Corrovahgaisi eller Sikka ligger på svenskegrensen med grenserøys 292 noen få meter inn på svansk side. Sikka er en veldig enkel topp, men en marsj på drøye mila hver vei er det vel neppe så alt for mange som gidder å ta turen innom i et område med langt mer spennende fjell.

Startstedet ved Paras ved veiens ende i Signaldalen ligger ca 1 time og 45 minutters kjøretur fra Tromsø. Det er en enorm parkeringsplass der man starter turen til Corrovahgaisi i forbindelse med Gappohytta som har samme startsted.

I starten følger du en top notch sti inn Parasdalen. Den gode stien med slak stigning fulgte vi omtrent 3.5 kilometer inn dalen før vi dreide vestover etter skilting mot Finnelvvatnan, her er det også sti, men av noe dårligere kvalitet. Etter noen hundre meter er det bro over Paraselva. Etter å ha krysset broen er det god sti opp på sørsiden av de to elvene som kommer ned fra den navneløse dalen mellom Vassdalstindens punkt 1142 og Gievdnevahgaisi.

Etter noen hundre småbratte høydemeter er de neste ca 3 kilometerne før man kommer til østryggen til Corrovahgaisi veldig lettgått i slak stigning med mose som underlag. De siste 300 høydemeterne på østryggen noen meter fra det store utland blir litt brattere før man er oppe på topplatået som er på grensen mot Sverige. Det høyeste punktet er noen meter inn i Norge, mens de beste vardefasilitetene er ved grenserøys 292.

På et noe ugunstig underlag med isete steiner og en del snø på slutten brukte vi 5,5 timer på turen i behagelig tempo med noen gode pauser i det fine høstværet.

Corrovahgaisi

Rute del 1

Rute del 2

Like etter start en tidlig lørdagsmorgen

Paraselva

Førsteklasses stifasiliteter. Her er det mulig å ta med seg en sykkel for å spare litt tid

Skilting til broen over Paraselva

Finnelva

Petter bruker de glimrende brofasilitetene

Den gamle broen var av litt dårligere kvalitet

Paraselva

Top notch sti opp langs Finnelva

-

Barras 1419 moh

Petter i outfit nr 2 foran punkt 1142 på Vassdalstinden

Pältsan som ligger på svensk side. Prosjekt for neste vår/sommer?

Gievdnevahgaisi

Corrovahgaisi eller Sikka

Petter tilbake i outfit nr1 i starten av den særdeles lange og slake ryggen

Isdalen mellom Juoksavahnjunni (Moskkugaisi) og Isdalsfjella

Pältsan og Juoksavahnjunni (Moskkugaisi) som har 3 topper på listen

Et par hundre høydemeter igjen til toppen

Sola på tur bak Isdalsfjellas punkt 1475

Grenserøys 292

I dagens outfit nr3 ble lunsjen spist på svensk side.

Isdalsfjella

Utsikt vestover

På tur ned med det klassiske Tokyo- Londonflyet

Utsikt mot Isdalen

Likkafjellet, vestre topp er naboen til den mer kjente Høglikka like over veiens ende i Rostadalen. Vesttoppen er en enkel topptur på behagelig underlag. Her er turbeskrivelsen fra turen mon til Lkkafjellets vestre topp.

Startstedet ved den siste gården i Rostadalen ligger ca 135 kilometer fra Tromsø, og man må regne med å bruke bortimot 2 timer på kjøreturen. Det er mulig å parkere i veikanten.

Fra startstedet på ca 150 høydemeter trasket jeg over et jorde før det et lite fristende parti på ca 1oo høydemeter i tette bregner og andre særdeles lite turvennlige planter, før jeg kom opp i en bekkedal som var ganske åpen etter ras/flom opp mot ca 600 moh der skogen slutter. Etter skogen var unnagjort ble det slakere og med mose/lyng som underlag opp de ca 3 kilometerne til ca 1100 moh, derfra er underlaget behagelig og fast steinur den siste drøye halvannen kilometeren til toppen.

