Søndre Storfjellet >1440 moh

Søndre Storfjellet er en av de særeste toppene på Lyngenhalvøya. Uten navn og oppgitt høyde på kartet, kombinert med nesten ei mil anmarsj er dette nok en topp for spesielt interesserte. Søndre Storfjellet ble førstegangsbesteget i 1953 av Brown, Cook og Falkner, en av gruppene av briter som raidet Lyngen, mens den første kjente vinterbestigningen var så sent som i 2012 av Eivind Smeland og Torvind Næsheim. Her er turbeskrivelsen fra Søndre Storfjellet. Fortsett å lese «Søndre Storfjellet >1440 moh»

Sagbladet >1280 moh

Sagbladet er en av de vanskeligste toppene på Lyngenhalvøya og jeg har tidligere snudd like under toppen da jeg besøkte Goverdalstinden våre 2013. Her er turbeskrivelen fra turen vår til Sagbladet. Fortsett å lese «Sagbladet >1280 moh»

Forholtfjellet 1467 moh

Forholtfjellet er en Lyngentopp som neppe har mange besøkende, toppen er kanskje mest for spesielt interesserte. Toppen er krevende med en god anmarsj og særdeles mye løs stein om sommeren og drøye 1000 meter i terreng godt på 35 grader eller brattere om vinteren. Vi gikk toppen i en dobbel sammen med Forholttinden med start fra Forneset. Her er turbeskrivelsen fra turen vår til Forholttinden og Forholtfjellet. Fortsett å lese «Forholtfjellet 1467 moh»

Forholttinden 1469 moh

Forholttinden er en fantastisk utsiktstopp ved Kjosen, men pga av sin beliggenhet har den ikke så mange besøk. Dog er det en del «ekstremkjørere» som bruker å kjøre den nordvendte renna mellom Rødbergtinden og Forholttinden, men uten å være på toppen. Vi gikk Forholttinden og Forholtfjellet i samme turen. Her er turbeskrivelsen fra turen vår til Forholttinden og Forholtfjellet. Fortsett å lese «Forholttinden 1469 moh»

Østre Lakselvtinden 1281 moh

Østre Lakselvtinden er ikke det mest vanlige turmålet blandt de fantastiske Lakselvtinden, men toppen byr på fin skikjøring, bratte snøbakker og litt lett tinderangling langs egga. Her er turbeskrivelsen fra turen vår til Østre Lakselvtinden. Fortsett å lese «Østre Lakselvtinden 1281 moh»

Vestre Balggesvarri >1560 moh

Vestre Balggesvarri er en lite besøkt topp på Lyngenhalvøya. Vestre Balggesvarri byr på muligheten for nesten 1000 høydemeters nedkjøring i en 45 graders bratt renne ned mot Goverdalen, men i stekende sol og start kl 1230 ble den vestvendte renna uaktell, og vi gikk isteden via Balggesvarri sin 1627 topp, med litt tinderangling langs ryggen mellom toppene og fin skikjøring ned i skardet mellom toppene. Også denne ruten gav bratt skikjøring- men litt mindre utsatt en i «solrenna» i vest. Her er turbeskrivelsen fra en fantastisk topptur på ski.

 

Startstedet på bakketoppen før brua i Indre Holmbukta ligger ca 4 kilometer fra Lakselvbukt sentrum (coopen). Det er mulighet til å parkere noen biler i vegkanten ved startstedet. Vi har tidligere brukt samme startsted ved et besøk påTitinden og Goverdalstinden ca en uke tidligere i år. Da Goverdalen allerede var snøfri, var vi litt usiker på startstedet- det er mye lettere å gå på sørsiden av elva, men det gjør til gjengjeld en krysning av en stor og iskald elv nødvendig. Vi gikk for varianten med elvekrysning i det flate partiet ca 3.5 kilometer inn Goverdalen.

 

Starten av turen går etter skogsvei et stykke inn Goverdalen, etter ca 2 kilometer slutter skogsveien og man fortsetter videre inn Goverdalen i lettgått terreng. Etter halvannen kilometer uten vei var vi klar for å krysse elva ved en gigantisk stein, her ble innerskoene tatt ut, mens vi krysset elva i skallet til randoskoene. Vi fortsatte ce en kilometer videre inn Goverdalen til fots før vi tok på skiene idet stigningen opp Sløkedalen startet. Vi hadde på oss skiene etter ca 1 time og 20 minutter.

 

Vi holdt oss på sørsiden av elva opp Sløkedalen, opp mot 600 moh er det slak stigning, før det blir litt brattere videre opp. Vi krysset oss opp på siden av en morenerygg i det bratteste partiet mellom 700 og 900 moh. Over moreneryggen blir det slakere igjen opp mot skardet mellom Jihekkevarri og Balggesvarri på drøye 1200 moh.

 

Topphenget er drøye 35 grader bratt, og på steinhard skare måtte skiene på sekken ca 100 høydemeter her før det det slaker ut på ca 1560 moh. Den siste biten mot toppen går i slak stigning- med herlig utsikt mot Jiehkkevarri. Distanse fra start til toppen av Balggesvarri er ca 9.5 kilometer, og vi var på toppen etter litt i underkant av 4 timer med til tider lav motivasjon i «verdens lengste» motbakke opp fra Goverdalen.

