Rundkollen er som navnet tilsier ikke fylkets mest eksotiske fjelltopp, men tiltross for sin beskjedne høyde har toppen utsikt de drøye 12 milene mot Jiehkkevarri. Rundkollen eller Lifjellet som det også blir kalt er en enkel topp med stortsett gressbakker hele veien til toppen. Jeg gikk Rundkollen sammen med den litt mer kjente Skavneskollen som har vært med på ti på topp i Lavangen. Her er turbeskrivelsen fra denne rundturen på kommunegrensa mellom Salangen og Lavangen.

Bilder og turbeskrivelse

Rundkollen fra Sjøvegan

Skavneskollen er en av toppene som er med på ti på topp i Lavangen kommune. Skavneskollen er en grei topptur for de fleste med moderat stigning hele veien til toppen og relativt greit merket rute. Jeg gikk Skavneskollen sammen med Rundfjellet eller Lifjellet som de sier lokalt. Her er turbeskrivelsen fra turen min til Skavneskollen og Rundkollen som ligger på kommunegrensa mellom Lavangen og Salangen.

Startstedet ved Gamvik en liten kilometer før veiens ende etter å ha svingt til høyre når man kommer over Lavangseidet er merket med plakat, og som ti på topptur er det greit å finne parkering.

Starten på stien er tøff med 200 bratte høydemeter i starten som virkelig fikk igang pulsen min etter nesten 3 timer i bil. Stien er merket og veldig grei å følge opp langs Gamvikelva. Etter ca 2 kilometer kommer man til en hytte på ca 450 moh, herfra satset jeg på korteste vei opp mot Skavneskollen, mens “ti på topp-ruta” følger stien videre opp mot Gamvikskardet.

Gikk opp mot punkt 873 på ryggen. Stortsett gressbakker hele veien fra hytta. Videre mot toppen er det litt stein opp mot 1000 moh før de siste par hundre høydemeterne ble brattere og kun på stein som underlag. På  toppen var det en del forsøk på varder, og toppen har tiltross for sin noe beskjedne høyde en veldig bra utsikt mot de litt “eksotiske” toppene i nærheten på vestsiden og man kan faktisk se de ca 12 milene opp til Jihekkevarri og toppene rundt.

Fra Skavenskollen fulgte jeg merkingen til ti på toppløypa til Skavneskollen ned mot Gamvikskardet. Det lå enda noen snøflekker som gjorde turen ned til Gamvikskardet på ca 780 moh til en smal sak. Fra Gamvikskardet er det i underkant av 250 høydemeter i en gressbakke til det høyeste punktet på Rundkollen eller Lifjellet som noen kaller det.

På toppen av Rundkollen er det mange forskjellige varder, og det høyeste punktet har en varde i et spennende firkantet design. Fra denne enda lavere toppen kan man også se til Lyngen. Ned fulgte jeg ryggen delevis etter dyretråkk ned mot Gamariehppi. Den siste biten ned mot hytta gikk i en bratt bakke øst for punkt 504. Nede ved Gamvikelva fulgte jeg stien ned til bilen.

Totalt brukte jeg 4.5 timer på turen på i Underkant av 1500 høydemeter og på ca 15 kilometer.

Da Konrad Johnsen hadde vært på Skavneskollen tidligere fant vi ut at vi kunne ta en tur da jeg tok begge og han fikk plusset på Rundkollen på sin samleliste.

Skavneskollen fra Sjøvegan

Rute

Rundkollen fra Sjøvegan

Plakat ved start

Konrad i den bratte starten

Etter en liten kilometer tok vi igjen 4-5 andre som skulle til Skavneskollen

Gamvikelva

På tur mot ryggen etter å ha krysset elva

Utsikt mot Tennevoll. Spanstinden bak sentrum

Liakollen

Mot Rundkollen

Mot toppen av Skavneskollen

Vatnet oppå Liakollen

Mot Elveskardtindan

På toppen med Reitetinden i bakgrunnen

Lyngen bak i midten. Jiehkkevarri til venstre, Lakselvtindan og Langdalstindan er de andre toppene med snø på