Oppe med punkt 1260 dreide jeg i sørøstlig retning mot det høyeste punktet, man må gå 60 ekstra høydemeter da skardet mellom 1260 og 1306 moh er på ca 1200 moh, men de ekstra høydemeterne er absolutt værdt det når alternativet er å gå den mye brattere og veldig løse østlige ryggen til Likkafjellets vesttopp.

Oppe på toppen var det en liten varde og en fantastisk utsikt sørover mot Njunis og toppene på sørvestsiden av Dividalen. På returen valgte jeg den noe brattere østlige ryggen, noe som var langt fra like behagelig som å gå på som den gresskledde vestlige ryggen. Her var det løst og bratt ned til ca 850 moh. Derfra var grei etter enkelte partier med dyretråkk. Jeg gikk ned gjennom skogen noen hundre meter lengre øst enn på turen opp, ganske tett skog og ca like ubehagelig. NEsten ende med veien kom jeg inn på noen firehjulingspor jeg fulgte ned til veien. Derfra var det ca 500 meter langs veien før jeg var på parkeringen.

På turen på ca 12 kilometer og 1200 høydemeter brukte jeg ca 3 timer og 30 minutter.

OBS! I Rostadalen er det funnet avføring fra 8 forskjellige bjørner i år.

Likkafjellets vestre topp

Rute

Fra startstedet. Fulgte den rasrenna/bekkedalen i midten av bildet

I den noe raspregede bekkedalen

På 500 moh

Isdalsfjella, topper som jeg har siklet litt på

Den lange slake vestlige ryggen til toppen

En rype

Den noe brattere østre ryggen

Høglikka 1503

En rein på tur til 1260

1260 og ryggen mot 1306

Kveldssol

1306

Dødesvatnet

-

Høglikka

Varden og Høglikka

Utsikt mot skardet mellom 1260 og 1306 fra den løse østlige ryggen

Nedover mot Rostdalen

Den østlige ryggen

-

Rostafjellet

Firehjulingveien

Litt spennende lys på turen hjem

Regnbuen

-

Massiv N av Tverrelvdalsfjellet eller Brattlifjellets punkt 1278 er ganske langt unna den mest populære toppen i Tamokdalen.Jeg gikk Brattlifjellet sammen med Sohtungasi i en tur på ca 20 kilometer og 1500 moh. Her er turbeskrivelsen fra turen min til Sohtungaisi og Brattlifjellet.

Bilder og turbeskrivelse:

Sohtungaisi er en enkel 1300 meterstopp i Tamokdalen nesten helt fri for steinur. Sohtungaisi er langt fra like populær som toppene på andre siden av veien, og er med sin lange slake rygg ikke så spennende som skifjell. Jeg kombinerte Sohtungaisi med Brattlifjellets punkt 1278. Her er turbeskrivelsen fra turen min til Sohtungaisi og Brattlifjellet

Harkinn i Tamokdalen er startstedet for en tur til Sohtungaisi, fra Tromsø tar kjøreturen ca 1 time og 25 minutter. Ved Lyngsfjord adventure sine gammer er det mulig å parkere om sommeren, om vinteren må det parkeres nede ved veien og turen blir ca en kilometer lengre hver vei.

Med god vei inn Vassdalen valgte jeg å ta med sykkel for å spar elitt tid på denne toppturen. De to første kilometerne går etter førsteklasses skogsvei før det etterhvert blir ok firehjulingvei i den til tider fuktige Vassdalen. På firehjulingveien er det enkelte partier der man må trille sykkelen gjennom skogen pga vann, men ellers gikk detgreit å sykle til Vassdalselva. Ved kryssingen av Vassdalselva må man regne med å få vann minumum opp til knærne. Jeg bar sykkelen over elva og begynte umiddelbart å sykle igjen da elva var krysset. Videre er det god firehjulingvei ytterligere noen kilometer etter det åpne området ved Cahcevahskaidi. Grunnen til at det er så åpent her er at tyskerne hugde ned alt til vinterbrensel under WW2.

