Hollendaren er en av Kvaløyas seks tusenmeterstopper, som de fleste andre toppene på Kvaløya har Hollendaren flest besøk i skisesongen. Hollenderen er et veldig bra skifjell, uten anmarsj, lang sesong, muligheter for bratt nedkjøring og en luftig toppinakkel. Her er turbeskrivelsen fra Hollendaren.

Startstedet Vågbotn ligger ca 45 minutters kjøretur fra Tromsø, det er bra parkeringsfasiliteter ved startstedet.

Hollenderen har 3 brukte ruter, vi gikk for den slakeste opp og den nest bratteste ned. Normalruten som vi gikk opp, for anledningen med litt lite snø.,  går opp et stykke i retning rett mot Vågstinden før vi begynte traversen  mot dalen man følger opp til vatnet. Tidligere på sesongen kan man gå en direkterute opp mot dalen. Når vi kom til dalen med elva som kommer ned fra vatnet som ligger under isbreen til Hollenderen holdt vi oss på nordsiden av elven i starten. Etter et bratt parti blir dalen bredere og vi fulgte dalen opp mot vatnet.

Vi traverserte i en bratt side på nordsiden av vatnet, ca 35 grader. Etter denne traversen kom vi opp på breen der det blir slakere. Vi holdt strak retning like øst for toppinakkelen den lange motbakken på isbreen. Dette partiet er slakere, med ei snittstigning på kanskje 20 grader opp til ryggen. Om man skal opp på den svært luftige pinakkelen kan det være greit å ha med seg minimum isøks. Toppen er ikke større enn at man foretrekker å sitte helt i ro på toppen… Utsikten fra toppen mot toppene rundt Ersfjorden, Tromvika og demange spennende nabotoppene er veldig bra.

På returen gikk vi for den vestlige renna, fin kjøring med fin utsikt helt ned til ca 300 moh, den siste biten er brattere og smalere pga sva som det hadde løsnet ras fra pga solpåvirkning. Denne renna er i overkant av 35 grader bratt nederst. Under vårt besøk var det gått en del ras fra svaet i underkant av isbreen, noe som gjorde føret den siste biten ned litt vanskelig, selv på sløsj er ikke det å kjøre i et gammelt ras noen favoritt…

Total distanse på turen er ca 6.5 kilometer og man går samtlige 1029 høydemeter med start helt nede i fjære. I veldig rolig tempo brukte vi drøye 3 timer på turen.

Toppen av Hollenderen

-

Rød rute opp, blå rute ned

Hollenderen

Håvard og en telefonerende Alf fra start

Sesongen for ski fra bilen begynner å nærme seg slutten

Mot dalen man går opp til vatnet

En fornøyd Alf jobber med brilleskillet

-

Enklest å gå på høyresiden av elvedalen herfra

Over det bratteste partiet av elvedalen

Alf gamper opp mot vatnet

Håvard, Gregers og Guro foran Breitinden og Vågstinden

Toppen

En bratt travers på nordsiden av vatnet

-

til tider fantastisk vær

-

Oppe på skitoppen er utsikten mot Ersfjorden ok

Storstolpan

Fra den luftige toppen sr man Tromvika

Unge Norheim på toppen. Foto Alf T. Brun

Alf på tur opp til den luftige toppen

-

Toppen

Håvard, Gregers og Guro på tur opp

-

-

Håvard

Alf som mistet sin åpne sekk er på jakt etter innholdet ned den store siden:)

-

På tur ned mot renna

-

-

-

Starten av renna under nedkjøringen er bred og fin

Før den blir smalere og brattere nederst

Terreng med potensiale for ras

Renna vi kjørte ned

Den bratteste renna

Kvalvikdalsfjellet er et fint skifjell med litt anmarsj i fine omgivelser. Toppen har både fin skikjøring og noen alpine utfordringer langs ryggen, utsikten fra toppen er også upåklagelig. Her er turbeskrivelsen fra turen til Kvalvikdalsfjellet.

Startstedet ved en stall ved Øvergård i Lyngen ligger ca 1 time og 30 minutters kjøretur fra Tromsø om du tar Ullsfjordferga. Det er en populær trimpostkasse ved Kvalvikhytta, så det er godt med parkeringsplasser her. Starten av turen er identisk med Kvalvikdalstinden som jeg gikk tidlig på sommeren i fjor

Fra startstedet følger man skogsvei en liten kilometer før man fortsetter etter godt trakkede spor opp til Kvalvikhytta der du kan skrive deg inn i Trimpostkassen og gjøre nødvendige toalettbesøk før man går videre opp mot Kvalvikdalsfjellet. Etter hytta er det litt knotete å gå videre inn forbi Dalfossen med en høyrefoten-øverst-travers i en knapp kilometer før dalen flater ut og det blir bedre å gå igjen.

