Middagstinden i Lakselvdalen er et ganske populært skifjell. Det bruker å ligge en del snø her alt tidlig i sesongen, så Middagstinden er et velegnet fjell for vinterens første topptur på ski. På vårsesongen egner Middagstinden seg som en ettermiddagstur da man kan kose seg i sløsj. Her er turbeskrivelsen fra Middagstinden

Middagstinden ligger i Lakselvdalen,en liten times kjøretur fra Tromsø. Vi valgte startsted fra gården Heimdal, det er også mulig å starte fra huset til Lakselvdal Sprint, noe som blir litt lengre, men med mindre skog, denne ruten er også litt slakere og egner seg bedre på turer tidligere på vinteren. Ruten er tegnet inn med blått. Middagstindens østre topp er også en fin skitopp.

Fra startstedet ser du toppen og det er bare å sikte seg inn rett mot toppen før man starter etappen over jordet før man kommer inn i en ganske tett skog som varer til drøye 400 moh. Når man er over skogen velger man rute etter forholdene, vår rute som ble gått på trygg vårsnø er en del brattere enn den optimale ruten man bør bruke tidligere på sesongen. Det går en del ras på Middagstinden.

Opp til 500 moh er det jevn slak stigning før det blir brattere resten av turen. Jevn stigning på ca 30 grader med noen partier med stigning på litt i overkant av 35 grader. Fra knapp 1000 moh traverserte vi sørover under toppen for å komme inn på ryggen som vi fulgte den siste biten til toppen. Oppe på toppryggen åpenbarer Piggtinden seg, før man kommer opp på det høyeste punktet der man også får se Lakselvtinden, Guhkkesgaisi og mange andre spennende Lyngentopper. Utsikten mot Balsfjorden og toppene rundt er også førsteklasses.

I rolig tempo brukte vi litt i underkant av 3 timer tur retur.

Middagstinden fra Lille Piggtinden

Vi gikk rød rute

Fra start

Middagstinden

Ganske tett skog

-

Endelig ferdig med skogen

Kent Hugo foran Middagstinden. Foto Sondre Kvambekk

-

Toppen helt bakerst

Mot Ullsfjorden

Sondre foran Balsfjorden

Rasmustinden

Toppen

-

-

-

Sondre foran Piggtinden og Storvasstinden

Durmålstinden 1342

Piggtinden

Sondre speider etter nye turmål

Unge Norheim på toppen

Sondre suser ned fra Middagstinden

-

-

Unge Norheim på tur ned fra Middagstinden. Foto Sondre Kvambekk

Store Russetinden med sine 1405 ruvende høydemeter et kjent landemerke på Nordkjosbotn. Store Russetinden er en spennende topptur , både på ski og til fots med nydelig utsikt fra toppen. Med ca 0 meter anmarsj er dette en av de raskeste 1400 høydemeterne man kan gå i Troms. Her er turbeskrivelsen fra turen min til Store Russetinden.

Fra Nordkjosbotn svinger du inn mot vekta, derfra kjører du litt over 1 km mot Storsteinnes etter “gammelveien”, kjør opp mot Skytterbanen, der er det mulig å parkere noen biler ved undergangen til E6. Fra Tromsø tar kjøreturen ca 1 time.

Gå noen hundre meter vestover langs E6 til du kommer til Bukteleven. Følg den glisne østsiden av elva oppover til ca 300 moh(Eventuelt elva om man besøker toppen tidlig på sesongen), der dreide vi litt østover for å unngå de bratteste partiene som består av mye berg mot vest i skardet, i dette området er det spesielt populært med snøskred.  Det er ca 30 grader på det bratteste opp mot 800 moh, men store deler av turen opp går i utløpsområde for snøskred. Oppe på 800 moh blir det slakere den neste knappe kilometeren før man dreier rett øst og starter på det fine topphenget på til Russetinden som er 30-35 grader bratt i 400 høydemetere. På turen opp topphenget kan man beundre de spisse Markenestindan som har samme utgangspunkt som Store Russetinden.

Ca 20 meter under toppen går man ut på ryggen fra sørvest for å komme seg helt opp til varden som har en fin postkasse og gjestebok med lærperm. På hardt føre kan det være greit å ha med seg stegjern og isøks, men som regel kommer man seg helt opp på toppen med skiene på beinan. Utsikten fra toppen mot Balsfjorden, og de mange litt ukjente toppene midt mellom Tamokdalen og Nordkjosbotn er top notch!