Jeg fulgte firehjulingveien ved Cahcevahskaidi helt til jeg var over utløpet til Sohtunjohka inn i Finndalselva for å unngå så alt for mye vann i den for sesongen store Finndalselva. Parkerte sykkelen ved firehjulingveien og gikk ned mot elva. Etter å ha fulgt elva noen hundre meter fant jeg en plass der det var mulig å krysse elva ved å vasse til ca knærne. Finndalselva er smalere, men litt striere enn Vassdalselva.

Etter å ha krysset elva sier egentlig ruten seg selv. Fulgte ryggen opp mot Sohtungaisi sin topp som ligger på kommunegrensa mellom Balsfjord og Målselv kommune. Opp til ca 1100 moh er det stortsett gress og mose hele veien før de siste par hundre meterne er i delvis steinur. På toppen er det en stor varde og fantastisk utsikt spesielt mot vest og de kjente skitoppene i Tamokdalen.

Fra Sohtingaisi tenkte jeg at det var enkelt å følge ryggen sørover, men det viste seg å ikke være så enkelt som antatt. Etter et kort stykke ble ryggen etterhvert luftig og den endte i en i et 6 meter høyt stup, gikk ned i østsiden for å komme ned til fortsettelsen på ryggen. Etter ca 100 nye meter ble også denne ryggen såpass smal at jeg måtte klyve meg ned i vestsiden. Etter noen luftige meter var jeg nede fra ryggen og kunne spasere bort til Sottoskardet på ca 865 moh.

Fra Sottoskardet fulgte jeg ryggen opp til Massiv N av Tverrelvdalsfjellet eller Brattlifjellets punkt 1278. I starten var det bratt og noen bergpartier gjorde at jeg måtte sikksakke litt oppover. Over bargpartiene var det en del løs steinur opp mot det store og flate topplatået. På topen var det ikke noen varde og særdeles vanskelig å finne det høyeste punktet uten å bruke GPS.

Returen gikk ned til Sottoskardet før jeg gikk østsiden av Sohtunvaggi ned mot Finndalselva stortsett etter gode reintråkk.

Turen er på ca 1500 moh og nesten 20 kilometer totalt. Brukte 4.5 timer på turen.

Sohtungaisi

Rute

Top notch skogsvei fra Lyngsfjord adventure sine gammer

Vassdalselva

Sohtungaisi i midten

Sohtungaisi fra Finndalselva

Mot Finndalen og Doppartindan

Utsikt mot startstedet med Blåbærtinden i midten

Massiv N av Tverrelvdalsfjellet eller Brattlifjellets punkt 1278

Ca halvveis på turen til Sohtungaisi

Tamokfjellet og storskredrenna som jeg kjørte på ski i vinter

Inn Finndalen. Vassdalsfjellet som er den høyeste toppen i Balsfjord og Storfjord kommune bak til venstre

På ca 1000 moh

Litt mer stein fra 1100 moh

Brattlifjellet

Høglikka 1503

Brattlifjellet fra toppen

Fin varde på toppen

Vaden med ustikt mot Tamokdalen

Ryggen sørover

Endte plutselig i det her.

Gikk ned i østsiden for å komme forbi dette

Her har jeg klatret ned i vest litt lengre fram

Opp mot sørryggen til Sohtungaisi

Ned mot Sottoskardet og dagens andre topp

Brattlifjellet

Fra Sottoskardet

En ørn som ventet på at jeg skulle dø av utmattelse

På tur opp ryggen

Den siste biten ble slakere

Ned mot Sohtunvaggi mot Tamokfjellet

Det store flate topplatået

Vardebygger Norheim hadde det travelt

Ned mot Sottoskardet

Brattlifjellet

I Sohtunvaggi

Opp Sohtunvaggi

Sohtungaisi

På firehjlulingveien

Min kjære 1700kroners sykkel!

Mattagaisi er fylkets tiende høyeste topp med sine 1636 meter over havet. Mattagaisi er som naboen Kirkestinden en lang tur med ca 20 kilometer tur retur. Vi gikk Mattagaisi sammen med Kirkestinden i en tur på ca 25 kilometer. Her er turbeskrivelsen fra turen til Kirkestinden og Mattagaisi.

