Massiv NØ av Saltdalen 1244 og Massiv SØ av Bjørnskarddalen 1239 eller Saltdalstinden 1244 og 1239 er to meget fine skifjell ikke så langt unna Tromsø, som i de senere år har blitt ganske populære skitopper. Turen har drøye 3 kilometers anmarsj, men om du kombinerer toppene får du ca 1100 høydemeter med fin og variert nedkjøring. Her er turbeskrivelsen fra turen min til Saltdalstindens topp 1244 og 1239.

Kjøreturen fra Tromsø til Sørbotn tar ca 20 minutter, parkering finnes ved et bygdehus(?) på øversiden av E8 ved campingplassen i Sørbotn. Anmarsjen går langs god sti om sommeren, mens det om vinteren er scooterspor de drøye 3 kilometerne før stigningen, noe som hjelper godt på returen i den slake Saltdalen.

Når stigningen starter er det enklest å følge bekkedalen på østsiden av den lille elva. Etter ca 200 høydemeter flater det ut, og det er et slakt parti før du starter på turens bratteste parti på mellom 6 og 700 moh. Her er det greit å dreie vestover, runde et lite berg og traversere under en knaus i terrenget, og sikte  seg inn mot bekkedalen igjen.

Fra bekkedalen er det greit å gå inn mot skardet mellom toppene. Terrenget fra 600 – 1000 høydemeter er rasutsatt, og ved et tidligere vinterbesøk her hadde det løsnet store flakskred fra begge siden opp mot skardet. Fra skardet mellom toppene er det greit å følge vestryggen til toppen. På toppen er det en liten varde og fantastisk utsikt mot Ramfjorden, Jihekkevarri, Hamperokken, Saltdalstindens meget pene 1324 topp og mange av de andre fine toppene i området.

Vi kjørte ned en brattere rute rett mot 1239, her er det ca 35 grader bratt i den fine skibakken på knappe 200 høydemeter. Saltdalstindens 1239 topp er litt slakere og er en relativt overkommelig tur for å få seg noen høydemeter ekstra kjøring når man alt har gått den 3 kilometer lange anmarsjen. På denne toppen er utsikten mot Lavangsdaltoppene noe dårligere, men man får fin utsikt mot Hamperokken, Bjørnskardtinden,  og denne navneløse perlen på 1160 moh

Totalt er denne turen på ca 14 kilometer tur retur og på ca 1400 høydemeter. Vi brukte ca 4.5 timer på denne turen i greit tempo

Saltdalstindens 1244 topp fra Maritindans 1045topp

Ruteforslag

Saltdalstindens 1239 topp fra Maitindans 1045 topp

Saltdalstindens 1244 fra Namdalfjellet

Saltdalstinden 1239 bakerst fra Namdalfjellet

Christoph og Rune i Anmarsjen

Dagens første turmål

1145 i Saltdalen

Bekkedalen

I starten av stigningen ved bekkedalen

-

Henrikstinden og Nordre Henrikstinden

-

Rune på ca 500 moh

Turens bratteste punkt, her traverserte vi mellom bergene

Rune i traversen

-

-

Fra en tidligere tur. Dette er vel neppe den beste plassen på skredfare 5

Christoph foran Maritindans 1045 topp

Maritindans to topper

Bruddkanten på raset fra siste tur

Rune nærmer seg skardet

Rune i form av en liten prikk på ryggen

På tur opp på ryggen mens sola skinner på Saltdalstindens 1239 topp og Hamperokken, Bjørnskardtinden og Sautinden på rekke nr2

Mot Henrikstinden

Like under toppen

Saltdalstindes 1324topp og sola

På toppen

Saltdalstinden 1324

Lakselvtindene

Hamperokken og Bjørnskardtinden

Ned den fine bakken fra 1244

-

Det klassiske flyet når man er på toppen på vinterturene

Rune med litt dårlig lim på skifellene på tur opp til 1239

1160 Bjørnskardet

Tepphaugdalstinden

Christoph hadde heller ikke allverden til lim

-

Herlig skiføre

Link til Christoph’s turbeskrivelse

Første besøk: 17. Januar 2010

Tidsfrbruk: Like over 5 timer

1235 SØ av Mellomdalen er en av mange navneløse fjell i området mellom Lavangsdalen og Sjursnes. Denne toppen er etter min mening en av de fineste toppene på Tromsø fastland. Geir Jenssen har kalt toppen for Gaskagaisa på sin supre nettside. Gaska betyr Mellom, mens gaisa er en topp som stikker over de andre toppene i området, fritt oversatt til Norsk:  Mellomdalstinden. Tidligere har jeg gått denne toppen på sommerføre, da valgte jeg en litt annen rute, se under. Her er turbeskrivelsen fra turen til Gaskagaisa.

Startstedet for en vintertur til Gaskagaisa er den store parkeringsplassen noen hundre meter sør for Sarasteinen. En kjapp historieleksjon om Sarasteinen.