Med sitt vestvendte toppheng og nordvendte start er Russetinden godt egnet som en vårskitur på sløsj uten å måtte bære skiene alt for langt. Tidsforbruk i greit tempo mellom 3 og 4 timer opp og ned.

Store Russetinden fra E8

Ruteforslag

Russetinden fra vekta

Fra starten fra E6

Bukteelva som bærer preg av skredaktivitet

Eirik Heim foran Russetinden

-

-

Grei utsikt tidlig på turen

Oppe på ca 800 moh og det litt slakere partiet. Man kan se topphenget bak til venstre

De spisse Markenestindan

Topphenget

-

-

-

Toppen i midten

I en grusom vind ca 200 meter under toppen

Like under ryggen til toppen

På ryggen. Pga skikkelig "hold-deg-fast-vind" ble skiene igjen like under ryggen

Mot Piggtinden, Storvasstinden og Rieppetinden

Her hadde vi nok stått på toppbildet om det ikke var for vind...

Istedenfor måtte vi ta et standard "foran varden bilde"

Unge Heim holder på å blåse ned i Russedalen

I topphenget

-

Heim jr koser seg i litt vindpåvirket pudder i topphnget

-

-

1235 SØ av Mellomdalen er en av mange navneløse fjell i området mellom Lavangsdalen og Sjursnes. Denne toppen er etter min mening en av de fineste toppene på Tromsø fastland. Geir Jenssen har kalt toppen for Gaskagaisa på sin supre nettside. Gaska betyr Mellom, mens gaisa er en topp som stikker over de andre toppene i området, fritt oversatt til Norsk:  Mellomdalstinden. Tidligere har jeg gått denne toppen på sommerføre, da valgte jeg en litt annen rute, se under. Her er turbeskrivelsen fra turen til Gaskagaisa.

Startstedet for en vintertur til Gaskagaisa er den store parkeringsplassen noen hundre meter sør for Sarasteinen. En kjapp historieleksjon om Sarasteinen.

Det sies at en samisk dame som het Sara går igjen i Lavangsdalen. Sagnet sier at en høygravid Sara skulle følge noen barn til et hus i nærheta. Det blåste opp til snøstorm og de gikk seg vill og måtte søke ly ved Sarasteinen. Der fødte ho en baby og etterhvert frøs alle ihjel, bare 2-300 meter unna huset de skulle til. Det sies at man kan høre barnegråt i nærheten av steinen og at folk har sett Sara stå å haike i Lavangsdalen. Dette er en historie redaktøren i kugo.no ikke kan gå god for:)

Etter å ha krysset E8 er det en knapp kilometer med litt knoting i til tider tett skog før Mellomdalen åpner seg og blir noe mer behagelig å bevege seg i. På vinterturene mine i Mellomdalen har vi truffet på scooterspor litt sør for Mellomdalselva. Cruxet på anmarsjen er når man skal krysse elva etter ca halvannen kilometer da det blir mye stor stein og tett raspreget skog på sørsiden av elva.

Etter å ha krysset elva er det drøye 2.5 kilometer i slakt terreng igjen av anmarsjen. Vi gikk i retning av punkt 678, der vi unnet oss en liten lunsj før vi skrudde på skresøkerne og startet på den spennende delen av turen. Vi fortsatte i retning av punkt 866, før vi gikk mot det navneløse vatnet som ligger på ca 800 moh mellom punkt 866 og 1074. Med vatnet startet de 400 siste bratte høydemeterne mot toppen. Hele siden er stortsett 30 grader eller brattere, med noen partier opp mot 40 grader. På ca 900 moh tok vi av oss skiene og gikk den siste biten til toppen med skiene på sekken for å komme oss opp det bratteste partiet og for å kunne følge ryggen.

På toppen er det en liten varde og utsikt mot mange av de offisielt navneløse og lite trafikkerte toppene i området, som feks Sennedalstinden, Meahccecohcka, Saltdalstindens punkt 1324- Utsikten mot Lyngenhalvøya med Lakselvtindene på første rekke med Store Lakselvtinden, Tomastinden, Platåtoppen og Anderstinden , og andre Lyngenfjell som bl.a  Jihekkevarri, Store Durmålstinden , Piggtinden og Fugledalsfjellet er også upåklagelig. Rett og slett en kongetopp.