Etter anmarsjen på ca 7 kilometer er man på ca 600 høydemeter og man starter stigningen opp mot toppen med knappe 200 høydemeter i bratt terreng før man kommer seg opp på isbreen, fra breen er det litt slakere terreng igjen. Den siste biten om mot ryggen blir brattere igjen, og pga soloppvarming turte vi ikke å gå en snøbakke som leder nærmere toppen. Vi gikk inn på ryggen like etter en stor hammer på ryggen, den siste biten var opp mot 40 grader bratt. Oppe på ryggen hadde vi knappe 400 meter  og ca 150 høydemeter før toppen av Kvalvikdalsfjellet.

Ryggen er i Lyngenmålestokk ganske grei, men det er noen luftige og bratte partier og det tar fort litt tid. Stegjern og isøks er obligatorisk her. I rolig tempo brukte vi nesten 4 timer og 30 minutter til toppen og ca 6 timer og 25 minutter totalt. På toppen er det det top notch utsikt mot spennende og lite besøkte Lyngenfjell på den sørlige halvdelen som Tigertinden og Stortinden, Søndre Storfjellet, Forholttinden og Forholtfjellet og ikke minst fylkets høyeste topp Jiehkkevarri mens man ser mange av klassikere på den nordlige delen av halvøya som Istinden, Store Lenangstinden, Store Jægervasstinden mm.

Kvalvikdalsfjellet fra Kvalvikdalstiden

Ruten vi gikk

Kvalvikdalsfjellet fra start

-

Sjollihytta

Dagens turmål

-

Ned Kvalvikdalen

Oppe på breen

-

Kvalvikdalstinden

Vi gikk inn på ryggen til høyre for hammeren

-

-

På ryggen

Ryggen

-

Bredalsfjellet og Jiehkkevarri

Stortinden

Fugledalsvatnan

Istinden med naboer

Store Jægervasstinden bakerst til venstre med Lenangstindane bak i midten

-

Forholtfjellet og Forholttinden

Christoph på ryggen

-

-

-

-

<3

-

-

Nordfjellet på Ringvassøy er en fantastisk utsiktstopp og en grei topptur både sommer og vinter. Nordfjellet er et ganske populært skifjell, og med fornuftig rutevalg en “trygg” topp. Her er turbeskrivelsen fra Nordfjellete.

Nordfjellet har noen alternative startsteder, de vanligste er den store parkeringsplassen ved Ringvatnet og en drøy kilometer videre mot Hansnes ved Sandelva. Vi gikk for alternativet fra Sandelva som nok er det korteste alternativet. Fra Tromsø tar kjøreturen knappe tre kvarter.

Vi startet turen på vestiden av Sandelva, det er litt skog i ca 150 høydemeter i starten av turen før terrenget åpner seg .og man kan ta seg en titt bakover for å nyte den fine utsikten mot Ullstinden og toppene til noen Lyngenfjell rundt Jægervatnet, uten å gå i trær. Det er slak stigning videre opp mot turens bratteste bakke som er opp mot skardet mellom Sjursnestinden og ryggen til Glimfjellet. Her er det greit å hold litt til øst for å unngå de bratteste partiene.

Fra skardet holdt vi oss i vestsiden av Glimfjellet de knappe 400 høydemeterne opp mot turens mest spennende etappe, som er den smale ryggen mellom Glimfellet og Nordfjellet via punkt 796. På vårs besøk var det gode forhold på den smale ryggen, men når det er skare eller is kan det være lurt å ha med skarejern for denne passasjen. Det er bratt på begge sidene, og mot øst er det store skavler man må passe seg for.

Etter å ha kommet over den smale ryggen er det ca 200 høydemeter igjen til toppen i behagelig stigning. Nordfjellet har et stort topplatå med varde og en utrolig bra utsikt mot bl.a Kvaløyafjell, Fjell på Tromsø fastland, Lyngen og Skjervøy. Ikke dårlig for en topp på akkurat 1000 meter.

I greit tempo brukte vi 1.5 time opp på de drøye 5 kilometerne og 1000 høydemeterne til toppen. Med en god pause, der gnagsår ble luftet på toppen var vi nede på litt i underkant av 2.5 timer. Nedkjøringen etter den smale ryggen er fin med muligheter for ca 500 høydemeter sammenhengende skikjøring i helling på 20 grader pluss.

Ruten vi fulgte er under 30 grader hele veien. Men om forholdene tillater det er det muligheter for brattere nedkjøring ned mot Ringvatnet.

Nordfjellet fra ryggen

Ruten vi gikk

Skiing by boatfolk liker også Nordfjellet

På ca 150 moh

Turens bratteste bakke foran oss

Fin utsikt tidlig på turen

Sånn passelig bra skiføre:)

-

Tverrbakktinden. Håper på en tur dit i løpet av våren!

