkevarri og topper på Tromsø fastland.

Returen gikk etter samme ruten. Totalt brukte vi ca 6 timer og 45 minutter på turen. Stortinden krever minimum stegjern og isøks(er). Hver vei er distansen ca 8.5 kilometer.

Foto Edvin Mellergård og Kent Hugo Norheim

Edvin sin turrapport(på engelsk)

Garjelgaisa

Garjelgaisa fra Jarle Nilsen sitt 3D kart

Ruteforslag

Close up

Edvin fra start

-

FOran Jægervasstindene og Trolltinden

Ved vatnet før dagens første skikkelige motbakke

-

Nesten oppe med breen

På flata før breen. Trolltinden til venstre og Forholttinden innerst

På Forholtbreen

Opp mot 1393

Her ser vi starten av renna

Renna

-

I den brede renna.

-

-

Oppe i skardet kom vi endelig i sola igjen

Mot turens bratteste parti

-

Hammeren nordvestryggen stopper i etter fortoppen

-

Utsikt mot fortoppen og Ullstinden

På 1450 moh møtte vi det her, her måtte vi traversere 10 meter østover før vi kom oss videre

Traversen østover

-

Like under toppen

Fra toppen

Mot Breivikeidet

Tvillingtinden og skisporene fra turen vår dit

Store Jægervasstinden med spor mot skitoppen

Edvin koser seg med Melkesjokolade på toppen av Garjelgaisa

Unge Norheim på toppen av Garjelgaisa med Jægervasstindene og Lenangstinden i bakgrunnen

Retur fra toppen

-

I det småisete partiet på returen

Kent Hugo i det bratteste partiet på returen

Edvin i skardet

Edvin på ski som en liten prikk under renna. Toppen til venstre

-

Nede ved det lille vatnet

Store Jægervasstinden til venstre, Trolltinden, Forholttinden og Garjelgaisa

Retur i Lyngens tetteste skog

Garjelgaisa fra mål

En noe sliten Kent Hugo er nede fra Stortinden

Tvillingtinden er et av mange imponerende fjell i et av de mest spennende områdene av Lyngsalpene. Tvillingtinden er en meget bra skifjell for de som ikke er redd for litt anmarsj. Her er turbeskrivelsen fra turen til Tvillingtinden.

Startstedet vi valgte var direkte fra fergekaia på Svensby. Fra Tromsø tar turen en drøy time med god klaff med ferga. Om du tar med deg bilen er det god plass til å parkere og det er også kioskfasiliteter på fergeleiet.

I starten av turen fulgte vi scooterløypa som går fra fergeleiet, med denne ruten får man seg et parti der skifellene må på under returen, men det blir korteste alternativ og de drøye 8 kilometerne med anmarsj var nok for vår del under planleggingen. Scooterløypa går mellom Lomsåsen og Storåsen der startens høyeste punkt er. Herfra går det slakt nedover til Trollvasselva.

Fra Trollvasselva fortsetter man i flatt terreng uten å gå undøvendige høydemeter på turen mot Stortinddalen eller Garjelvaggi som den heter på samisk. Inn Stortinddalen fulgte vi Stortindelva eller Garjeljohka inn mot starten av stigningen. Etter ca 8 kilometer i flatt terreng var det godt å endelig kunne begynne å ta litt høydemeter.

Fra ca 200 moh starter man på en sammenhengende bakke på drøye 1200 høydemeter. Vi fulgte en elvedalen fra den navneløse isbreen på vestsiden av Tvillingtinden opp til ca 800 moh, stigningen her er i overkant av 35 grader på det bratteste. På 800 moh dreide vi østover  og inn på den navneløse breen, her er det 100 høydemeter som er litt brattere enn opp elvedalen. Her måtte jeg som gikk på litt bredere ski enn turkameratene av med skiene for å komme meg opp.

Når man kommer inn på breen er det litt slakere opp mot 1150 moh. Denne delen går i fantastisk terreng med utsikt mot spisse tinder og en del blå is i sørsiden av breen. Det går to renner opp i skardet mellom toppene, den første vi i prøvde hadde 30 cm hagl under et tynt skardelag- altså særdeles ugunstig når man skal gå 250 høydemeter med 45 graders snøbakke opp mot skardet, vi gikk 50 meter sørover til neste renne, der snøen var fantastisk. Ganske merkelig da begge rennene var vendt samme vei.