Stegjern og isøks er å anbefale ved besøk på Gaskagaisa. Og med sin store nordvendte flanke er dette nok en glimrende vårskitur for de som godtar litt anmarsj.

På vinterturen brukte vi ca 5 timer med en del vurderinger av skredfare og drøye 300 høydemeter til fots. På sommerturen brukte jeg ca 4 timer.

Christoph sin turbeskrivelse

1235 fra Mellomdalen

Ruten vi gikk på vinteren

Den fine skibakken fra 1202 Mellomdalen

En litt annen rute på sommerturen

Like etter start

Etter drøye 10 minutter ser man toppen

Mellomdalen som er lettgått etterhvert med turmålet i midten

Christoph og Petter

-

-

Ned melllomdalen med Tverrbotnfjellet bak

-

punkt 1218 og 1289 av Sennedalstinden

-

Sol på punkt 1218

Skardet som skiller Mellomdalen og Smalakdalen

På ca 700 moh mot toppen

-

-

På tur mot det navneløse vatnet på ca 800 moh

Holmbukttinden, Jiehkkevarri og Kveita

I starten av den bratte nordflanken

Christoph vurdere forholdene

På tur opp mot ryggen

På ryggen med Sennedalstinden og Saltdalstindan i bakgrunnen

Mot Smalaktinden

-

Christoph og Petter med den klassiske "flystripen" på himmelen under vinterens toppturer

Mot breen med 1006, Lille Rieppefjell og Vazzoalgi

Årets første solglimt

-

Petter var ikke helt klar for toppbilde:)

Henriktinden er en ganske populær fjelltopp over Slettmo i Balsfjorden. Henriktiden er uten anmarsj og er en rask topptur med en fantastisk utsikt over Balsfjorden og en del topper på Lyngenhalvøya som feks Piggtinden. Her er turbeskrivelsen fra turen min til Henriktinden.  

Den gamle skolen(?) på Slettmo er  et greit utgangspunkt for et besøk på Henriktinden. Fra Tromsø tar kjøreturen drøye 45 minutter. Her er det muligheter for å parkere.

Starten går over et  jorde og opp mot brua som går over E8. Det går sporadiske stier opp gjennom skogen, men de fleste er av en kvalitet som gjør at de ikke er så lett å følge. Når man må gå uten sti er det en del liggende rasskog man må bjøkse seg gjennom opp mot knappe 500 moh hvor skogen slutter.  Over skogen siktet vi oss inn på en liten bekkedal som vi fulgte videre oppover i turens bratteste parti.

Over bergene etter bekkedalen slaker det litt ut og det er en enkel spasertur med jevn stigning til drøye 1000 moh før det blir litt brattere de siste høydemeterne til det store topplatået. På toppen er det gjestebok og nydelig utsikt mot Balsfjorden og topper på Malangshalvøya, Tromsø fastland, Balsfjord og noen topper på Lyngenhalvøya.

Henriktinden er en utrolig rask topptur, på sommern bruker jeg ca 2 timer på turen, mens vi brukte drøye 3 timer på turen på vinterføre.

Alternativt kan man gå Henriktinden via Tomasjorddalen, en noe lengre men litt slakere tur.

Fra rasteplassen på Bergneset

Rute

Fra Laksvatnfjellet

Fra Fugltinden

Like etter vi har krysset E8

-

-

Gikk opp i midten av bildet

Øyvind og Christian med bekkedalen

Balsfjorden

Christian inspiserer noen klatrelinjer

Opp mot toppen

Øyvind med en tommel opp

-

-

-

-

På toppen i en ufyselig vind

-

-

Litt aking på nedturen

Smalaktinden er et av mange spennende fjell i Lavnagsdalen. Smalaktinden er en fin topp som sommertur eller for den som liker det bratt om vinteren. Som de fleste toppene i Lavangsdalen er det bratt og kort anmarsj. Fra parkeringen er det drøye 2.5 kilometer i luflinje på de knappe 1200 høydemeterne. Her er turbeskrivelse fra turen min til Smalaktinden.