Det samme med den fantastiske Stortinden ved Jægervatnet

Ned mot Glimtinden

-

Toppen av Nordfjellet foran oss

På ryggen som er skummel når det er skare eller is

-

Siste bakken før toppen

Soltinden som er kommunetoppen i Karlsøy

Ullstindan foran Lyngenfjell, Stortinden til høyre, Trolltinden, Store Jægervasstinden, Lille Jægervasstinden og Lenangstindan

Skulgamtinden

Rune med tommel opp

-

-

-

Rune i den fine nedkjøringen ned fra Glimfjellet

Lille Rieppefjellet er en topptur i et spennende område som ikke har alt for mange besøk. Toppen passer fint å kombinere med Vazzoalgi, da det bare er drøye 120 ekstra høydemeter for å ta begge toppene. Lille Rieppefjell er en fin topptur både sommer og vinter, men en anmarsj på noen kilometer gjør at det er få muligeheter for å måtte gå i kø her. På turen var vi også innom Njoskefjellet for å få knappe 500 høydemeter ekstra nedkjøring i fantastisk snø. Her er turbeskrivelsen fra denne turen over 3 topper.

Parkering for noen biler finnes nedenfor Sveingård, fra Tromsø tar kjøreturen en drøy time. I starten går man etter en skogsvei før man kommer inn på en hugd trase opp til Sveingårdsvatnet. Om du er på sommertur er det sti på vestsiden av vatnet, mens vi fulgte isen til elvedalen fra elva som kommer fra Litle Rieppevatnet. Vi gikk opp på sørsiden av elva, den siste biten av bakken er ca 30 grader. Etter å ha kommet opp den bratte bakken er det slak stigning fra mot Litle Rieppevatnet som ligger litt over 500 moh.

På sommertur er det enklest å gå opp på ryggen til den navneløse toppen på 964 moh, da det er trangt med litt stup på sørsiden av vatnet og en top notch steinur på nordsiden. Vi krysset vatnet og startet på den drøye 400 høydemeters fine skibakken inn mot skardet mellom Vazzoalgi og Lille Rieppefjell. De første 200 høydemeterne er “slak” mens det blir brattere de siste 200 høydemeterne med en del partier på 30 grader +.

Oppe i skardet blir man møtt av en fantastisk utsikt mot Lyngenfjell og mange spennende fjell på Tromsø fastland. Vi fant ut at det enkleste var å gå Vazzoalgi først, for å slippe å kle av og på skifellene. De ca 120 høydemeterene er i veldig slak stigning med nydelig utsikt. Det høyeste punktet er vardefritt, men det står en stor varde noen hundre meter østover. Utsikten mot bl.a Jiehkkevarri, Store Lakselvtinden, Anderstinden, Platåtoppen, Balggesvarri,  Lille Piggtinden, Sieiditoppene, Fugldalsfjellet, Store Durmålstinden, Titinden osv er fantastisk fra toppen.

Fra toppen kjørte vi ned den lite eksotiske nedkjøringen mot skardet med skifellene på før vi starten stigningen på drøye 150 høydemeter mot Lille Rieppefjellet. På toppen er det en liten varde og også her en førsteklasses utsikt. Herfra får man sett både fjellene på Lyngensiden og de mange spennende toppene på Tromsø fastland som f.eks Store Rieppefjellet, Meahccecohka, Gaskagaisa, Tverrfjellet, Sennedalstinden m.m

Turen på disse toppene er på drøye 1250 høydemeter og ca 14 km tur retur, vi hadde nok brukt ca 5 timer i rolig tempo på disse toppene. Vi fulgte samme rute ned til Sveingårdsvatnet og hadde fantastisk nedkjøring, spesielt de 400 høydemeterne til Litle Rieppevatnet. Nede med Sveingårdsvatnet krysset vi det og siktet oss inn på en gryte i vestsiden av Njoskefjellet. Her er turen i ca 30 graders terreng på det bratteste med nydelig utsikt mot den sørlige delen av Lyngen. Toppen hadde en liten varde og også her fin utsikt med sin plassering på første rekke mot havet. Nedkjøringen her var dagens beste i fantastisk snø i gryta før vi siktet oss inn på sporene fra turen opp.

Vi brukte 6,5 timer på turen som er på ca 1750 høydemeter og ca 17 kilometer.