Bilder og Turbeskrivelse:

Under et skibesøk til Mattagaisi er det best å starte fra veiens ende ved Bjørkåsen, følge Lappskardelva et stykke og gå den lange ryggen mot toppen.

Det her bildet får være her til neste tur i Kirkesdalen:)

Kirkestinden er med sine 1677 meter den femte høyeste toppen i Troms. Krikestinden ser fantastisk ut når du kjører inn Kirkesdalen med stupbratte sider i vest og øst. Turen til Kirkestinden er på ca 20 kilometer tur retur,altså en lang dagstur. Vi fant ut at en tur innom Mattagaisi på samme turen bare ble ca 5 kilometer og 500 høydemeter lengre, noe vi fant så fristende at vi måtte kombinere disse to 1600 meterstoppene. Her er turbeskrivelsen fra turen vår til Kirkestinden og Mattagaisi.

Startstedet ved veiens ende i Kirkesdalen ligger ca 2 timers kjøretur fra Tromsø. Når riksveien slutter kan man kjøre en god kilometer videre etter en privat vei, i veiens enda er det en stor parkeringsplass. Fra parkeringensplassen starter turløypa som går til DNT-hytta på Gaskas.

De 2 første kilometerne av turen går etter en god skogsvei før vi kom til Saueskardelva, som på de fleste andre turene tidlig på sommeren var det vanskelig å komme seg tørrskodd over. Etter å ha krysset Saueskardelva ble skogsveien til en sti videre inn Kirkesdalen. Etterhvert ble stien til en god firehjulingvei etter en bro over Kirkeselva. Firehjulingveien går helt inn til hyttefeltet ved Jensvollsætra.

Fra Jensvollsætra går stien videre i en bro over Kirkeselva og videre opp på høyresiden,  da vi skulle videre inn Altevasskardet holdt vi venstresiden av elva. Oppe i Cunovaggi var det omtrent helt flatt og en del myr gjorde at vi ettervært innså at vi måtte holde litt lengre inn mot Kirkestindens vestside. Et stykke inn i Dalen gikk det en hylle opp mot Kirkestinden, vi fulgte hylla opp til ca 900 moh. Derfra siktet vi oss inn mot toppen, i noen hundremeter var det blanding mellom lyng og stein, men de siste 600 høydemetrene var førsteklasses steinur opp mot toppen.

Først kom vi til en liten varde med et syltetøyglass med gjestebok, som desverre var gjennomvåt. Til det høyeste punktet gjennsto det noen hundre meter. Der var varden litt større, men ingen gjestebok. Da vi stolte blindt på yr sin lovnad om lettskyet vær gikk vi på en liten smell da det lå tett tåke de 100 øverste høydemetrene på Kirkestinden, noe som var litt kjipt da utsikten herfra må være storartet. Vi brukte litt i underkant av 4 timer på de litt i overkant av 10 kilometerne til toppen.

Mot Mattagaisi fulgte vi ryggen til Kirkestinden videre til vi var på litt i underkant av 1400 moh, der startet vi å gå ned mot Saueskardet i til tider bratt steinur. Etterhvert fant vi noen snøflekker vi kunne ake på ned mot ca 1180 moh og skardets høyeste punkt. I starten av stigningen mot Mattagaisi gikk vi etter et snøfelt der vi traff på rykende ferske Bjørnespor(?). Petter spurte “Ka i F… har han gjort på Mattagaisi?” Noe jeg ikke kunne gi et fornuftig svar på, uansett bevæpnet jeg meg med 3 småstein i tilfelle en konfrontasjon med bjørnen.