Turen til Smalaktinden starter der den gamle brøytestasjonen lå i Lavangsdalen ved Smalakdalen. Turen til startstedet tar ca 30 minutter fra Tromsø. Om vinteren kan det være problematisk å finne parkering, men på våren er det ikke noe problem.

Fra parkeringen er det delvis sti et stykke opp på nordsiden av Smalakelva gjennom et hogstfelt. Når stien forsvinner er det enkelte myrpartier opp mot 300 moh. På ca 300 moh starter en bratt og lang gressbakke som sammenhengende er langt over 30 grader opp mot ca 700 moh, altså en solid skibakke på trygge forhold. På 700 moh kan man velge om man vil gå vestryggen til toppen eller fortsette i bratt terreng i steinur i en direktevariant til toppen. Det enkleste og den beste utsikten får man om man følger ryggen til toppen. Enkelte steder er ryggen litt smal, men det er aldri noe vanskelig.

Oppe på toppen kommer man først til den vardede toppen til punkt 1244 av Smalaktinden, her er nok den beste utsikten. Her ligger det også rester etter et forsøk på en gjestebok. I 2008 når jeg der var vi besøkende 6,7 og 8, i 2011 var gjesteboka totalt uleselig. Til det høyeste punktet er det noen hundre meter videre bakover til det høyeste punktet på Smalaktinden, den uvardede 1246 toppen.

På nedturengikk vi ned uten å følge ryggen. I sånn passelig tempo brukte vi litt i underkant av 2 timer opp og 3 timer og 30 minutter totalt.

Første besøk: 16. August 2008

Smalaktinden fra en tur til Andersdalstinden

Rute

Fra Stortinden vinteren 2009

Fra 1235 Mellomdalen

Fra startstedet

Fossen i Smalakelva

Lite skog på denne turen

Smalaktinden

En av mange navneløse topper i området.

Christian foran navneløse topper rundt Gjømmerdalsbreen.

Straks oppe på ryggen

Andersdaltinden og Sultindan

Stortinden og Tverrbotnfjelet

Opp mot toppen av Smalaktinden

-

Den utskjelte E8 gjennom Lavangsdalen

Ryggen til Smalaktinden

Mot Ramfjorden

Christian på ryggen

-

Den sovende soldat

Topprekken på vestsiden av Gjømmerdalsbreen

Christian på den vardeløse 1246 toppen

Christian på 1244

Tommel opp for en fjelltur i eksamensforberedelsene

Mot Ramfjorden og Tromsdalstinden

Den relativt bratte gressbakken på returen

Smalaktinden fra Smalakelva

Klemmartindan sitt høyeste punkt er nok den minst besøkte 1000 meterstoppen på Malangshalvøya, kanskje mest fordi den er en mye lengre tur enn de andre 1000 metringene på halvøya. Her er turbeskrivelsen fra turen min til Klemmartindan.

Vi valgte Spilderbukta som startsted for å kunne følge den merka stien opp mot Rypehaugen. Om man velger å ta ferga fra Larseng tar turen fra Tromsø ca en time. Det er noen parkeringsplasser i tilknytning til turstien opp til gapahuken ved Rypehaugen.

De første ca 2 kilometerne går etter skogsvei eller førsteklasses merket sti opp til gapahuken ved Rypehaugen. Her er det muligheter for å koke kaffe og skrive navnet ditt i gjesteboka. Fra Rypehaugen er det ok standard på stien videre til man krysser Spilderelva. Ved Spilderelva er det skiltet mot Klemmartindan, men det må nok være til den noe enklere og kortere turen til Klemmartindans punkt 983. Herfra var stikvaliteten så som så.

Vi fulgte Spilderelva før vi siktet oss inn på det laveste punktet i skardet mellom Grønfjellet og Klemmartindans punkt 983. Fra stien forsvant var det storsett gress/mose/lyng helt opp til skardet. Vi startet å følge ryggen opp mot 983, for så å ta en bratt travers i sørsiden til punkt 1047, noe som utgikk etterhvert. Hadde jeg gått turen alene hadde jeg nok fortsatt på denne varrianten, men vi ble enige om å gå ned i gryta for å gå opp på toppen fra øst. Dette ga oss noen hundre bonushøydemeter på turen.