Lille Rieppefjellet fra skardet

Ruten vi gikk

Vazzoalgi fra start

Christoph og Yngve like etter start

På tur opp mot Sveingårdsvatnet

På vatnet

-

I starten av den første bratte bakken

På ca 400 moh blir det slakere igjen. Njoskefjellet i bakgrunnen

Lille Rieppevatnet og veien videre til skardet

-

Christoph og Petter i det bratteste partiet av turen

-

Like før skardet

Lille Rieppefjellet fra skardet

Meahccecohka

Toppene rundt Gjømmerdalsbreen

På tur opp mot Vazzoalgi med Gjømmerdalsbreen og omegn i bakgrunnen

Et uorganisert toppbilde

Sieidi sin nordtopp

I skardet

Yngve like under toppen av Lille Rieppefjell med Vazzoalgi i bakgrunnen

Et trivelig gjeng på toppen

Jiehkkevarri

-

Et forsøk på et fint kjørebilde som desverre ble ødelagt av et fall av en ikke navngitt skikjører:)

-

-

Petter på tur ned 400 høydemeter med himmel

Lakselvtindene

Njoskefjellet

Vazzoalgi og punkt 964

-

Yngve foran Sørfjorden

Petter som hadde hatt en optimal oppladning til turen i et vanvittig driv

-

Like under toppen

Yngve

-

Massiv NØ av Saltdalen 1244 og Massiv SØ av Bjørnskarddalen 1239 eller Saltdalstinden 1244 og 1239 er to meget fine skifjell ikke så langt unna Tromsø, som i de senere år har blitt ganske populære skitopper. Turen har drøye 3 kilometers anmarsj, men om du kombinerer toppene får du ca 1100 høydemeter med fin og variert nedkjøring. Her er turbeskrivelsen fra turen min til Saltdalstindens topp 1244 og 1239.

Kjøreturen fra Tromsø til Sørbotn tar ca 20 minutter, parkering finnes ved et bygdehus(?) på øversiden av E8 ved campingplassen i Sørbotn. Anmarsjen går langs god sti om sommeren, mens det om vinteren er scooterspor de drøye 3 kilometerne før stigningen, noe som hjelper godt på returen i den slake Saltdalen.

Når stigningen starter er det enklest å følge bekkedalen på østsiden av den lille elva. Etter ca 200 høydemeter flater det ut, og det er et slakt parti før du starter på turens bratteste parti på mellom 6 og 700 moh. Her er det greit å dreie vestover, runde et lite berg og traversere under en knaus i terrenget, og sikte  seg inn mot bekkedalen igjen.

Fra bekkedalen er det greit å gå inn mot skardet mellom toppene. Terrenget fra 600 – 1000 høydemeter er rasutsatt, og ved et tidligere vinterbesøk her hadde det løsnet store flakskred fra begge siden opp mot skardet. Fra skardet mellom toppene er det greit å følge vestryggen til toppen. På toppen er det en liten varde og fantastisk utsikt mot Ramfjorden, Jihekkevarri, Hamperokken, Saltdalstindens meget pene 1324 topp og mange av de andre fine toppene i området.

Vi kjørte ned en brattere rute rett mot 1239, her er det ca 35 grader bratt i den fine skibakken på knappe 200 høydemeter. Saltdalstindens 1239 topp er litt slakere og er en relativt overkommelig tur for å få seg noen høydemeter ekstra kjøring når man alt har gått den 3 kilometer lange anmarsjen. På denne toppen er utsikten mot Lavangsdaltoppene noe dårligere, men man får fin utsikt mot Hamperokken, Bjørnskardtinden,  og denne navneløse perlen på 1160 moh

Totalt er denne turen på ca 14 kilometer tur retur og på ca 1400 høydemeter. Vi brukte ca 4.5 timer på denne turen i greit tempo

Saltdalstindens 1244 topp fra Maritindans 1045topp

Ruteforslag

Saltdalstindens 1239 topp fra Maitindans 1045 topp

Saltdalstindens 1244 fra Namdalfjellet

Saltdalstinden 1239 bakerst fra Namdalfjellet

Christoph og Rune i Anmarsjen

Dagens første turmål

1145 i Saltdalen

Bekkedalen

I starten av stigningen ved bekkedalen

-

Henrikstinden og Nordre Henrikstinden

-

Rune på ca 500 moh

Turens bratteste punkt, her traverserte vi mellom bergene

Rune i traversen

-

-

Fra en tidligere tur. Dette er vel neppe den beste plassen på skredfare 5

Christoph foran Maritindans 1045 topp

Maritindans to topper

Bruddkanten på raset fra siste tur

Rune nærmer seg skardet

Rune i form av en liten prikk på ryggen

På tur opp på ryggen mens sola skinner på Saltdalstindens 1239 topp og Hamperokken, Bjørnskardtinden og Sautinden på rekke nr2