Det sies at en samisk dame som het Sara går igjen i Lavangsdalen. Sagnet sier at en høygravid Sara skulle følge noen barn til et hus i nærheta. Det blåste opp til snøstorm og de gikk seg vill og måtte søke ly ved Sarasteinen. Der fødte ho en baby og etterhvert frøs alle ihjel, bare 2-300 meter unna huset de skulle til. Det sies at man kan høre barnegråt i nærheten av steinen og at folk har sett Sara stå å haike i Lavangsdalen. Dette er en historie redaktøren i kugo.no ikke kan gå god for:)

Etter å ha krysset E8 er det en knapp kilometer med litt knoting i til tider tett skog før Mellomdalen åpner seg og blir noe mer behagelig å bevege seg i. På vinterturene mine i Mellomdalen har vi truffet på scooterspor litt sør for Mellomdalselva. Cruxet på anmarsjen er når man skal krysse elva etter ca halvannen kilometer da det blir mye stor stein og tett raspreget skog på sørsiden av elva.

Etter å ha krysset elva er det drøye 2.5 kilometer i slakt terreng igjen av anmarsjen. Vi gikk i retning av punkt 678, der vi unnet oss en liten lunsj før vi skrudde på skresøkerne og startet på den spennende delen av turen. Vi fortsatte i retning av punkt 866, før vi gikk mot det navneløse vatnet som ligger på ca 800 moh mellom punkt 866 og 1074. Med vatnet startet de 400 siste bratte høydemeterne mot toppen. Hele siden er stortsett 30 grader eller brattere, med noen partier opp mot 40 grader. På ca 900 moh tok vi av oss skiene og gikk den siste biten til toppen med skiene på sekken for å komme oss opp det bratteste partiet og for å kunne følge ryggen.

På toppen er det en liten varde og utsikt mot mange av de offisielt navneløse og lite trafikkerte toppene i området, som feks Sennedalstinden, Meahccecohcka, Saltdalstindens punkt 1324- Utsikten mot Lyngenhalvøya med Lakselvtindene på første rekke med Store Lakselvtinden, Tomastinden, Platåtoppen og Anderstinden , og andre Lyngenfjell som bl.a  Jihekkevarri, Store Durmålstinden , Piggtinden og Fugledalsfjellet er også upåklagelig. Rett og slett en kongetopp.

Stegjern og isøks er å anbefale ved besøk på Gaskagaisa. Og med sin store nordvendte flanke er dette nok en glimrende vårskitur for de som godtar litt anmarsj.

På vinterturen brukte vi ca 5 timer med en del vurderinger av skredfare og drøye 300 høydemeter til fots. På sommerturen brukte jeg ca 4 timer.

Christoph sin turbeskrivelse

1235 fra Mellomdalen

Ruten vi gikk på vinteren

Den fine skibakken fra 1202 Mellomdalen

En litt annen rute på sommerturen

Like etter start

Etter drøye 10 minutter ser man toppen

Mellomdalen som er lettgått etterhvert med turmålet i midten

Christoph og Petter

-

-

Ned melllomdalen med Tverrbotnfjellet bak

-

punkt 1218 og 1289 av Sennedalstinden

-

Sol på punkt 1218

Skardet som skiller Mellomdalen og Smalakdalen

På ca 700 moh mot toppen

-

-

På tur mot det navneløse vatnet på ca 800 moh

Holmbukttinden, Jiehkkevarri og Kveita

I starten av den bratte nordflanken

Christoph vurdere forholdene

På tur opp mot ryggen

På ryggen med Sennedalstinden og Saltdalstindan i bakgrunnen

Mot Smalaktinden

-

Christoph og Petter med den klassiske "flystripen" på himmelen under vinterens toppturer

Mot breen med 1006, Lille Rieppefjell og Vazzoalgi

Årets første solglimt

-

Petter var ikke helt klar for toppbilde:)

Nordre Henrikstinden er et fjell med veldig få besøkende tiltross for at toppen bare ligger drøye 20 minutters kjøretur fra Tromsø sentrum. Nordre Henrikstinden er bratt og rasutsatt, noe vegetasjonen ved foten av fjellet i Saltdalen bærer preg av. Her er turbeskrivelsen fra turen min til Nordre Henrikstinden.

Fra Tromsø tar kjøreturen til Sørbotn drøye 20 minutter, og det finnes god parkeringsmuligheter ved bedehuset på øversiden av veien ved Ramfjord Camping. Derfra følger man E8 noen hundre meter før man følger anleggsveien som er bygget i forbindelse med småkraftverket som blir oppført i Saltdalen.

Vi fulgte anleggsveien ca halvannen kilometer inn Saltdalen før vi begynte å ta høyde mot Nordre Henrikstinden. De første drøye hundre høydemeterne gikk i “slakt” terreng med snø vi sank ned i for hvert skritt vi tok. Men når vi kom opp av den glisne skogen var det steinhard skare og stegjernføre. De siste knappe 700 høydemeterne går i terreng som er brattere en 30 grader. Nordre Henrikstinden egner seg kanskje best som en vårskitur om du tenker deg hit med ski.