Fra gryta gikk vi mot skardet mellom Stortinden og punkt 1047, men før vi startet på bakken opp til skardet så vi at det var greit å gå opp i en stor bakke mellom sørøstryggen til Klemmartinden og ryggen fra Stortinden. Denne bakken på ca 500 moh va en fin avslutning på topp nr 71 og min siste topp i Balsfjord kommune. Her var det mye gress/lyng og en del stein.

På toppen av Klemmartinden var det en varde plassert ute mot den bratte bakken fra sør, mens det høyeste punktet var vardefritt og ca 100 meter lengre nord. Utsikten fra toppen var upåklagelig og det ble tid til en god pause på toppen i det fine været.

Returen gikk etter samme rute som på turen opp. Totalt er turen på ca 14 kilometer og ca 1400 høydemeter etter denne ruten. Vi brukte ca 6 timer i usedvanlig rolig tempo i noe som må ha vært tett opp mot verdensrekord i svartfluer….

Klemmartindan fra veien

Rute

Fra startstedet var det merket sti opp til Rypehaugen

Ingenting å si på stikvaliteten

Gapahuken på Rypehaugen

Ok sti videre også

God skilting i Malangen

Spilderelva

KLemmartindan og Grønfjellet

Utsikt mot Spilderøya

Konrad tar en pust i baken

En snørenne opp mot Grønfjellet

Oppe på Grønfjellet, det høyeste punktet på Klemmartindan er etter det markante hakket på ryggen

Vi startet med en travers i sørsiden til Klemmartindan, men vi gikk fort ned i gryta

Nede i gryta

Den "vanlige" ruta går via Stortinden, men vi tok en varriant rett opp mot toppen før v kom til skardet

Her gikk vi opp mot toppen

Ned mot Fiskefjellet

Oppover

-

Stortinden 808 moh

Den siste biten mot toppen gikk på snø

Varden med utsikt sørover

Det høyeste punktet

-

Balsfjord 100 %

Ble feiret med en krembanan og vann fra Spilderelva

På returen før bakken opp mot Grønfjellet

-

Istinden på kommunegrensa mellom Målselv og Bardu

Det her var faktisk et forsøk på å ta et bilde uten fluer.....

Massiv N av Tverrelvdalsfjellet eller Brattlifjellets punkt 1278 er ganske langt unna den mest populære toppen i Tamokdalen.Jeg gikk Brattlifjellet sammen med Sohtungasi i en tur på ca 20 kilometer og 1500 moh. Her er turbeskrivelsen fra turen min til Sohtungaisi og Brattlifjellet.

Bilder og turbeskrivelse:

Sohtungaisi er en enkel 1300 meterstopp i Tamokdalen nesten helt fri for steinur. Sohtungaisi er langt fra like populær som toppene på andre siden av veien, og er med sin lange slake rygg ikke så spennende som skifjell. Jeg kombinerte Sohtungaisi med Brattlifjellets punkt 1278. Her er turbeskrivelsen fra turen min til Sohtungaisi og Brattlifjellet

Harkinn i Tamokdalen er startstedet for en tur til Sohtungaisi, fra Tromsø tar kjøreturen ca 1 time og 25 minutter. Ved Lyngsfjord adventure sine gammer er det mulig å parkere om sommeren, om vinteren må det parkeres nede ved veien og turen blir ca en kilometer lengre hver vei.

Med god vei inn Vassdalen valgte jeg å ta med sykkel for å spar elitt tid på denne toppturen. De to første kilometerne går etter førsteklasses skogsvei før det etterhvert blir ok firehjulingvei i den til tider fuktige Vassdalen. På firehjulingveien er det enkelte partier der man må trille sykkelen gjennom skogen pga vann, men ellers gikk detgreit å sykle til Vassdalselva. Ved kryssingen av Vassdalselva må man regne med å få vann minumum opp til knærne. Jeg bar sykkelen over elva og begynte umiddelbart å sykle igjen da elva var krysset. Videre er det god firehjulingvei ytterligere noen kilometer etter det åpne området ved Cahcevahskaidi. Grunnen til at det er så åpent her er at tyskerne hugde ned alt til vinterbrensel under WW2.