 

For min del var det Veste Balggesvarri som var turen mål, og etter en lite photshoot på toppen trasket vi oss til skardet mellom Balggesvarri og vestre Balggesvarri. Etter en kilometer kom vi til ryggen mellom toppene- som så noe luftigere ut enn det vi trodde når vi pakket sekken uten stegjern og isøks. Vi satt igjen skiene ved starten på ryggen.. Snøen på ryggen mellom toppene var heldigvis mykere enn snøen som lå i topphenget til 1627 toppen,  det gikk greit å gå med skistaver de ca 500 meterne etter den til tider småluftige ryggen. Men vil anbefale stegjern og isøks i sekken.

 

Over ryggen gjenstår det en drøy kilometer til det høyeste punktet. Det er 2 plasser som har 1560 kota på kartet, vi stakk innom begge for sikkerthetsskyld. GPS’en mente at det var den nordligste toppen som var høyest, men utsikten er best fra den sørligste toppen- så det er kanskje verdt å gå noen hundre meter ekstra når du først er her. Nydelig utsikt mot Goverdalstinden og Sagbladet, Anderstinden, Platåtoppen, Imbodentinden og ikke minst Nallangaisi. Siden dette var min siste 1500 meterstopp på Lyngenhalvløya ble toppbesøket feiret med en colabox før vi startet på returen.

 

Vi kjørte ned i en fin nordvendt renne etter breen mellom toppene. Her er det ca 45 grader bratt i starten, før det blir litt slakere etterhvert. Her hadde vi nydelig bratt nedkjøring i drøye 500 høydemeter på fin sløsj før vi siktet oss inn på oppruten som vi fulgte ned til Goverdalen og skibæreetappen.

 

Turen er på ca 23 kilometer og 1900 høydemeter. Vi brukte like over 7 timer på turen.

Foto Kim Harry Hansen og Kent Hugo Norheim

Vestre Balggesvarri
-
Ruten vi gikk
Noen kilometer inn Goverdalen, vestre Balggesvarri ca i midten av bildet
-
-
Her kunne de som var i Goverdalen høre et feminint hyl mens Kim krysset den kalde elva
-
Opp Sløkedalen
-
-
-
-
-
Renna vi kjørte ned
-
Opp mot skardet mellom Balggesvarri og Jihekkevarri
Endelig litt motivasjon...
-
Kim foran Jihekkevarri sin sydtopp
Skiene på sekken
Kim foran Jihekkevarri
Stupekim
Mens unge Norheim satser på en tradisjonell posering på toppen
Ryggen mellom toppene
Den til tider luftige ryggen
-
-
-
-
Kim fant seg et utsiktspunkt mot Nallangaisi
Tilbake mot Balggesvarri sin 1627 topp
Kim like før toppen
Stor feiring av min siste 1500 meterstopp på Lyngenhalvlya
Mens Kim fortsetter med stuping
-
-
-
Klar for nedkjøring
-
-
-
-
-
Nedkjøringen
-
-
Sagbladet og Goverdalstinden
-
-
-

Goverdalstinden 1429 moh

Goverdalstinden er av de «ukjente» toppene som utgjør Lakselvtindene. Goverdalstinden har ikke navn på kartet, men er punkt 1429 like nord for Imbodentinden(punkt 1565) Goverdalstinden er ikke teknisk vanskelig, men man må gå over Goverdalsbreen som har en del sprekker, og de siste ca 250 høydemeterne går i snøbakke på ca 45 grader. Her er turbeskrivelsen fra turen vår til Goverdalstinden- inkludert et mislykket forsøk på å nå Sagbladet sin topp. Fortsett å lese «Goverdalstinden 1429 moh»

Hollendaren 1029 moh

Hollendaren er en av Kvaløyas seks tusenmeterstopper, som de fleste andre toppene på Kvaløya har Hollendaren flest besøk i skisesongen. Hollenderen er et veldig bra skifjell, uten anmarsj, lang sesong, muligheter for bratt nedkjøring og en luftig toppinakkel. Her er turbeskrivelsen fra Hollendaren.

Fortsett å lese «Hollendaren 1029 moh»

Kvalvikdalsfjellet 1358 moh

Kvalvikdalsfjellet er et fint skifjell med litt anmarsj i fantastiske omgivelser. Toppen har både fin skikjøring og noen alpine utfordringer langs ryggen, utsikten fra toppen er også upåklagelig. Her er turbeskrivelsen fra turen til Kvalvikdalsfjellet. Fortsett å lese «Kvalvikdalsfjellet 1358 moh»

Nordfjellet 1000 moh

Nordfjellet på Ringvassøy er en fantastisk utsiktstopp og en populær topptur på ski. Normalruten til Nordfjellet byr ikke på den råeste skikjøringen, men har noen spennende alternativer ned mot Ringvatnet om du øsnker det brattere. Her er turbeskrivelsen fra turen min til Norfjellet. Fortsett å lese «Nordfjellet 1000 moh»