Ved starten av renna var det skiene på sekken for å komme oss over en breglippe med litt snø over, vi lurte oss over den mens vi holdt pusten før vi startet på renna som går opp mot skardet melom Tvillingene. Renna vi gikk var ca 45 grader hele veien opp til skardet. Oppe i skardet ble skiene satt igjen og stegjern og isøks kom på de knappe 100 meterne med egg til toppen. Fra toppen ser man mange av de fantastiske toppene på den nordlige delen av Lyngenhalvøya. Store Lenangstinden, Store Jægervasstinden, Stortinden/Garjelgaisa, Trollvasstinden, Istinden m.m

Returen gikk etter samme rute, men med skiene på. Det var pudder i den bratte snøbakken ned mot breen som gav oss fantastisk skikjøring, det var også pudder videre ned breen, før det ble sløsj de siste 600 høydemeterne  ned til Stortinddalen. På føret vi hadde var det fantastisk nedkjøring uten å overdrive.

På returen måtte vi på med skifellene en liten kilometer før vi kunne kjøre ned den siste biten mot fergeleiet. Totalt er turen på drøye 22 kilometer. Vi brukte litt  underkant av 8 timer på turen uten å stresse.

Om man vil på den laveste Tvillingen kan man gå opp isbreen på østsiden av Tvillingtinden, der kan man gå helt til toppen av den laveste Tvillingen med skiene på, også her er det fantastisk skikjøring.

Tvillingtinden med skisporene våre fra Stortinden/Garjelgaisa

Ruteforslag

Eivind fra start. Tvillingtinden er bakerst

Tvillungtinden med zoom fra start

Etter scooterløypa

Stortinden/Garjelgaisa og Tvillingtinden foran oss

Tvillingtinden

Eivind og Torvind under Garjelgaisa

I Stortinddalen

-

Elvedalen vi gikk opp

-

-

-

Foran Trollvasstinden med naboer

Starten av breen

-

Eivind og Torvind foran noen spennende isformasjoner

Oppe på breen ble det slakere igjen

Litt åpen is i sørsiden av breen

-

-

-

Snøprofil

Som man kunne se at var dårlig ved å se på hva som lå oppå skiene..:)

Men etter å ha flyttet oss 50 meter fant vi ordentlig snø

Torvind sjekker hvor dyp breglippa er

-

-

-

Stortinden og Forholttinden og Ullstinden bak

Trolltinden 1426 moh

Eivind mellom Tvillingene

Mot toppen

-

Mot den laveste tvillingen og Lenangstindene

Like under toppen

Lanangstindene

Store Jægervasstinden

Garjelgaisa foran Tromsø fastland

Unge Norheim er fornøyd med å være på Tvillingtinden på en fantastisk dag

Retur fra toppen

Torvind blir bestandig sendt ned først:)

-

Eivind følger på

Fantastiske omgivelser

Sporene ned renna

-

-

-

-

-

Trollvasstinden

Østre Balggesvarri er en av toppene i Lyngsalpene som neppe tiltrekker seg så mange besøkende med 13 km anmrasj og uten navn på kartet. Vi gikk denne avsidesliggende Lyngentoppen sammen med den mer eksotiske Midtre Balggesvarri, østre topp 1427 moh som blir kalt for Klokketårnene. Her er turbeskrivelsen fra denne lange turen i Lyngen.

Bilder og turbeskrivelse

Midtre Balggesvarri, østre topp ble kalt Klokketårnene i klatremiljøet på 70- tallet pga sin form. Denne toppen har sammen med naboen Østre Balggesvarri 1406 moh som vi besøkte på samme turen en av Lyngsalpenes lengste anmarsj. 1427 er den vanskligste av disse toppene, mens 1406 er et “bratt skifjell”. Her er turbeskrivelsen fra to av toppene i Lyngen med færrest besøk.

Startstedet Furuflaten ligger ca 1 time og 30  minutt fra Tromsø med fullklaff med ferger og noe lengre unna som biltur. Vi kjørte opp til et boligområde på nordsiden av elva. Der fant vi parkering i forbindelse med lysløypa.