Jeg fulgte firehjulingveien ved Cahcevahskaidi helt til jeg var over utløpet til Sohtunjohka inn i Finndalselva for å unngå så alt for mye vann i den for sesongen store Finndalselva. Parkerte sykkelen ved firehjulingveien og gikk ned mot elva. Etter å ha fulgt elva noen hundre meter fant jeg en plass der det var mulig å krysse elva ved å vasse til ca knærne. Finndalselva er smalere, men litt striere enn Vassdalselva.

Etter å ha krysset elva sier egentlig ruten seg selv. Fulgte ryggen opp mot Sohtungaisi sin topp som ligger på kommunegrensa mellom Balsfjord og Målselv kommune. Opp til ca 1100 moh er det stortsett gress og mose hele veien før de siste par hundre meterne er i delvis steinur. På toppen er det en stor varde og fantastisk utsikt spesielt mot vest og de kjente skitoppene i Tamokdalen.

Fra Sohtingaisi tenkte jeg at det var enkelt å følge ryggen sørover, men det viste seg å ikke være så enkelt som antatt. Etter et kort stykke ble ryggen etterhvert luftig og den endte i en i et 6 meter høyt stup, gikk ned i østsiden for å komme ned til fortsettelsen på ryggen. Etter ca 100 nye meter ble også denne ryggen såpass smal at jeg måtte klyve meg ned i vestsiden. Etter noen luftige meter var jeg nede fra ryggen og kunne spasere bort til Sottoskardet på ca 865 moh.

Fra Sottoskardet fulgte jeg ryggen opp til Massiv N av Tverrelvdalsfjellet eller Brattlifjellets punkt 1278. I starten var det bratt og noen bergpartier gjorde at jeg måtte sikksakke litt oppover. Over bargpartiene var det en del løs steinur opp mot det store og flate topplatået. På topen var det ikke noen varde og særdeles vanskelig å finne det høyeste punktet uten å bruke GPS.

Returen gikk ned til Sottoskardet før jeg gikk østsiden av Sohtunvaggi ned mot Finndalselva stortsett etter gode reintråkk.

Turen er på ca 1500 moh og nesten 20 kilometer totalt. Brukte 4.5 timer på turen.

Sohtungaisi

Rute

Top notch skogsvei fra Lyngsfjord adventure sine gammer

Vassdalselva

Sohtungaisi i midten

Sohtungaisi fra Finndalselva

Mot Finndalen og Doppartindan

Utsikt mot startstedet med Blåbærtinden i midten

Massiv N av Tverrelvdalsfjellet eller Brattlifjellets punkt 1278

Ca halvveis på turen til Sohtungaisi

Tamokfjellet og storskredrenna som jeg kjørte på ski i vinter

Inn Finndalen. Vassdalsfjellet som er den høyeste toppen i Balsfjord og Storfjord kommune bak til venstre

På ca 1000 moh

Litt mer stein fra 1100 moh

Brattlifjellet

Høglikka 1503

Brattlifjellet fra toppen

Fin varde på toppen

Vaden med ustikt mot Tamokdalen

Ryggen sørover

Endte plutselig i det her.

Gikk ned i østsiden for å komme forbi dette

Her har jeg klatret ned i vest litt lengre fram

Opp mot sørryggen til Sohtungaisi

Ned mot Sottoskardet og dagens andre topp

Brattlifjellet

Fra Sottoskardet

En ørn som ventet på at jeg skulle dø av utmattelse

På tur opp ryggen

Den siste biten ble slakere

Ned mot Sohtunvaggi mot Tamokfjellet

Det store flate topplatået

Vardebygger Norheim hadde det travelt

Ned mot Sottoskardet

Brattlifjellet

I Sohtunvaggi

Opp Sohtunvaggi

Sohtungaisi

På firehjlulingveien

Min kjære 1700kroners sykkel!

Innertinden mangler bare 12 meter på å være med på den eksklusive 1500 meterslisten i Troms fylke og er den gjennomført bratteste toppen i Tamokdalen. Innertinden kommer særdeles ufordelaktig ut på snøskredkartene der alle sidene er bratte. Med sin lange anmarsj er Innertinden en av de toppene med færrest besøk i toppturparadiset Tamokdalen. Her er turbeskrivelsen fra turen til Innertinden.