Mot Rundkollen

I turlagsløypa som går til Skavneskollen

Løksetinden og Fakstinden

Skavneskollen

Stilige vatnetasjer under Høgfjellet. Melkevatnet øverst og Sommarsetvatnet nederst. Elveskardtindan bak i midten

Den største varden på Rundfjellet

1019 varden

Ned mot start

Skavneskollen

I en av mange dyretråkk ned mot hytta

Hjerttinden med 4 nabotopper ble tatt på en 22 kilometers tur med ca 2100 høydemeters rundtur i området rundt Rabbåsedalen. De andre toppene på turen var Hjerttindtuva,  Sniptinden, Gievdnecohkka og Duolboalgi. Bortsett fra lengden er dette en helt grei tur, ingen av toppene er spesielt krevende for fjellvante folk. Hjerttinden er kommunetopp i både Sørreisa og Salangen kommune, så for kommunetoppsamlere er Hjerttinden turens høydepunkt. Her er turbeskrivelsen fra traversen min i Rabbåsdalen.

-

Startstedet innerst i Rabbåsdalen ligg i underkant av 2 timers kjøretur unna Tromsø. Ved veiens ende er det ett stoppskilt, der finnes det parkeringsplass for noen biler.

-

De første ca 2 kilometerne går etter god skogsvei, når skogsveien ender sikter du deg bare inn på den lange ryggen som fører deg til Hjerttindtuva. Traff på sporadiske stier opp mot ryggen, men jeg fant ikke noe sammenhengende. Mulig det finnes sti når all snøen er borte?

-

Den lange flate ryggen til Hjerttindtuva var veldig lett å gå, stortsett gress og mose hele veien til Hjerttindtuva. De siste 100 høydemeterne til Hjerttindtuva ble litt brattere og med litt steinur før man står på toppen av Hjerttindtuva. Fra toppen er det overraskende god utsikt tiltross for sin beskjedne høyde. Man ser bl.a mange Lyngenfjell som ligger 7-8 mil unna i luftlinje fra toppen.

-

For å komme seg videre til Hjerttinden går man ned til ca 950 moh, før man starter på ryggen til Hjerttinden. Det er greit å holde litt avstand fra skavlene som henger utfor stupet mot øst om man går mens det enda ligger snø her. Eller var de ca 430 høydemeterne fra skardet og til toppen veldig grei å gå. Selve toppen på Hjerttinden har en litt spesiel form og så litt vriden ut på avstand, men det var veldig greit å komme seg opp til varden. Man ser slitasje i terrenget der man kommer seg enklest opp. Like under toppen er det en postkasse med gjestebok, der er høyden oppgitt til 1383 moh. Med sin høye primærfaktor var utsikten fra hjerttinden fantastisk i alle retningene.

-

Ned fra Hjerttinden mot skardet mellom Sniptinden var det noen få bratte partier, det kunne på avstand se ut som det var noen større hakk, men det gikk greit å komme seg ned til skadet på 939 moh. Fulgte ryggen ned hele veien og det var en del stier langs ryggen som forsvant hver gang jeg kom inn på snøflekkene.

-

Opp mot Sniptinden var det noen snøbakker på 35 grader + ,  det var gått noen ras fra nordøst. Jeg gikk langs ryggen på delvis snøbakker og noen få snøfrie partier opp mot det store flate topplatået på Sniptinden. Her kan det kanskje være litt skummelt om vinteren m.t.p ras. På toppen var det en varde og litt kjedeligere utsikt enn fra de to første toppene på turen.

-

Fra Sniptinden til Gievdnecohkka var det råtten snø hele veien, man gikk gjennom når man gikk til fots og når jeg tok på trugene gikk jeg også gjennom snøen, men da måtte jeg løfte noen kg snø for hvert skritt. Dette var dagens tyngste etappe,en etappe som ville vært veldig lettgått på sommer eller vinterføre. Skardet var 771 moh før man startet stigningen mot Gievdnecohkka, de siste 100 høydemeterne opp mot topplatået var 35-40 grader bratt.