I starten fulgte vi lysløypa på nordsiden av Lyngsdalselva i veldig slakt terreng i 6,5 kilometer. Stykket opp til Varas som er den vanlige ruten til Daltinden (ca 5 kilometer) er sterkt trafikkert om vinteren, så her skal det godt gjøre at du ikke har gode spor å gå etter. Vi krysset elva like før Varas og fortsatte på sørsiden av Lyngsdalselva videre opp mot Dalbotn på drøye 220 moh, som ligger ca 8 kilometer fra startstedet. Den lange anmarsjen har heldigvis mye spennende å se på, Lyngenklassikeren Daltinden, Gaskajiehkicohkka, Kveita, Rundfjellet, Jiehkkevarri og Bredalsfjellet som står høyt på to do listen min i løpet av våren.

Fra Dalbotn fulgte vi elvedalen som kommer ned fra Balggesvahjiehkki, etterhvert kom vi inn på isbreen som vi fulgte forbi punkt 804 der vi etter ca 11 kilometer endelig så dagens 2 turmål og skiftet kurs rett inn mot den navneløse breen mellom de navneløse toppene i dette området som neppe har hatt alt for mange besøkende. Etter ca 5 kilometer og drøye 800 nye høydemeter fra Dalbotn var vi endelig for å starte den artige delen av turen. Vi fulgte en bratt renne på ca 50 grader i retning av det laveste av klokketårnene, like under det laveste tårnet traverserte vi inn mot skardet mellom tårnene i et bratt snøfelt.

Fra skardet fikk vi se ruten mot toppen, som så lettere ut en fryktet. Vi hadde bare sett dette beistet av en topp på avstand tidigere og hadde med oss klatreutstyr. Fra skardet var det en luftig travers  mellom tårnene før vi gikk en bratt snøbakke opp mot toppen. Det var et lite opptak på halvannen meter like under toppen som gikk greit med isøks og stegjern. På toppen ble vi overrasket av en stor varde og herlig utsikt mot bl.a Nallangaisi, Guhkkesgaisis nordvegg, Jiehkkevarri, Balggesvarri sin høyeste topp, Nallancohkka, Gaskacohkka og Steindalstindene.

Returen gikk etter samme ruten ned til innslaget til renna der vi prøvde å holde høyde mot skardet mellom 1406 og 1386. Vi var nede på ca 1050 moh før vi startet stigningen opp mot skardet som ligger på ca 1230 moh. De første ca 130 høydemeterne kom vi oss greit opp med skiene på, 35 graders bakke ca. Den siste biten mot skardet ble brattere- ca 45 grader, det var også litt problematisk å finne en plass vi kunne komme oss opp i skardet pga skavler som hang utfor kanten. Med få valgmuligheter for oppstigning fikk vi oss litt trøbbel med å komme oss opp til skardet med litt klyving på stein/is/snø de siste meterne.

Fra skardet var det en enkel skitur på ca 175 høydemeter og en knapp kilometer til den vardeløse toppen. Utsikten fra toppen var som på den første toppen fantastisk. Nedkjøringen med utsikt mot Nallangaisi var nesten verdt turen alene. Nede i skardet klatret jeg og Eivind oss ned det bratte partiet på noen meter, mens Torvind var litt mer kreativ og kom fra til at han bare skulle droppe de 3-4 meterne ned fra skavelen og ned i den 50 grader bratte bakken:)

Resten av returen fulgte samme ruten som opp, og med solstek i sporene våre fra turen opp gikk returen på 14 kilometer unna på drøye halvannen time. Vi brukte ca 9 timer på turen på drøye 30 kilometer og 1800 høydemeter. Stegjern og isøks er et minimum for folk som blir fristet av å gå 30 kilometer for å gå 2 topper uten navn:)

Klokketårnene fra turen til Gaskajiehkkicohkka

Rute del 1

Rute close up

Fra Gaskacohkka

I starten etter godt trakka spor i Lyngsdalen

Lyngsdalens største stein

Etterhvert blir utsikten upåklagelig

Den laaaange flate etappen inn mot Dalbotn

Bredalsfjellet

Mot Dalbotn

Etter 8 kilometer og 200 høydemeter var det klart for en matbit ved den store steinen Dalbotn