Etter snøfeltet besto resten av turen opp til punkt 1631 og senere Mattagaisi sitt høyeste punkt utelukkende av steinur og tåke. På toppen var det en stor varde og bare noen få meter sikt. Ned fra Mattagaisi hadde vi bestemt oss for å gå ned mot Saueskardet, men i elendig sikt og mange bratte partier ble det en lang tur på litt over 3 kilometer  langs Mattagaisis vestside på jakt etter en plass som ikke så hysterisk bratt ut. Med litt sikt kunne man nok funnet en fornuftig plass å gått ned uten en lang runde langs vestsiden med mye opp og ned. På rundt 1200 moh startet vi nedstigningen mot Saueskardet, fant noen snørenner vi kunne ake ned etter bekkedalen som gikk ned mellom punkt 1455 og 1246.

Nede i Saueskardet fikk vi en bratt bakke opp på en morenerygg som vi fulgte et stykke nedover. Resten av turen var grei  gå i retning av veien vi gikk da vi startet turen 9 timer tidligere.

Totalt er denne turen på ca 25 kilometer og ca 2200 høydemeter. Vi brukte 9,5 timer på turen der vi måtte gå flere timer med gps.

Det her var det meste vi så av Kirkestinden på turen. Her er utsiktstoppen 1498

Turen var så lang at den måtte ha 2 kart

Del 2

Kirkestinden fra startstedet. Viste seg at vi kunne kjørt noen hundre meter lengre

Meget god skogsvei i starten av turen

Petter med et ærlig forsøk på å krysse Saueskardelva uten å bli våt

Veldig greit å få hele distansen gjennom skogen etter vei av sånn her kvalitet

Ned mot Kirkeselva. Saueskardelva som vi krysset kommer ned fra høyre hjørne. Her har vi gått ca 4 km

Firehjulingveien mot Jensvollsætra

Like før hyttefeltet, her krysser stien elva mens vi holdt venstresiden videre

En liten foss

Her starter vi på 3 flate og litt våte kilometer inn Atevasskardet

Vi gikk opp i retning av punkt 1272

På tur i retning av 1272

Oppe på ca 900 moh

Opp mot toppen

De siste ca 600 høydemetrene så ca sånn ut

-

Etter noen hundre bratte høydemeter i steinur var vi på et digert topplatå

Relativt bratt mot øst

Petter med lillevarden

Stupet mot øst

På det høyeste punktet

På tur langs sørryggen

"Utsikt" mot Mattagaisi

Småbratt ned mot sør også

EN del klyving i starten på tur ned mot Saueskardet

Her hadde vi et håp om at det skulle lysne... Vi fikk iallefall sett litt av fylkets 10ende høyeste topp

Petter aker mot Saueskardet

Spor etter en bjørn som har vært på Mattagaisi

Noen litt bratte partier med lett klyving opp mot Mattagaisi

Utsikt mot punkt 1631

Fin varde i det minste

Enda et akebilde

Litt sikt mot akebakken

På tur ned mot Saueskardet

Ned mot startstedet

Krysning av Saueskardelva

En snytsint beboer i Saueskardet

Storfjellet er en en flat topp som passer å ta når det passer best å ta når det er skredfare 5+ eller skare om vinteren. Storfjellet byr ikke på noen storslagen skikjøring, men som en kjapp topptur funker den greit. Totalt er turen på ca 13 km og 950 moh. Her er turbeskrivelsen fra turen min til Storfjellet.-

-

Startstedet 1,5 kilometer før Frihetsli i Dividalen. Starten går fra Kvennelsa( Startstedet for stien til Dærtahytta) Kvennelva ligger ca 2 timers kjøretur unna Tromsø. Sommerstid er det parkeringsplass her, men det var ikke brøytet nå, så jeg måtte parkere i veikanten.

-

Starten av turen går etter god sti på sørsiden av Kvennelva, etterhvert følger man en rygg opp til ca 550 moh. Det her er den bratteste delen på turen, men det er vel aldri snakk om noen partier over 20 grader. Runder ryggen til Anaskåla før man på ca 700 moh ser toppen av Storfjellet i underkant av 3 km unna.

-

Den store flate toppen hadde fin utsikt mot Jertatoppene og en del av de flate toppene mellom Rostadalen og Dividalen.

-

Første besøk: 12 Mars 2011

Tidsforbruk: 2timer og 30 min.