-

Fra Gievdnecohkka til Duolboalgi går man ned til ca 966 moh før man starter stigningen opp til den vardeløse toppen. Noen litt bratte partier ned mot skardet, men ikke noe vanskelig. Fra toppen har man utsikt mot rekken man har gått minus Hjerttindtuva.

-

Hadde egentlig tenkt til å gå Tverrfjellet også, men da det var snø hele veien til toppen og det begynte å regne litt så ble planen skrinlagt. For å komme seg ned fra Duolboalgi måtte jeg gå til det laveste punktet på skardet mellom Gievdnecohkka og Duolboalgi. Jeg så noen snørenner når jeg gikk ryggen til Hjerttindtuva, men pga store skavler og stup fristet det ikke noe særlig å lete etter rennene. På det laveste punktet mellom toppene var det en renne man kunne klyve ned.

-

Siden kjennskapet mitt om brattheten ned til Langdalen fra Kjeltinden, gikk jeg en omvei på nedturen. Hadde sikkert gått greit å gått ned i området rundt Kjeltinden, men det var ganske bratt der. Med mitt Bardukart med målestokk 1:100000 ser alt så bratt ut:) Langdalen svarte til navnet sitt for en litt lei turgåer etter mange timer i råtten snø.

-

I iveren min etter å komme fortest mulig og etter kortest mulig vei til bilen min havnet jeg på feil side av elva i Rabbåsdalen, etterhvert som jeg fulgte den kom det flere elver inn i elva og den ble bare større og større. Jeg var flere ganger på tur over elva før jeg fant ut at det ble for sterk strøm eller for dypt i den store vårelva. Etter å ha knotet ca 1 kilometer langs elva ble jeg lei og vasset over den, med iskaldt vann godt oppe på lårene oppdaget jeg en bru som var 200 meter nedenfor der jeg sto i elva… Sank litt nedimellom da:)

Første besøk : 2. Juni 2010

Tidsforbruk 9 timer

]]> http://kugo.no/2010/06/sniptinden-1214-moh-2/feed/ 0 http://kugo.no/2010/06/hjerttinden-1380-moh-3/ http://kugo.no/2010/06/hjerttinden-1380-moh-3/#comments Fri, 04 Jun 2010 01:18:27 +0000 kugo http://kugo.no/?p=5660

Hjerttinden med 4 nabotopper ble tatt på en 22 kilometers tur med ca 2100 høydemeters rundtur i området rundt Rabbåsedalen. De andre toppene på turen var Hjerttindtuva,  Sniptinden, Gievdnecohkka og Duolboalgi. Bortsett fra lengden er dette en helt grei tur, ingen av toppene er spesielt krevende for fjellvante folk. Hjerttinden er kommunetopp i både Sørreisa og Salangen kommune, så for kommunetoppsamlere er Hjerttinden turens høydepunkt. Her er turbeskrivelsen fra traversen min i Rabbåsdalen.

-

Startstedet innerst i Rabbåsdalen ligg i underkant av 2 timers kjøretur unna Tromsø. Ved veiens ende er det ett stoppskilt, der finnes det parkeringsplass for noen biler.

-

De første ca 2 kilometerne går etter god skogsvei, når skogsveien ender sikter du deg bare inn på den lange ryggen som fører deg til Hjerttindtuva. Traff på sporadiske stier opp mot ryggen, men jeg fant ikke noe sammenhengende. Mulig det finnes sti når all snøen er borte?

-

Den lange flate ryggen til Hjerttindtuva var veldig lett å gå, stortsett gress og mose hele veien til Hjerttindtuva. De siste 100 høydemeterne til Hjerttindtuva ble litt brattere og med litt steinur før man står på toppen av Hjerttindtuva. Fra toppen er det overraskende god utsikt tiltross for sin beskjedne høyde. Man ser bl.a mange Lyngenfjell som ligger 7-8 mil unna i luftlinje fra toppen.