Mot Henrikstinden

Like under toppen

Saltdalstindes 1324topp og sola

På toppen

Saltdalstinden 1324

Lakselvtindene

Hamperokken og Bjørnskardtinden

Ned den fine bakken fra 1244

-

Det klassiske flyet når man er på toppen på vinterturene

Rune med litt dårlig lim på skifellene på tur opp til 1239

1160 Bjørnskardet

Tepphaugdalstinden

Christoph hadde heller ikke allverden til lim

-

Herlig skiføre

Link til Christoph’s turbeskrivelse

Første besøk: 17. Januar 2010

Tidsfrbruk: Like over 5 timer

1235 SØ av Mellomdalen er en av mange navneløse fjell i området mellom Lavangsdalen og Sjursnes. Denne toppen er etter min mening en av de fineste toppene på Tromsø fastland. Geir Jenssen har kalt toppen for Gaskagaisa på sin supre nettside. Gaska betyr Mellom, mens gaisa er en topp som stikker over de andre toppene i området, fritt oversatt til Norsk:  Mellomdalstinden. Tidligere har jeg gått denne toppen på sommerføre, da valgte jeg en litt annen rute, se under. Her er turbeskrivelsen fra turen til Gaskagaisa.

Startstedet for en vintertur til Gaskagaisa er den store parkeringsplassen noen hundre meter sør for Sarasteinen. En kjapp historieleksjon om Sarasteinen.

Det sies at en samisk dame som het Sara går igjen i Lavangsdalen. Sagnet sier at en høygravid Sara skulle følge noen barn til et hus i nærheta. Det blåste opp til snøstorm og de gikk seg vill og måtte søke ly ved Sarasteinen. Der fødte ho en baby og etterhvert frøs alle ihjel, bare 2-300 meter unna huset de skulle til. Det sies at man kan høre barnegråt i nærheten av steinen og at folk har sett Sara stå å haike i Lavangsdalen. Dette er en historie redaktøren i kugo.no ikke kan gå god for:)

Etter å ha krysset E8 er det en knapp kilometer med litt knoting i til tider tett skog før Mellomdalen åpner seg og blir noe mer behagelig å bevege seg i. På vinterturene mine i Mellomdalen har vi truffet på scooterspor litt sør for Mellomdalselva. Cruxet på anmarsjen er når man skal krysse elva etter ca halvannen kilometer da det blir mye stor stein og tett raspreget skog på sørsiden av elva.

Etter å ha krysset elva er det drøye 2.5 kilometer i slakt terreng igjen av anmarsjen. Vi gikk i retning av punkt 678, der vi unnet oss en liten lunsj før vi skrudde på skresøkerne og startet på den spennende delen av turen. Vi fortsatte i retning av punkt 866, før vi gikk mot det navneløse vatnet som ligger på ca 800 moh mellom punkt 866 og 1074. Med vatnet startet de 400 siste bratte høydemeterne mot toppen. Hele siden er stortsett 30 grader eller brattere, med noen partier opp mot 40 grader. På ca 900 moh tok vi av oss skiene og gikk den siste biten til toppen med skiene på sekken for å komme oss opp det bratteste partiet og for å kunne følge ryggen.

På toppen er det en liten varde og utsikt mot mange av de offisielt navneløse og lite trafikkerte toppene i området, som feks Sennedalstinden, Meahccecohcka, Saltdalstindens punkt 1324- Utsikten mot Lyngenhalvøya med Lakselvtindene på første rekke med Store Lakselvtinden, Tomastinden, Platåtoppen og Anderstinden , og andre Lyngenfjell som bl.a  Jihekkevarri, Store Durmålstinden , Piggtinden og Fugledalsfjellet er også upåklagelig. Rett og slett en kongetopp.

Stegjern og isøks er å anbefale ved besøk på Gaskagaisa. Og med sin store nordvendte flanke er dette nok en glimrende vårskitur for de som godtar litt anmarsj.

På vinterturen brukte vi ca 5 timer med en del vurderinger av skredfare og drøye 300 høydemeter til fots. På sommerturen brukte jeg ca 4 timer.

Christoph sin turbeskrivelse

1235 fra Mellomdalen

Ruten vi gikk på vinteren

Den fine skibakken fra 1202 Mellomdalen

En litt annen rute på sommerturen

Like etter start

Etter drøye 10 minutter ser man toppen

Mellomdalen som er lettgått etterhvert med turmålet i midten

Christoph og Petter

-

-

Ned melllomdalen med Tverrbotnfjellet bak

-

punkt 1218 og 1289 av Sennedalstinden

-

Sol på punkt 1218

Skardet som skiller Mellomdalen og Smalakdalen

På ca 700 moh mot toppen

-

-

På tur mot det navneløse vatnet på ca 800 moh

Holmbukttinden, Jiehkkevarri og Kveita

I starten av den bratte nordflanken

Christoph vurdere forholdene

På tur opp mot ryggen

På ryggen med Sennedalstinden og Saltdalstindan i bakgrunnen

Mot Smalaktinden

-

Christoph og Petter med den klassiske "flystripen" på himmelen under vinterens toppturer