Etterhvert som vi tok høyde traverserte vi oss mot nordøst og en rygg vi fulgte opp til vi var på litt over 1000 moh. De neste 100 høydemeterne er de bratteste på turen, men korte partier opp mot 40 grader mens man går opp en renne som fører deg 10 meter under toppen. Denne renna ser ut som et spennenes skiprosjekt.

På toppen er det en varde på ca 30 cm og veldig bra utsikt mot Ramfjorden, Henrikstinden, Lavangsdalen m.m. Det ser også greit ut å gå videre mot Henrikstindens høyeste punkt, men med lite mat og kort dag ble det ikke forsøkt gjennomført.

På en sommertur brukte jeg ca 3 timer på toppen, mens vi på vinterføre brukte ca 3.5 timer på turen.

Nordre Henrikstinden fra Saltdalen

Ruten vi gikk

Fra Saltdalen

Turstart ca klokka null

I starten av stigningen

-

-

Ned mot Saltdalen

-

Christian koser seg på føre man hadde dødd av uten stegjern og isøks

-

Maritinden punkt 1062 og 1045

Oppe på ryggen vi fulgte så lenge det var mulig

1145 i Saltdalen

-

-

I det bratteste partiet

Mannfjellet light

Toppen

-

Henrikstinden 1270

En ivrig Christian på tur ned

Ei tilsynelatende bra skirenne

Bremsespor etter aking med isøks

Nordre Henrikstinden fra anleggsveien

Første besøk: 18 August 2009

Tidsforbruk: ca 3 timer

]]> http://kugo.no/2012/01/nordre-durmalstinden-henrikstinden-1134-moh/feed/ 0 http://kugo.no/2011/10/stortinden-1473-moh-2/ http://kugo.no/2011/10/stortinden-1473-moh-2/#comments Sat, 15 Oct 2011 11:34:59 +0000 kugo http://kugo.no/?p=10549

Stortinden er en lite besøk Lyngentopp, som i Lyngenmålestokk er en “grei” topp, selvom det både er bratt og mye løs stein. Stortinden ligger ved starten av Fornesbreen, og har drøye 5 kilometers anmarsj om den gåes alene. Vi gikk Stortinden sammen med Tigertinden i en lang dagstur på ca 10 timer. Her er turbeskrivelsen fra turen til Tigertinden og Stortinden

Bilder og turbeskrivelse

Tigertinden er den toppen i fylket med kulest navn og er en lite besøkt kremtopp på den sørlige halvdelen av Lyngenhalvøya. Tigertindens 500 siste høydemeter går i løs og veldig bratt steinur som krever en del klyving, før det avsluttes med en til tider luftig egg på litt over 300 lengdemeter før toppen. Vi avsluttet turen med en tur innom Stortinden som ga oss godt over 2000 høydemeter totalt i førsteklasses steinur. Her er turbeskrivelsen fra Tigertinden og Stortinden.

Startstedet ved turen vår var grustaket ved Forneset. Når vi kom var bommen åpen, så vi kjørte så langt vi kom oss. På returen på kvelden var bommen stengt, men vi fikk en hyggelig hjullastersjåfør til å slippe oss ut. Fra Tromsø tar kjøreturen ca 1 time og 20 minutter.

På turen opp valgte vi å følge elva den første halvannen kilometer, da det flatet ut i Fornesdalen krysset vi den noe kalde Forneselva før vi fortsatte de drøye 3,5 flate kilometerne inn til Fornesbotnen. Denne etappen gikk i godt tempo i det lettgåtte terrenget i Fornesdalen. Fra Fornesbotnen startet det som er årets lengste opphold i steinur opp mot Tigertindens og Stortindens topp.

De drøye knappe 500 høydemeterne opp over brekanten holdt vi til venstre for å slippe de bratteste partiene. Drøye 30 graders stigning i snitt, i mye løs stein for vi kom opp til Fornesbreen. Oppe med breen hadde vi god plass å gå i på østsiden av breen. Fornesbreen så veldig snill ut uten synlige sprekker. Vi traverserte ca en kilometer i vestsiden av Stortinden og Tigertinden i en fantastisk løs steinur før vi startet den bratte stigningen mot toppen. Vi startet stigningen fra drøye 1000 moh i en bred renne med eksepsjonelt løs steinur. De knappe 400 høydemeterne opp til eggen har kanskje en snittstigning på 40 grader +, der alt beveger seg i renna, og partiene ved siden av renna stortsett er sva,  det var ikke alle plassene sørsiden av renna var like fristende. En del klyving ble det før vi kom opp på eggen litt over 300 meter fra toppen.