Startstedet ca ved Gåre på Markenes ligger en god times kjøretur fra Tromsø. Sving opp med skiltet som er merket Markenes og følg veien til en bom med parkeringsplass der det er kart og litt informasjon om Markenesdalen. Alternativt startsted et Russedalen like ved Nordkjosbotn eller ved veiens ende ved Fjellfrøsvatnet/Fjellfroskvatnet.

Fra Markenes som vi valgte som startsted pga opplevelsen av å gå i en ny dal/slippe å kjøre helt til Fjellforskvatnet er det lengste alterntivet med 11.1 kilometer i luftlinje til toppen. Fra parkeringen ved Gåre går det god grusvei et stykke fra bommen. Det er også kart over Markenes dalen og informasjon om historie i Markenesdalen og om noen severdigheter i Markenesdalen som en gapahuk med postkasse og bålplass ca to kilometer inn dalen og Guttromsteinen som ligger enda noen kilometer lengre inn.

Starten av turen går etter en liten kilometer med skogsvei før det etterhvert er god sti inn Markenesdalen. Det er vei sti ca 7 kilometer av den lange anmarsjen. Når stien gradvis forsvinner ca idet man passerer Indre(?) Russetinden 1229 må man ta valget om man vil gå ned noen høydemeter  for å følge Markenesdalen eller begynne å gå på skrå opp mot Kjuksaskardet. Etter ca ei mil og på ca 600 moh nådde vi nordryggen til Innertinden som i ca 400 høydemeter var grei å gå opp i for det meste mose og lyng. Fra ca 1000 meter begynte det å bli skikkelig bratt steinur, der omtrent alt vi kom borti bevegde seg. De ca 320 høydemeterne opp til ryggen fra vest var utfordrende med løs bratt steinur med innslag av sand for å være sikker på at alt skulle være løst.

Oppe på ryggen på ca 1320 moh gjennstod det en knapp kilometers travers etter en til tider semiluftig rygg som krevde litt klyving. Det var ikke brattere på sidene enn at man kan gå ned i nord- og sørsiden om man ikke liker seg på ryggen. Den siste biten mot toppen ble bredere og det var et lite platå på toppen. På toppen var det en mikroskopisk varde bygd av Robin Smith Jensen i fjor høst, og en gjestebok lagt ut av samme mann. Denne gjesteboken hadde ikke overraskende bare en gjest. Etter en god matpause på toppen startet vi med å bygge en varde på toppen, vi må vel innrømme at vi ikke har gjennomført vardebyggekurs…

På returen fulgte vi ryggen noen hundre meter før vi startet en bratt nedstigning i nordsiden til Innertinden. Store deler av returen gikk etter snøfelt, men det var en del klyvepartier på bratt stein/steinur for å komme seg ned de nesten 900 høydemeterne før det flatet ut. Nede i Kjuksaskardet gjennstod det bare en knapp mil før vi var nede med parkeringen.

Totalt er turen på ca 25 kilometer og vi brukte i overkant av 10 timer på turen.

Foto: Alf og Petter

Innertinden

Innertinden om vinteren. Bildet tatt fra Blåbærtinden

Rute del 1

Rute del 2

Innertinden fra Lille Istinden

Innertinden fra Rismålstinden

Innertinden fra Kjuksadalsmannen

Ragnhild og Henning like etter starten i Markenesdalen

Henning har båret Alf, Petter og Meg over Markeneselva alt, og nå er det Ragnhild sin tur

-

Første glimt av Innertinden

Glimrende fasiliteter ca 2 kilometer inn Markenesdalen

Turfølget i den lange Markenesdalen

-

Innertinden

-

Innertiden og Rismålstinden

Lille Istinden

Tilbakeblikk på den lange anmarsjen

Endelig klart for noen høydemeter

På tur opp nordvestryggen

Litt klyving på tur opp nordvestryggen

-

Store Russetinden, Markenestindan og Rakeltinden

Kent Hugo i særdeles løs steinur

Botnskardtinden 1494 og Rismålstinden 1342

Oppe på vestryggen

-

-

Nesten halvveis på den nesten kilometerlange vestryggen

Ragnhild slikker sol, mens Alf tar en liten pust i bakken

-

Petter kjører photoshoot med Team Rumpetaske

-

-

Dalsfjellet fra toppen

Henning, Ragnhild, Alf, Petter og Kent Hugo På toppen av Innertinden

Vardebygging

Burde kanskje startet med de største steinene, men da hadde ikke varden fått sin karakteristiske "T-form"