Mot breen med 1006, Lille Rieppefjell og Vazzoalgi

Årets første solglimt

-

Petter var ikke helt klar for toppbilde:)

Nordre Henrikstinden er et fjell med veldig få besøkende tiltross for at toppen bare ligger drøye 20 minutters kjøretur fra Tromsø sentrum. Nordre Henrikstinden er bratt og rasutsatt, noe vegetasjonen ved foten av fjellet i Saltdalen bærer preg av. Her er turbeskrivelsen fra turen min til Nordre Henrikstinden.

Fra Tromsø tar kjøreturen til Sørbotn drøye 20 minutter, og det finnes god parkeringsmuligheter ved bedehuset på øversiden av veien ved Ramfjord Camping. Derfra følger man E8 noen hundre meter før man følger anleggsveien som er bygget i forbindelse med småkraftverket som blir oppført i Saltdalen.

Vi fulgte anleggsveien ca halvannen kilometer inn Saltdalen før vi begynte å ta høyde mot Nordre Henrikstinden. De første drøye hundre høydemeterne gikk i “slakt” terreng med snø vi sank ned i for hvert skritt vi tok. Men når vi kom opp av den glisne skogen var det steinhard skare og stegjernføre. De siste knappe 700 høydemeterne går i terreng som er brattere en 30 grader. Nordre Henrikstinden egner seg kanskje best som en vårskitur om du tenker deg hit med ski.

Etterhvert som vi tok høyde traverserte vi oss mot nordøst og en rygg vi fulgte opp til vi var på litt over 1000 moh. De neste 100 høydemeterne er de bratteste på turen, men korte partier opp mot 40 grader mens man går opp en renne som fører deg 10 meter under toppen. Denne renna ser ut som et spennenes skiprosjekt.

På toppen er det en varde på ca 30 cm og veldig bra utsikt mot Ramfjorden, Henrikstinden, Lavangsdalen m.m. Det ser også greit ut å gå videre mot Henrikstindens høyeste punkt, men med lite mat og kort dag ble det ikke forsøkt gjennomført.

På en sommertur brukte jeg ca 3 timer på toppen, mens vi på vinterføre brukte ca 3.5 timer på turen.

Nordre Henrikstinden fra Saltdalen

Ruten vi gikk

Fra Saltdalen

Turstart ca klokka null

I starten av stigningen

-

-

Ned mot Saltdalen

-

Christian koser seg på føre man hadde dødd av uten stegjern og isøks

-

Maritinden punkt 1062 og 1045

Oppe på ryggen vi fulgte så lenge det var mulig

1145 i Saltdalen

-

-

I det bratteste partiet

Mannfjellet light

Toppen

-

Henrikstinden 1270

En ivrig Christian på tur ned

Ei tilsynelatende bra skirenne

Bremsespor etter aking med isøks

Nordre Henrikstinden fra anleggsveien

Første besøk: 18 August 2009

Tidsforbruk: ca 3 timer

]]> http://kugo.no/2012/01/nordre-durmalstinden-henrikstinden-1134-moh/feed/ 0 http://kugo.no/2011/10/stortinden-1473-moh-2/ http://kugo.no/2011/10/stortinden-1473-moh-2/#comments Sat, 15 Oct 2011 11:34:59 +0000 kugo http://kugo.no/?p=10549

Stortinden er en lite besøk Lyngentopp, som i Lyngenmålestokk er en “grei” topp, selvom det både er bratt og mye løs stein. Stortinden ligger ved starten av Fornesbreen, og har drøye 5 kilometers anmarsj om den gåes alene. Vi gikk Stortinden sammen med Tigertinden i en lang dagstur på ca 10 timer. Her er turbeskrivelsen fra turen til Tigertinden og Stortinden

Bilder og turbeskrivelse

Tigertinden er den toppen i fylket med kulest navn og er en lite besøkt kremtopp på den sørlige halvdelen av Lyngenhalvøya. Tigertindens 500 siste høydemeter går i løs og veldig bratt steinur som krever en del klyving, før det avsluttes med en til tider luftig egg på litt over 300 lengdemeter før toppen. Vi avsluttet turen med en tur innom Stortinden som ga oss godt over 2000 høydemeter totalt i førsteklasses steinur. Her er turbeskrivelsen fra Tigertinden og Stortinden.

Startstedet ved turen vår var grustaket ved Forneset. Når vi kom var bommen åpen, så vi kjørte så langt vi kom oss. På returen på kvelden var bommen stengt, men vi fikk en hyggelig hjullastersjåfør til å slippe oss ut. Fra Tromsø tar kjøreturen ca 1 time og 20 minutter.