Eggen var bred- men bratt i starten. Etter litt klyving opp det brede partiet smalnet eggen og ble småluftig etterhvert. Etter en del klyving etter Tigertindens nordegg var vi på toppen av Tigertinden som hadde en liten varde. Christian som hadde som  mål å førstegangsbestige Tigertinden med pilotbriller var naturlig nok fornøyd med dagens bragd. På toppen ble det snakk om å ta Stortinden i samme slengen som en bonus, noe som ble besluttet under lunchen på toppen. Tigertinden har fantastisk panorama i 360 grader fra toppen, med utsikt mot kjente og ukjente Lyngentopper. Vi var på toppen av Tigertinden etter litt i underkant av 5 timer uten å stresse veldig.

Returen fra Tigertinden gikk etter ca samme rute,noen av svapartiene var litt ekle å gå ned. På litt fuktig føre ville nok ikke dette gått spesielt bra… Mens vi i renna måtte gjemme oss bak hjørner. mens vi gikk en og en for å unngå å drepe hverandre med steinsprang i den bratte vestsiden av Tigertinden. Nede fra renna starten en drøy kilometers travers i vestsiden mot Stortinden. Vi måtte ned til nesten 900 moh for å komme oss forbi noen svapartier i vestsiden på Stortinden før vi kunne starte stigningen på knappe 600 høydemeter opp mot toppen. Stortinden er slakere enn Tigertinden, så det var litt lettere å gå her, men mye svapartier gjorde at det ikke bestandig var like lett å gå korteste vei. På litt over 1300 moh flatet det ut og det ble en enkel spasertur til toppen. På toppen var det et tafatt forsøk på en varde og top notch utsikt også her. Vi brukte vel knappe 2,5 timer fra toppen til Tigertinden før vi sto på toppen av Stortinden.

Returen fra Stortinden var litt værre enn ventet pga alle svapartiene. Vi måtte nesten gå samme ruten som vi kom fra da 40 grader bratte sammenhengende svapartier ikke fristet oss så veldig. Etter litt prøving og feiling kom vi oss etterhvert ned til Fornesbreen. Nede ved breen var det ikke andre vanskeligheter enn den løse steinura ned brekanten. Nede i Fornesdalen var det bare 5 kilometer flat gange igjen til parkeringen, denne etappen ble gått på like over timen.

Totalt brukte vi ca 10 timer på turen som er på ca 23 kilometer og 2100 høydemeter.

Tigertinden fra Fornesbreen

Rute

Ruten i close up på toppene

Stortinden fra Rundfjellet

Tigertinden fra Rundfjellet

Stortinden fra Fornesbreen

Her ser man godt ruten opp til Tigertinden. Opp snøfeltet og ryggen de siste drøye 300 meterne

Stortinden

Stortinden og Tigertinden

Christian fra start

Fornesdalen

Forneselva

Mot Fornesbreen

Christian vade Forneselva som ikke var kjempevarm

En liten badedam i Fornesdalen

Store Fornestinden

En pilotbrillekledd Christian foran Store Fornestinden

Mot Fornesbotnen

Ned Fornesdalen

Opp mot Stortinden

Store Durmålstinden

Tigertinden til høyre

Tigertinden

Tigertinden. Gikk opp "renna" i bildet

Fornesbreen mot Fugledalsskardet

I en særdeles løs steinur

Christian koser seg i steinur

På siden av renna for å slippe unna ur

-

-

-

Terreng som ikke egner seg til å gå i på fuktige dager

Fugledalsfjellet og litt av Store Durmålstinden

Ned mot Fornesbreen

Like under ryggen

Christian har noen få meter igjen før vi startet på ryggen

-

Christian med en fotopause på ryggen

-

Mot Stortinden

-

Toppen foran oss

Stortinden nærmest og Store Fornestinden bak

Store og Østre Lenangstinden

Ryggen mot Stortinden

-

Kvalvikdalstinden

Rypedalsvatnan og Bredalsfjellet

En fornøyd Christian etter førstegangsbestigning av Tigertinden med pilotbriller?

Kent Hugo på toppen av Tigertinden med utsikt mot den nordlige delen av Lyngenhalvøya

Retur

I en av de lufigere partiene på ryggen

-

Nede i renna

-

Den sørlige delen av Lyngenhalvøyas løseste steinur?

Startet traversen mot Stortinden

Mye svapartier opp mot Stortinden gjorde at det som på kartet så lett ut ble litt knotete

Opp mot topplatået til Stortinden

-

-

Store Fornestinden fra Stortinden

Ryggen til Tigertinden som vi gikk deler av noen timer tidligere

Christian på Stortinden. Førstegangsbestigning med pilotbriller her også?

Ullsfjorden

-

I en av mange svapartier på 35 grader +

-

Like før det flater ut i Fornesbotnen. Toppen av Stortinden med sol på

Endelig flatt underlag etter 8 timer i bratt steinur

Sofiatinden og Isskardtindene til høyre

Kveldsstemning i Fornesdalen

Smalaktinden er et av mange spennende fjell i Lavnagsdalen. Smalaktinden er en fin topp som sommertur eller for den som liker det bratt om vinteren. Som de fleste toppene i Lavangsdalen er det bratt og kort anmarsj. Fra parkeringen er det drøye 2.5 kilometer i luflinje på de knappe 1200 høydemeterne. Her er turbeskrivelse fra turen min til Smalaktinden.