Rute

Etter 1 minutt på tur så jeg 2 eksemplarer av skogens konge som lå å slappet litt av, her er den ene

Fin sti gjennom skogen

Stien på ryggen til dalen til Kvennelva, utsikt ned Dividalen

Utsikt mot Njunis

Opp mot ryggen til Aneskåla

Toppen av Storfjellet da jeg rundet Aneskåla, burde være trygt her på skredfare 5...

Under punkt 1046 på Storfjellet

Scooterspor like under toppen på Storfjellet

På toppen av Storfjellet, Jertaoppene i bakgrunnen. Når finanskrisen blir avblåst blir det nok nytt kamera!

Lille Jerta

Jerta 1429 moh

Stuora Nanna 1152 fremst og Bumannsberget 1059 moh bak

Bamgfjellet 1266 moh

Ok skiføre i skogen, grusomt over....

Skitne spor som er i skuddet etter VM, tipper svenskene ville hatt problemer med skiene her

Mikkelifjellet er en grei topptur på ski for de som ikke liker det så bratt eller når det er ekstrem rasfare. Med ca 8 kilometer til toppen fordelt på ca 800 høydemeter er det ikke allverden med bratte bakker. Jeg ville nok gått dette som sommertur eller med fjellski om jeg skulle gått den igjen, etter punkt 593 er det noen kilometer med småkupert terreng som var ganske tungt uten skifeller på returen, randonee utstyr var litt overkill. Her er turbeskrivelsen fra turen min til Mikkelifjellet.-

-

Startstedet ved Tverrelvmo innerst i Rostadalen ligger i underkant av 2 timers kjøretur unna Tromsø. ved veiens ende er det muligheter for å parkere noen biler.

-

Fra Tverrelvmo går det sti opp mot Rundingen eller Rundhaugen som jeg også har sett den blitt kalt. Det er noen småbratte meter før du kommer opp til 280 koten og starten av ryggen til Rundingen. Når du først er oppe på ryggen er det bare å følge den i slakt terreng opp til Rundingen. Fra Rundingen det litt i overkant av 5 kilometer i luftlinje til Mikkelifjellet. I starten er det noen kuperte kilometer til Lågdolpa før du starter stigningen opp mot toppen av Mikkelifjellet. Fulgte ryggen videre helt til toppen.

-

Fra toppen av Mikkelifjellet er det meget god utsikt til tross for toppens lave høyde i forhold til nabotoppene. Spesielt naboen i nord: Isdalsfjella så ut som en spennende topptur.

-

Første besøk: 20. November 2010

Tidsforbruk: ca 3,5 timer

Mikkelifjellet fra Tverrelva på tur opp til Høglikka

Rute

Stien opp til ryggen

På den brede ryggen

Utsikt ned mot startstedet

En av årets siste soldager

En av toppene til Isdalsfjella

Mikkelifjellet fra Rundingen

På toppen av Mikkelifjellet

Galbarbakti like ved svenskegrensa, ca 16 kilometers marsj unna Dividalshytta og er nabotoppen til Derabakti der det vistnok ligger en stor skattegrav etter en rik same som gjemte unna sin enorme rikdom ved Derabakti. Haken med dette er at det er ca 16 kilometers marsj fra Dividalshytta og at det hviler en forbannelse på den som finner skatten. Galbarbakti har også mobildekning! Vi gikk Galbarbakti sammen med Julosvarri og Stohkkeborri. Her er turbeskrivelsen fra turen til disse toppene.-

-

Bilder og turbeskrivelse

Galbarbakti fra Stohkkeborri

Rute

Stohkkeborri er en flat topp ca ei mil øst for Dividalshytta. Stohkkeborri er nok ganske langt ifra den mest besøkte toppen i Målselv. Vi gikk Stohkkeborri sammen med Julosvarri og Galbarbakti på en 33 kilometers tur fra Dividalshytta. He er turbeskrivelsen fra denne turen.-

-

Bilder og Turbeskrivelse

Stohkkeborri fra Julosvarri

Rute

-