På turen opp valgte vi å følge elva den første halvannen kilometer, da det flatet ut i Fornesdalen krysset vi den noe kalde Forneselva før vi fortsatte de drøye 3,5 flate kilometerne inn til Fornesbotnen. Denne etappen gikk i godt tempo i det lettgåtte terrenget i Fornesdalen. Fra Fornesbotnen startet det som er årets lengste opphold i steinur opp mot Tigertindens og Stortindens topp.

De drøye knappe 500 høydemeterne opp over brekanten holdt vi til venstre for å slippe de bratteste partiene. Drøye 30 graders stigning i snitt, i mye løs stein for vi kom opp til Fornesbreen. Oppe med breen hadde vi god plass å gå i på østsiden av breen. Fornesbreen så veldig snill ut uten synlige sprekker. Vi traverserte ca en kilometer i vestsiden av Stortinden og Tigertinden i en fantastisk løs steinur før vi startet den bratte stigningen mot toppen. Vi startet stigningen fra drøye 1000 moh i en bred renne med eksepsjonelt løs steinur. De knappe 400 høydemeterne opp til eggen har kanskje en snittstigning på 40 grader +, der alt beveger seg i renna, og partiene ved siden av renna stortsett er sva,  det var ikke alle plassene sørsiden av renna var like fristende. En del klyving ble det før vi kom opp på eggen litt over 300 meter fra toppen.

Eggen var bred- men bratt i starten. Etter litt klyving opp det brede partiet smalnet eggen og ble småluftig etterhvert. Etter en del klyving etter Tigertindens nordegg var vi på toppen av Tigertinden som hadde en liten varde. Christian som hadde som  mål å førstegangsbestige Tigertinden med pilotbriller var naturlig nok fornøyd med dagens bragd. På toppen ble det snakk om å ta Stortinden i samme slengen som en bonus, noe som ble besluttet under lunchen på toppen. Tigertinden har fantastisk panorama i 360 grader fra toppen, med utsikt mot kjente og ukjente Lyngentopper. Vi var på toppen av Tigertinden etter litt i underkant av 5 timer uten å stresse veldig.

Returen fra Tigertinden gikk etter ca samme rute,noen av svapartiene var litt ekle å gå ned. På litt fuktig føre ville nok ikke dette gått spesielt bra… Mens vi i renna måtte gjemme oss bak hjørner. mens vi gikk en og en for å unngå å drepe hverandre med steinsprang i den bratte vestsiden av Tigertinden. Nede fra renna starten en drøy kilometers travers i vestsiden mot Stortinden. Vi måtte ned til nesten 900 moh for å komme oss forbi noen svapartier i vestsiden på Stortinden før vi kunne starte stigningen på knappe 600 høydemeter opp mot toppen. Stortinden er slakere enn Tigertinden, så det var litt lettere å gå her, men mye svapartier gjorde at det ikke bestandig var like lett å gå korteste vei. På litt over 1300 moh flatet det ut og det ble en enkel spasertur til toppen. På toppen var det et tafatt forsøk på en varde og top notch utsikt også her. Vi brukte vel knappe 2,5 timer fra toppen til Tigertinden før vi sto på toppen av Stortinden.

Returen fra Stortinden var litt værre enn ventet pga alle svapartiene. Vi måtte nesten gå samme ruten som vi kom fra da 40 grader bratte sammenhengende svapartier ikke fristet oss så veldig. Etter litt prøving og feiling kom vi oss etterhvert ned til Fornesbreen. Nede ved breen var det ikke andre vanskeligheter enn den løse steinura ned brekanten. Nede i Fornesdalen var det bare 5 kilometer flat gange igjen til parkeringen, denne etappen ble gått på like over timen.

Totalt brukte vi ca 10 timer på turen som er på ca 23 kilometer og 2100 høydemeter.

Tigertinden fra Fornesbreen

Rute

Ruten i close up på toppene

Stortinden fra Rundfjellet

Tigertinden fra Rundfjellet

Stortinden fra Fornesbreen

Her ser man godt ruten opp til Tigertinden. Opp snøfeltet og ryggen de siste drøye 300 meterne