Turen til Smalaktinden starter der den gamle brøytestasjonen lå i Lavangsdalen ved Smalakdalen. Turen til startstedet tar ca 30 minutter fra Tromsø. Om vinteren kan det være problematisk å finne parkering, men på våren er det ikke noe problem.

Fra parkeringen er det delvis sti et stykke opp på nordsiden av Smalakelva gjennom et hogstfelt. Når stien forsvinner er det enkelte myrpartier opp mot 300 moh. På ca 300 moh starter en bratt og lang gressbakke som sammenhengende er langt over 30 grader opp mot ca 700 moh, altså en solid skibakke på trygge forhold. På 700 moh kan man velge om man vil gå vestryggen til toppen eller fortsette i bratt terreng i steinur i en direktevariant til toppen. Det enkleste og den beste utsikten får man om man følger ryggen til toppen. Enkelte steder er ryggen litt smal, men det er aldri noe vanskelig.

Oppe på toppen kommer man først til den vardede toppen til punkt 1244 av Smalaktinden, her er nok den beste utsikten. Her ligger det også rester etter et forsøk på en gjestebok. I 2008 når jeg der var vi besøkende 6,7 og 8, i 2011 var gjesteboka totalt uleselig. Til det høyeste punktet er det noen hundre meter videre bakover til det høyeste punktet på Smalaktinden, den uvardede 1246 toppen.

På nedturengikk vi ned uten å følge ryggen. I sånn passelig tempo brukte vi litt i underkant av 2 timer opp og 3 timer og 30 minutter totalt.

Første besøk: 16. August 2008

Smalaktinden fra en tur til Andersdalstinden

Rute

Fra Stortinden vinteren 2009

Fra 1235 Mellomdalen

Fra startstedet

Fossen i Smalakelva

Lite skog på denne turen

Smalaktinden

En av mange navneløse topper i området.

Christian foran navneløse topper rundt Gjømmerdalsbreen.

Straks oppe på ryggen

Andersdaltinden og Sultindan

Stortinden og Tverrbotnfjelet

Opp mot toppen av Smalaktinden

-

Den utskjelte E8 gjennom Lavangsdalen

Ryggen til Smalaktinden

Mot Ramfjorden

Christian på ryggen

-

Den sovende soldat

Topprekken på vestsiden av Gjømmerdalsbreen

Christian på den vardeløse 1246 toppen

Christian på 1244

Tommel opp for en fjelltur i eksamensforberedelsene

Mot Ramfjorden og Tromsdalstinden

Den relativt bratte gressbakken på returen

Smalaktinden fra Smalakelva

Massiv SV av Blåisen er en særdeles lite besøkt på Tromsø fastland. Med lang anmarsj , uten navn og med høyere topper på begge sidene av ryggen som ikke er traverserbar for Hvermannsen er denne toppen ikke et veldig opplagt turmål. Massiv SV av Blåisen ble den siste toppen min på Tromsø Fastland. Her er turbeskrivelsen fra denne navneløse toppen.

Av noen forskjellige alternative startstder gikk vi for Saltdalen ved campingen i Sørbotn. Vi parkerte ved et gammelt bedehus/skole(?) på nordsiden av Saltdalelva. Fra Tromsø tar kjøreturen en liten halvtime.

Fra parkeringen krysset vi Saltdalelva via E8, før vi benyttet oss av den nye veien til vannkraftverket som blir bygget i Saltdalen. Veien er av god kvalitet og her ville det vært mulig å sykle om man vil presse litt tid. Vi fulgte veien nesten helt til veiens ende før vi fulgte diverse dyretråkk etter sau og rein videre inn Saltdalen. Den første etappen på ca 4 kilometer av turen går i slakt terreng før det blir litt brattere opp bakken mellom 1145 Saltdalen og Rundfjellet 518 moh.

Fra vi passerte Rundfjellet var det ca 3 flate kilometer til vi hadde rundet sørryggen til Saltdalstinden 1324 og endelig kunne se dagens turmål. Etter å ha rundet sørryggen til Saltdalstinen fulgte vi Sennedalen halvannen kilometer før vi startet på de bratteknappe  600 høydemeterne opp til ryggen. Vi gikk opp ved siden av en renne som kom inn på ryggen litt sør for punkt 1139 på ryggen. Opp til ca 1000 moh var det stortsett bratte gressbakker på siden av renna, om vi var i renna var det utrulig løst. Denne bakken har en snittstigning på ca 40 grader, altså en spennende skibakke for de som ikke har noe imot en lang anmarsj. De siste 100 høydemeterne opp til ryggen var eksepsjonelt løs steinur med småstein, vi måtte spøle oss opp på ryggen. Den  knappe kilometeren etter ryggen var veldig lettgått, med en fantastisk utsikt mot toppene på den sørlige halvdelen av Lyngenhalvøya og toppene på Tromsø fastland.