Fin Vasaloppetappe

Etter 9 kilometer fikk vi en liten teaser av 1427

I den spennende elvedalen etter Dalbotn

Mot Rundfjellet

Balggesvahjihekki foran oss

Gaskajiehkkicohkka

Jiehkkevarri sin imponderende sørside

-

Torvind foran Jiehkkevarri

Eivind på tur inn mot den navneløse isbreen

Dagens første turmål

Skardet vi gikk opp til dagens andre turmål

Starten av renna

-

-

Like under snøfeltet vi brukte til å traversere oss til skardet mellom klokketårnene

Smeland på tur til skardet

1427 fra skardet

Torvind foran det laveste Klokketårnet

Det høyeste Klokketårnet er rimelig bratt mot vest

Eivind i den luftige delen på tur til 1427

Ned mot øst

-

Oppe fra cruxet

Nallangaisi

Varden og Jiehkkevarris sydtopp

Torvind ned cruxet mens Eivind fortografer fra en annen vinkel

På returen til skardet

Torvind koser seg i renna

På tur til neste topp. Gikk opp like til vestre for bergpartiet i midten

-

-

Oppe i skardet

Bakken til toppen

Nallangaisi

-

Torvind studerer Klokketårnene fra 1406

Nedkjøring foran Nallangaisi

Torvind forbereder et stønt

Utført litt raskere enn kameramannen. Men jeg er sikker på at han hoppet på 2 og en halv!

Daltinden på returen så riktig så flott ut

Sørøstre Veidalstindane kan umulig ha hatt mange besøkende, med ca 8 kilometer anmarsj, uten navn eller høyde på kartet. Sørøstre Veidalstinden er har bratte snøbakker og er luftig det lille stykket vi gikk langs eggen, men det holdt med stejern og isøks under vårt besøk. Her er turbeskrivelsen fra Sørøstre Veidalstinden.

Startstedet ved Sørlenangsbotn ligger ca 15 minutters kjøretur fra fergeleiet på Svensby. Her er Fergerutene. På startstedet er det en stor parkeringsplass.

De første ca 3 kilometerne av anmarsjen går ca langs Strupskarelva i omtrent flatt terreng opp mot Blåvatnet. Utsikten mot noen av Lyngens råeste topper som bl.a Store Lenangstinden og Østre Lenangstinden mens man går inn Strupskardet er fantastisk Fra Blåvatnet begynner man sånn smått å ta høyde, men det er forstatt veldig slakt terreng de neste knappe 5 kilometerne inn mot den første haugen i Strupskardet. På litt i underkant av 600 moh starter stigningen mot Sørøstre Veidalstinden. De første 150 høydemeterne er det greit å gå på ski til innlslaget til renna.

Starten av renna er ca 40 grader, vi fulgte den ca 200 høydemeter før vi traverserte oss østover til et stort snøfelt. Vi fulgte det store snøfeltet som er ca 40-45 grader bratt et stykke før vi gikk en renne som førte oss opp like vest for toppen. Det var et lite isparti i den siste renna, Den siste biten av renna opp mot toppen er skikkelig bratt- over 50 grader.

Oppe på eggen var det bare ca 30 meter langs en luftig egg før vi sto på toppen av denne spennende toppen. Utsikten mot de spisse toppene på alle sidene er spektakulær. Her kan man lett finne seg mange nye “drømmetopper”. Spesielt Støvelfjellet og Tverrbakktinden av de toppene jeg ikke har vært på havnet høyt på “må gjøre listen” min. Vi så ikke noen varde på toppen. Returen gikk etter samme ruten som vi gikk opp til vi var nede av renna. Ute av renna var det bare å prøve å holde mest mulig høyde for å unngå så alt for mye staking på den lange anmarsjen.

Totalt brukte vi ca 6 timer på turen.

Toppen fra STrupskardet. Ser slakere ut enn den her....

Ruten vi gikk

Like etter start

Store Lenangstinden

Lille Lenangstinden i front og Store bak

Store Lenangstinden

Akkurat passert Blåvatnet

Lille Lenangstinden

Endelig fikk vi se dagens turmål

Østre Lenangstinden ser vanvittig bra ut fra Strupskardet

Mot renna

-

-

-

I det store snøfeltet

-

-

Eivind i ispartiet

-

Like under eggen

Like under toppen

Torvind har akkurat kommet opp på eggen

Store Reindalstinden til venstre, Støvelfjellet og Støveltinden

Torvind ser etter en potensiell skiløype?