Ferdig

Returen gikk i den bratte nordsiden

Alf kommer akende ned et snøfelt

Noen klyvepartier på returen

-

Henning ofrer seg for Ragnhild med gnagsår

Etterhvert laget vi sko i beste Bear Grylls-stil

Massiv Ø av Tamokfjellet er ikke det mest populære toppturmålet i Tamokdalen, men med 3 kilometer i luftlinje til toppen, ingen anmarsj og 1130 høydemeter nedkjøring uten et stavtak er også denne toppen et kanon skifjell i topptureldoradoet Tamokdalen. Som de fleste andre toppene i Tamokdalen har denne toppen lengre partier i skredutsatt terreng. Her er turbeskrivelsen fra denne navneløse Tamoktoppen.

Startstedet noen hundre meter forbi Vingstad ligger ca 1 time og 15 minutters kjøretur fra Tromsø. Det var en parkeringsplass ved veien omtrent rett under skredbekken som jeg brukte til å parkere i. På parkeringen viste GPS’en 250 moh.

Den 27 Mai når jeg gikk denne turen kunne skiene taes på 5 meter fra veien, noe som vi må anse som helt greit på slutten av skisesongen da man ofte må ty til skibæring. I starten er det slak stigning i ca 500 meter før man ser skredbekken tydelig. Jeg fulgte skredbekken i starten, med noen turer på nordsiden av Skredbekken. Som navnet tilsier er dette neppe plassen å være på skredfare 5, med mange meter med over 30 grader helling opp til det flater ut på ca 875 moh. Etterhvert gikk jeg på nordsiden av skredbekken til 800 moh, før jeg gikk etter skredbekken de siste høydemeterne til det flatet litt ut. På mere snø hadde det kanskje vært greit å holdt nordsiden av skredbekken helt opp, men med noen bare partier syns jeg det var enklest å gå med skiene på beina.

Fra 875 moh gikk jeg nordover  mot ryggen som går til toppen. Det er det litt slakere opp mot 1000 moh, før det blir brattere igjen, fra 1100-1200 moh er det ca 35 grader, før det flater ut de i underkant 200 siste høydemeterne. På den vardeløse toppen er det på litt bedre forhold en under min tur fantastisk utsikt mot de fleste av de kjente skitoppene i Tamokdalen.

På returen fulgte jeg samme veien som opp, bortsett fra at jeg konsekvent holdt meg i skredbekken. Fra 800 moh var det pudder og under var det et sugende føre, kanskje på tide med glider på skiene… Totalt brukte jeg ca 2 timer på turen.

Det er også en del alternative nedkjøringer, de fleste er en del brattere en ruten jeg gikk: de 2 rennene ned mot Lemmetskardet på det første bildet, den loddrette krever riktignok rapell for å komme seg ned i renna, og er vel for viderekommende….:) Det går også an å kjøre ryggen mot Lemmetfjellet og følge forskjellige renner ned mot Lemmetskardet. Eller ned mot Vassdalen via en renne i skardet mot Tamokfjellet.

Fra Lemetfjellet

Rute

Den loddrette renna bruker de ivrige å kjøre ned på ski og snowboard.... Den renna som går på skrå mot venstre er litt mer human

Toppen fra startstedet til Tamokfjellet

Fra startstedet

10 meter fra parkeringen

Framme med Skredbekken

-

Etterhvert var det enklest å følge venstresiden av Skredbekken

Nedover

På ca 750 moh

Like før det flater ut

Ned Skredbekken

Fulgte ryggen på venstresiden opp mot toppen

Eterhvert ble lett duskregn i starten byttet ut med litt lett snø

På ca 1000 moh

Ned mot Tamokdalen

Toppen

Topp nr 250 ble feiret med Urge

Lettet litt på nedturen

Tamokfjellet

Pudder i slutten av Mai

Klar for Skredbekken

Litt sugende føre ned Skredbekken

Fulgte Skredbekken hele veien ned

Med skiene på til jeg var 5 meter fra bilen er ikke værst i slutten av Mai!