På toppen var det ingen varde,  vi måtte bygge en varde for syns skyld og for å forbedre toppfasilitetene til fremtidige besøkende;) Totalt er turen på ca 23 kilometer, og i rolig tempo i fantastisk vær brukte vi ca 7 timer på turen.

Fra Sennedalstinden

Rute

Fra Store Rieppefjellet

Effektivt å gå, men ikke like fint å se på....

1145 Saltdalen til høyre, 1289 (Sennedalstinden) Bak i midten

Saltdalstindenes punkt 1324

Saltdalen og Maritindan

Øvra Saltdal

Sennedalstinden

Kurt i Øvre Saltdalen

Maritindans punkt 1045 bakerst i midten

1202 Mellomdalen til høyre og 1235 Mellomdalen i midten

1215 i midten

1215

1202 Mellomdalen

Sennedalstinden og ryggen vi gikk opp

Relativt urørt mose i Sennedalen

Gikk opp ca ved snørenna

-

I starten av stigningen

Toppen av Tepphaugdaltinden

-

Saltdalstinden 1324

-

-

I et bratt og veldig løst parti

Spølepartiet med småstein og grus

Punkt 1139

Sennedalsfjellet og Tverrfjellet

Lille Rieppetinden og Store Rieppefjellet

Lakselvtindene

Kurt speider mot Store Rieppefjellet

-

-

-

Kurt på en kul på ryggen

De siste par hundre metrene før toppen

Balgesvarri og Vestre Balgesvarri

Sennedalstinden

Store Rieppevatnet

Store Rieppevatnet og Sveingårdvatnet foran Lakselvtindene og Balgesvarri

Kurt på toppen

Min siste topp på Tromsø fastland måtte feires med en Colabox

Måtte bygge varde på toppen

Tommel opp for varden

Kurt ser mot Fjerdedalsvatnet og Tredjedalsvatnet

Mot toppen og den nydelige varden

Akebakke

Som ble vel bratt...

I Sennedalen

Store Blåmannen er den høyeste toppen på Kvaløya og en av øyas mest besøkte topper sommerstid. På godværsdager er ikke dette toppen om du er folkesky. Store Blåmannen er uten anmarsj og har merket rute hele veien til toppen. Her er turbeskrivelsen fra turen min til Store Blåmannen.

Blåmannen har to merkete ruter til toppen. Den med start fra Slettneset er den mest brukte, mens den fra Gårdelvneset er den korteste ruten. Jeg valgte ruten fra Gårdelvneset på turen opp og Slettneset på turen ned. Fra Tromsø er det en liten halvtimes kjøretur og det er gode muligheter til å parkere begge stedene.

Ruten fra Gårdelvneset er slak de første 200 høydemeterne med veldig god sti. I starten går man over noen myrpartier. Stien blir brattere fra 2-400 moh med en del fast fjell, her er ruten merket med varder.  I dette partiet er det noen få plasser som krever litt klyving. Fra 400 moh blir det slakere igjen og på ca 450 moh kommer stien inn på ruten som går fra Slettneset. Opp mot 800 moh er det jevn “slak” stigning hele veien, før de siste 250 høydemetrene blir brattere. I de siste 250 høydemeterne er det en del plasser som krever litt enkel klyving. Ikke noe vanskelig klyving, og hvis man tar seg tid til å se etter neste varde er det veldig greit å komme seg opp til toppen.

På toppen er det fantastisk utsikt mot mange spennende fjell på Kvaløya, en diger varde og gjestebok. På returen gikk jeg den nye ruten ned mot Slettneset, da stien er litt mer brukt er den lettere å følge. Den siste biten ned mot parkeringen er det lagt planker over myrpartiene.

Store Blåmannen er en godværstopp, med en del svapartier er ikke det noe særlig å gå her på våt og glatt stein.

Opp brukte jeg 1.03 i greit tempo, med en liten pause på toppen kom jeg ned på ganske nøyaktig 2 timer.

Store Blåmannen

Rute

Store Blåmannen om vinteren

Store Blåmannen fra Hollendarne

Fra start

På 200 moh blir det litt brattere

Stien er merket med varder

På ca 450 moh ser man toppen

-

På ca 500 moh er det en del svapartier

Ei frøken på tur til Store Blåmannen

-

-

Ett av klyvepartiene

Utsikt mot bla Djeveltanna, Skitntinden og Middagstinden

Hollendarne nærmest og Store Hollenderen bak

Orvasstinden

Toppene over Tromvika

Toppen av Store Hollendaren bak

Skitntinden

Middagstinden

Storsteinnestindan

-

Varden

-

-

-

-

Inne på den nye ruten

Et langt bergparti ned mot parkeringen

Førsteklasses fasiliteter...

Store Blåmannen fra startstedet ved Slettneset

Skilt fra start

Sieidi sin sørvestre topp er i likhet med den andre Sieiditoppen et noe uvanlig turmål på Tromsø fastland. Begge Sieiditoppene er en litt krevende topper med mye bratt terreng, en del klyving og mye løs stein. Sieidi sin sørvestre topp  På denne turen gikk vi en Sieiditravers via begge toppene, her er turbeskrivelsen fra Sieiditraversen.