-

For å komme seg videre til Hjerttinden går man ned til ca 950 moh, før man starter på ryggen til Hjerttinden. Det er greit å holde litt avstand fra skavlene som henger utfor stupet mot øst om man går mens det enda ligger snø her. Eller var de ca 430 høydemeterne fra skardet og til toppen veldig grei å gå. Selve toppen på Hjerttinden har en litt spesiel form og så litt vriden ut på avstand, men det var veldig greit å komme seg opp til varden. Man ser slitasje i terrenget der man kommer seg enklest opp. Like under toppen er det en postkasse med gjestebok, der er høyden oppgitt til 1383 moh. Med sin høye primærfaktor var utsikten fra hjerttinden fantastisk i alle retningene.

-

Ned fra Hjerttinden mot skardet mellom Sniptinden var det noen få bratte partier, det kunne på avstand se ut som det var noen større hakk, men det gikk greit å komme seg ned til skadet på 939 moh. Fulgte ryggen ned hele veien og det var en del stier langs ryggen som forsvant hver gang jeg kom inn på snøflekkene.

-

Opp mot Sniptinden var det noen snøbakker på 35 grader + ,  det var gått noen ras fra nordøst. Jeg gikk langs ryggen på delvis snøbakker og noen få snøfrie partier opp mot det store flate topplatået på Sniptinden. Her kan det kanskje være litt skummelt om vinteren m.t.p ras. På toppen var det en varde og litt kjedeligere utsikt enn fra de to første toppene på turen.

-

Fra Sniptinden til Gievdnecohkka var det råtten snø hele veien, man gikk gjennom når man gikk til fots og når jeg tok på trugene gikk jeg også gjennom snøen, men da måtte jeg løfte noen kg snø for hvert skritt. Dette var dagens tyngste etappe,en etappe som ville vært veldig lettgått på sommer eller vinterføre. Skardet var 771 moh før man startet stigningen mot Gievdnecohkka, de siste 100 høydemeterne opp mot topplatået var 35-40 grader bratt.

-

Fra Gievdnecohkka til Duolboalgi går man ned til ca 966 moh før man starter stigningen opp til den vardeløse toppen. Noen litt bratte partier ned mot skardet, men ikke noe vanskelig. Fra toppen har man utsikt mot rekken man har gått minus Hjerttindtuva.

-

Hadde egentlig tenkt til å gå Tverrfjellet også, men da det var snø hele veien til toppen og det begynte å regne litt så ble planen skrinlagt. For å komme seg ned fra Duolboalgi måtte jeg gå til det laveste punktet på skardet mellom Gievdnecohkka og Duolboalgi. Jeg så noen snørenner når jeg gikk ryggen til Hjerttindtuva, men pga store skavler og stup fristet det ikke noe særlig å lete etter rennene. På det laveste punktet mellom toppene var det en renne man kunne klyve ned.

-

Siden kjennskapet mitt om brattheten ned til Langdalen fra Kjeltinden, gikk jeg en omvei på nedturen. Hadde sikkert gått greit å gått ned i området rundt Kjeltinden, men det var ganske bratt der. Med mitt Bardukart med målestokk 1:100000 ser alt så bratt ut:) Langdalen svarte til navnet sitt for en litt lei turgåer etter mange timer i råtten snø.

-

I iveren min etter å komme fortest mulig og etter kortest mulig vei til bilen min havnet jeg på feil side av elva i Rabbåsdalen, etterhvert som jeg fulgte den kom det flere elver inn i elva og den ble bare større og større. Jeg var flere ganger på tur over elva før jeg fant ut at det ble for sterk strøm eller for dypt i den store vårelva. Etter å ha knotet ca 1 kilometer langs elva ble jeg lei og vasset over den, med iskaldt vann godt oppe på lårene oppdaget jeg en bru som var 200 meter nedenfor der jeg sto i elva… Sank litt nedimellom da:)

Rute

Hjerttindtuva fra Veidfjellet

Hjerttinden i solnedgang fra Vesleala

Første besøk : 2. Juni 2010

Tidsforbruk 9 timer