Eivind Smeland og Torvind Næsheim er fornøyd på toppen av sørøstre Veidalstinden

Returen fra eggen

-

-

-

-

Rørnesfjellet er den minst besøkte toppen i umidelbar nærhet av Lyngseidet, men er en spennende skitopp med noen hundre meter tinderangling langs en småluftig egg som avslutning. Vi gikk Rørnesfjellet sammen med den mer brukte skitoppen Rørnestinden i en tur på ca 1750 høydemeter. Her er turbeskrivelsen fra Rørnesfjellet og Rørnestinden

Fra Tromsø tar kjøreturen ca 1. 5 time med fullklaff med fergene. For overnatting (Facebookside til Magic Mountain Lodge Norway) på Lyngseidet.  Av mange alternative startsteder valgte vi å starte fra Plastfabrikken/skytterbanen. Her er det gode muligheter for parkering. Den første delen av turen går i særdeles sterkt trafikkert løype opp mot den berømte skihytta over Lyngseidet. Fra skihytta på drøye 300 moh er det også stortsett bestandig opptrakkede spor videre opp mot Kavringtinden eller Goalsevarri som de kaller toppen lokalt. Vi fulgte sporene som går til Goalsavarri før vi gikk av sporene og rundet Goalsevarri og hadde knappe 3 kilometer i slakt terreng inn Gjerdedalen. Det er åpen hytte i Gjerdedalen som heter Gjerdvassbu, så det er gode sjanser for å finne ski og spesielt scooterspor helt inn til hytta.

En knapp kilometer før Gjerdvassbu gikk vi av veien til hytta og siktet oss inn på den lille østryggen til Rørnesfjellets punkt 1304. Fra 800 moh hadde vi ca 350 høydemeter foran oss i terreng på 30-35 grader før vi kom på ryggen. Vi krysset oss opp på en slags ryggformasjon fra øst før vi traverserte oss inn på sørryggen til Rørnesfjellet. Vi kom inn på ryggen på ca 1200 moh og den først ebiten kune vi gå med skiene på før vi måtte bytte ski med stegjern og isøks de siste 300 meterne til toppen. Turen etter ryggen er relativt enkel med noen korte småluftige partier.

På toppen er det en liten varde og fin utsikt mot mange topper både på den nordlige og sørlige delen av Lyngenhalvøya. På returen hadde vi en fantastisk nedkjøring i urørt pudder i den bratte siden før vi gikk mot Rørnestinden for å få oss en bonustopp.

Vi gikk i retning av Gjerdaksla og var nede på ca 580 moh før vi startet stigningen mot toppen. Rørnestinden har stigning på 25 grader med noen partier på ca 30 grader fra ca 800 moh. Vi gikk ut mot østryggen som vi fulgte til toppen som har fin utsikt mot storurda og Lyngenklassikeren Istinden som er en av de beste ski- og utsiktstoppene på Lyngenhalvøya.

Nedkjøringen fra Rørnestinden la vi i en litt brattere rute omtrett rett ned fra toppen. Vi kjørte ned via Gjerdaksla i en rute der vi kom oss ned til parkeringen omtrent uten et stavtak.

Turen er på ca 1750 høydemeter og 17 kilometer. I rolig tempo brukte vi ca 6 timer og 45 minutter.

Rørnesfjellets punkt 1304

Ruten vi gikk

Christoph i starten

Skihytta

Etter skihytta ser man Goalsevarri

Mens utsikten mot andre siden av fjorden er upåklagelig

Rørnestinden

Dagens første turmål

-

Den fine skibakken til Rørnesfjellet. Vi gikk opp langs ryggen i midten av bildet

Utsikt mot Goalsevarri

-

-

Ryggen mot Kavringtinden

På skidelen av ryggen

Kalvikdalsfjellet og Kvalvikdalstinden

Toppen fra skidepotet

-

-

Kent Hugo like før toppen. Foto Christoph

Kent Hugo på toppen. Foto Christoph

Forholttinden og Forholtfjellet

Christoph kike før toppen

Lenangstindene og Store Jægervasstinden

Christoph på toppen av Rørnesfjellet

Egne fotspor på egg er aldri feil

-

Kent Hugo ned den fine siden til Rørnesfjellet. Foto Christoph

Noen som fulgte etter oss mot den fristende siden

Akkurat tatt på skifellene for bestige Rørnestinden

-

Like under toppen

Utsikt mot Kjosen

Storurda som er et fantastisk- men rasutsatt skiområde med bl.a Store Kjostinden og Istinden