Jeg har tidligere gått begge Sieidetoppene hver for seg, men denne gangen gikk vi begge toppene i samme turen med utgangspunkt fra grustaket i Sjøvassbotn. Her er turbeskrivelsen fra nordøstre Sieidi

Sieidde betyr “hellig stein” på samisk og er et hellig fjell, jeg har blit fortalt at en av grunnene til det var at Karasuantosamene fraktet reinen sin til beite nedenfor østsiden av Sieidi, i et svært rasutsatt område på tur mot Stordalen for sommerbeite.

For å komme til startstedet ved grustaket i Sjøvassbotn tar man av fra E8 på Laksvatn, følger skilting mot Jøvik i underkant av 4 kilometer langs fylkesvei 293 ,svinger så til venstre etter en grusvei som man følger til veiens ende. På grustaket er det parkeringsplasser nok til en hjemmekamp til Tromsø IL.

Det er antydning til sti opp lang Turelva på østsiden av elva,  å gå over broen er en grei start på en tur til Sieidi. Starten av turen er ca 300 høydemeter med noen få klyvepartier om man følger elva. Ca halvveis er det en fin foss i Turelva som kan være værdt å få med seg når man er i dette vakre området. Oppe på litt over 300 moh blir det helt flatt og den den durende Turelva blir helt stille.

Oppe i Turelvdalen gikk vi en liten kilometer før vi gikk opp den andre markerte renna mot toppene. Fra starten av renna er det like over en kilometer i luftlinje og knappe 750 høydemeter opp til toppen, altså relativt bratt opp mot toppen. Denne ca 300 høydemeter lange renna er ca 40 grader bratt med en hel del løs stein. Oppe av renna “flater” det litt ut og man de neste ca 150 høydemeterne ble brukt til å gå ut mot sørryggen som vi fulgte til toppen. Enkelte steder var det litt lett klyving for å komme seg opp til toppen.

På toppen ligger rester av et trigpunkt ca 90 meter fra det høyeste punktet på Sieidi. Vi gpsmålte toppen til 1054 moh, noe som kan stemme med slak stigning de 90 meterne fra trigpunktet. Det er noen tafatte besøk på varder på toppen, bl.a et fra mitt siste besøk på Sieidi. Gangavstand fra start til topp er knappe 2,5 kilometer.

For å komme videre til neste topp måtte vi ta en noe hårete nedstigning mot nord ned mot skardet mellom Sieiditoppene, det var ca 30 veldig bratte høydemeter ned til snørenna vi fulgte videre ned mot skardet. Med stegjern og isøks kunne man fulgt snørenna hele veien, men 50 grader bratt hard sensommersnø fristet oss særdeles lite.

Vi var på litt i underkant av 800 moh før vi startet stigningen mot skardet mellom toppene. Fra skardet fulgte vi sørryggen til toppen. Noe klyving her også, vi fulgte ryggen slavisk mot toppen, med en litt luftig klyvedel like under toppen som kan unngåes med en liten tur i vestsiden. Oppe på denne Sieidetoppen er også utsikten mot Lyngens sørlige halvdel fantastisk.

På returen valgte vi å gå ned noen renner nord for vestryggen. Her var det noen litt brattere partier som gjorde at vi måtte bytte renner og gå litt rygg for å komme seg ned til de litt flatere partiene på ca 800 moh. Denne delen krever en del klyving. Nede i de slakere partiene gikk vi på ryggen mellom de to Sieidivatnan og fulgte etterhvert den lille elva mellom vatnan. Forbi det siste lille vatnet gikk vi ned en grusomt løs renne ned mot Turelvdalen. I løpet av disse 300 bratte og løse høydemeterne var det litt negativitet blandt de to turdeltakerne. Nede i Turelvdalen var resten av turen kos:)

Totalt brukte vi ca 7 timer i rolig tempo på denne turen på bare ca 9 kilometer

Sieidi fra Klarheim

Rute

Sieidi fra Laksvatn

Fra start

Petter på studerer Turelva

Fossen i Turelva

Oppe i den flate Turelvdalen

Turelva

Turelva fra starten av renna

Petter i starten av renna

Nedover mot Turelvdalen

-

Oppe på ca 600 moh begynte vi å skrå ut mot ryggen

Toppene rundt Gjømmerdalsbreen

Utsikt mot Laksvatn

-

Petter over Sørfjorden med utsikt mot Lakselvtindene

På ca 750 moh og ute på ryggen

>1220 ved Gjømmerdalsbreen er en nydelig topp

-

-

-

Trigpunktet med utsikt mot Laksvatn

Nordtoppen

Ryggen mellom toppene som ikke akkurat er en spasertur

Her har "Jan Thomas" fått på seg en ny jakke. Vazzoalgi og nordtoppen i bakgrunnen

Sieidivatnan

Ned mot renna

I en noe hårete nedstigning

Nede med snøen

Renna og nedstigningen til høyre

Nordtoppen

I skardet

-

I starten av ryggen

Petter på ryggen foran sørtoppen

Sieidivatnet

-

Toppen

Renna vi gikk ned

Petter studere Sieidivatnet og Gjømmerdalsbreen

I et bytte av renne

Toppen

Sørtoppen

Det siste lille vannet

Ned mot Turelvdalen

Oppover tidenes møkkabakke...