Stortinden

Stortinden og Tigertinden

Christian fra start

Fornesdalen

Forneselva

Mot Fornesbreen

Christian vade Forneselva som ikke var kjempevarm

En liten badedam i Fornesdalen

Store Fornestinden

En pilotbrillekledd Christian foran Store Fornestinden

Mot Fornesbotnen

Ned Fornesdalen

Opp mot Stortinden

Store Durmålstinden

Tigertinden til høyre

Tigertinden

Tigertinden. Gikk opp "renna" i bildet

Fornesbreen mot Fugledalsskardet

I en særdeles løs steinur

Christian koser seg i steinur

På siden av renna for å slippe unna ur

-

-

-

Terreng som ikke egner seg til å gå i på fuktige dager

Fugledalsfjellet og litt av Store Durmålstinden

Ned mot Fornesbreen

Like under ryggen

Christian har noen få meter igjen før vi startet på ryggen

-

Christian med en fotopause på ryggen

-

Mot Stortinden

-

Toppen foran oss

Stortinden nærmest og Store Fornestinden bak

Store og Østre Lenangstinden

Ryggen mot Stortinden

-

Kvalvikdalstinden

Rypedalsvatnan og Bredalsfjellet

En fornøyd Christian etter førstegangsbestigning av Tigertinden med pilotbriller?

Kent Hugo på toppen av Tigertinden med utsikt mot den nordlige delen av Lyngenhalvøya

Retur

I en av de lufigere partiene på ryggen

-

Nede i renna

-

Den sørlige delen av Lyngenhalvøyas løseste steinur?

Startet traversen mot Stortinden

Mye svapartier opp mot Stortinden gjorde at det som på kartet så lett ut ble litt knotete

Opp mot topplatået til Stortinden

-

-

Store Fornestinden fra Stortinden

Ryggen til Tigertinden som vi gikk deler av noen timer tidligere

Christian på Stortinden. Førstegangsbestigning med pilotbriller her også?

Ullsfjorden

-

I en av mange svapartier på 35 grader +

-

Like før det flater ut i Fornesbotnen. Toppen av Stortinden med sol på

Endelig flatt underlag etter 8 timer i bratt steinur

Sofiatinden og Isskardtindene til høyre

Kveldsstemning i Fornesdalen

Smalaktinden er et av mange spennende fjell i Lavnagsdalen. Smalaktinden er en fin topp som sommertur eller for den som liker det bratt om vinteren. Som de fleste toppene i Lavangsdalen er det bratt og kort anmarsj. Fra parkeringen er det drøye 2.5 kilometer i luflinje på de knappe 1200 høydemeterne. Her er turbeskrivelse fra turen min til Smalaktinden.

Turen til Smalaktinden starter der den gamle brøytestasjonen lå i Lavangsdalen ved Smalakdalen. Turen til startstedet tar ca 30 minutter fra Tromsø. Om vinteren kan det være problematisk å finne parkering, men på våren er det ikke noe problem.

Fra parkeringen er det delvis sti et stykke opp på nordsiden av Smalakelva gjennom et hogstfelt. Når stien forsvinner er det enkelte myrpartier opp mot 300 moh. På ca 300 moh starter en bratt og lang gressbakke som sammenhengende er langt over 30 grader opp mot ca 700 moh, altså en solid skibakke på trygge forhold. På 700 moh kan man velge om man vil gå vestryggen til toppen eller fortsette i bratt terreng i steinur i en direktevariant til toppen. Det enkleste og den beste utsikten får man om man følger ryggen til toppen. Enkelte steder er ryggen litt smal, men det er aldri noe vanskelig.

Oppe på toppen kommer man først til den vardede toppen til punkt 1244 av Smalaktinden, her er nok den beste utsikten. Her ligger det også rester etter et forsøk på en gjestebok. I 2008 når jeg der var vi besøkende 6,7 og 8, i 2011 var gjesteboka totalt uleselig. Til det høyeste punktet er det noen hundre meter videre bakover til det høyeste punktet på Smalaktinden, den uvardede 1246 toppen.

På nedturengikk vi ned uten å følge ryggen. I sånn passelig tempo brukte vi litt i underkant av 2 timer opp og 3 timer og 30 minutter totalt.

Første besøk: 16. August 2008

Smalaktinden fra en tur til Andersdalstinden

Rute

Fra Stortinden vinteren 2009

Fra 1235 Mellomdalen

Fra startstedet

Fossen i Smalakelva

Lite skog på denne turen

Smalaktinden

En av mange navneløse topper i området.

Christian foran navneløse topper rundt Gjømmerdalsbreen.

Straks oppe på ryggen

Andersdaltinden og Sultindan

Stortinden og Tverrbotnfjelet

Opp mot toppen av Smalaktinden

-

Den utskjelte E8 gjennom Lavangsdalen

Ryggen til Smalaktinden

Mot Ramfjorden

Christian på ryggen

-

Den sovende soldat

Topprekken på vestsiden av Gjømmerdalsbreen

Christian på den vardeløse 1246 toppen

Christian på 1244

Tommel opp for en fjelltur i eksamensforberedelsene

Mot Ramfjorden og Tromsdalstinden

Den relativt bratte gressbakken på returen

Smalaktinden fra Smalakelva