Christoph på tur ned fra Rørnestinden

Rørnestinden fra parkeringen

Pollfjellet som ligger ved Furuflaten sentrum er vel mest kjent for en elendig tunnel som ble bygget på starten av 80-tallet p.g.a. stor rasfare både sommer og vinter. Pollfjellet er en av de best egnede Lyngenfjellene sommerstid med lite løs stein. Pollfjellet krevde 14 menneskeliv i et stort fjellskred for drøye 200 år siden, da et av de største fjellskredene i Norge etter istinden forårsaket tre tsunamier som feide med seg det meste i området. Her er turbeskrivelsen fra turen min til Pollfjellet.

Startstedet Furuflaten ligger ca 1 time og 30  minutt fra Tromsø med fullklaff med ferger, og noe lengre unna som biltur. Vi kjørte opp til et boligområde på nordsiden av elva. Der fant vi “parkering” i forbindelse med lysløypa som blir flittig brukt av lokalbefolkningen til å mosjonere i.

Den første knappe kilometeren inn mot Trangen fulgte vi lysløypa inn Lyngsdalen. På østsiden av den lille bekken ved Trangen går det god sti gjennom den tette og bratte skogen, noe som gjør turen gjennom skogen til en fornøyelse. På ca 500 moh dreier stien vestover,  etter noen hundre meter etter stien startet vi på stigningen opp mot toppen langs sørryggen til Pollfjellet. Startetn av ryggen er stortsett gress/ lyng før det etterhvert blir mer og mer stein.

Opp mot litt i overkant av 1000 moh er det jevn, bratt stigning før det flater ut den siste knappe kilometeren mot toppen. Vi fikk oss noen få bonushøydemeter på ca 1100 moh, før den siste bakken mot stoppen startet da vi måtte gå ned fra en rygg. Vi var oppe på toppen etter drøye 3 timer i særdeles rolig tempo. På toppen av Pollfjellet er det en stor varde og en gjennomvåt gjestebok og en fabelaktig utsikt mot bl.a Nallangaisi, Jihekkevarri, Kveita, Gaskajiehkichokka , Daltinden, Rundfjellet og mange andre spennende Lyngenfjell, samt de litt mindre eksotiske toppene på østsiden av Storfjorden.

Pollfjellet er et veldig greit Lyngenfjell å gå om sommeren, med lite løs stein i forhold til mange av nabotoppene. Tur/retur brukte vi litt i underkant av 6 timer i rolig tempo med gode pauser underveis, i et nydelig Oktobervær.

Pollfjellet i slutten av Mars

Rute

Pollfjellet

Gode fasiliteter i starten av turen

PÅ høyresiden av bekkedalen går det god en sti

Det gjør det ikke på venstresiden som vi forsøkte først:)

Her har vi funnet stien og alt ble så mye lettere

Stortsett over skogen

-

Her er vi på stien vi fulgte noen hundre meter vestover etter vi var kommet over skogen

-

Gaskajiehkkechokka foran Kveita

Jiehkkevarri

Konrad tar en pust i bakken foran Troms fylkets tak

-

Ryggen vi fulgte

Konrad foran Lyngsdalen

-

Toppen

Greit Oktobervær

-

Konrad like under toppen

Den flotte varden på toppen

Nallangaisi er fantastisk!

Sultinden foran Sofiatindens to topper, med Trollvasstinden til høyre og vestre Isskardtinden til venstre

Konrad på toppen av Pollfjellet

Rødbergtinden

Hesteskoen med Goalsevarre

Rundfjellet

Furuflaten sentrum

-

Nordre Vaggastinden er en krevende topp i et område med ikke så alt for mye toppturaktivitet på Lyngenhalvøya. Nordre Vaggastinden er en topp man burde ha med seg et tau og litt sikringsmidler. Vi gikk Nordre Vaggastinden sammen med Massiv mellom Vaggasblåisene 1175 i en tur på ca 11 kilometer og 1600 høydemeter. Her er turbeskrivelsen fra turen til Massiv mellom Vaggasblåisene og Nordre Vaggastinden.

Turbeskrivelse