 

Massiv mellom Sennedalene 1289 er en av toppene på Tromsø fastland med færrest besøk, uten navn og ca en mil anmarsj uansett hvilken rute du velger er dette ikke en topp som tiltrekker seg så mange andre enn de som “samler” på topper. Da den ligger mellom Sennedalene kaller jeg den for Sennedalstinden fra nå. Her er turbeskrivelsen fra turen sammen med Petter fra Team Rumpetaske til Sennedalstinden.

Av noen forskjellige alternative startstder gikk vi for Saltdalen ved campingen i Sørbotn. Vi parkerte ved et gammelt bedehus/skole(?) på nordsiden av Saltdalelva. Fra Tromsø tar kjøreturen en liten halvtime.

Fra parkeringen krysset vi Saltdalelva via E8, før vi benyttet oss av den nye veien til vannkraftverket som blir bygget i Saltdalen. Den første drøye kilometeren var veien av god kvalitet, men etterhvert som vi beveget oss lengre inn Saltdalen var ikke veien ferdigstilt. Her var det en del våte områder og myrområder før fram til vi kom til ca 400 moh og ca 4 kilometer av turen ved starten av stigningen mellom 1145 Saltdalen og Rundfjellet 518 moh.

Fra vi passerte Rundfjellet var det ca 3 flate kilometer til vi hadde rundet sørryggen til Saltdalstinden 1324 og kunne ta fatt på de drøye 700 høydemeterne opp til Sennedalstinden. De første par hundre høydemeterne gikk etter en rygg der vi kunne følge dyretråkk oppover før resten av turen opp mot skardet melom 1216 og 1289 bestod av snøbakker eller særdeles løs steinur.

Oppe i skardet på ca 1150 mog startet en travers i den vanvittig løse sørvestsiden av Sennedalstinden , vi gikk ca 100 meter østover før vi fant en renne vi fant ut at vi skulle bruke til å komme oss opp på ryggen via. Oppe på ryggen ble alle planer om å følge ryggen avskrevet da det viste seg at ryggen var smal og lite fristende på den våte steinen i duskregnet. Vi fortsatte i sørvestsiden til vi var rett under toppen og gikk rett opp på toppen etter litt klyving.

På den minste toppen på Tromsø fastland var det kjilt en stein i en sprekk som varde og det var akkurat sånn at det var plass til en på toppen i gangen. Fra toppen var det kanonutsikt i alle retningene mot de lite besøkte områdene på Tromsø fastland.

Returen gikk via renner ca 100 høydemeter nedover før vi traverserte oss mot skardet igjen. Derfra fulgte vi samme rute ned til Øvre Saltdalen der vi fulgte dyretråkk/sti helt ned til bilen på nordsiden av Saltdalelva

Toppen av 1289 fra Store Rieppefjellet

Ruten

Veien som blir laget i forbindelse med småkraftutbygningen i dette vakre området

En av arbeiderne her må være tidligere basketballspiller med disse enorme føtterne

Første glimt av toppen

Fossen som kommer ned fra elva fra Øvre Saltdalen

Vi gikk inn til høyre for Rundfjellet 518 moh i midten

Saltdalen er et vakkert område på Tromsø fastland

Inn Øvre Saltdalen

Petter speider etter toppen

Her har vo rundet sørryggen til Saltdalstindene 1324

På denne moreneryggen var det en del dyretråkk som gjorde de første par hundre høydemeterne opp fra Sennadalen enkel

Baksiden av Saltdalstinden 1324

Opp mot skardet mellom 1216 og 1289

-

-

Petter i noen vpte steinpartier, 1145 Saltdalen i midten av bildet

-

Like etter skardet mellom 1216 og 1289 fant Petter ut at han måtte gå med rød jakke!

Sørvestsiden av 1289 var eksepsjonelt løst

Da vi kom opp på ryggen så den sånn ut, alle planer om å "gå på rygg- vær trygg" utgikk og vi fortsatte i den løse sørvestsiden

Store Rieppefjellet og Rieppevatnet

Toppen

"Varden"... Særdeles liten plass på toppen, og med en topp igjen på Tromsø fastland kan jeg kåre 1289 som den toppen med dårligst plass på toppen av de 56 toppene på Tromsø fastland

Ned mot øst

Løs, bratt og våt retur

-

Litt skikjøring uten ski i snøbakkene i nordsiden

Petter sin debut som GPS-ansvarlig

Dyretråkkene i Øvre Saltdalen

Fint i Øvre Saltdalen også