Tytebærtinden er en lite besøkt Lyngentopp med rå utsikt. Tytebærtinden ble førstegangsbesteget 2. August 1898 av Elisabeth Main , Josef og Emil Imboden via østryggen, de var først på Urdtinden. Tytebærtinden er bratt og særdeles løs, og vil nok neppe komme med på ti på topp. Her er turbeskrivelsen fra turen min til Tytebærtinden.
Startstedet for turen er ved grustaket i Tytebærvika. Det er en del parkeringsplasser ved veien. Tidligere har jeg gått Tverrdalstindene, Festningen og sørtoppen til Skaidevarri fra Tytebærvika. Om du trenger overnattingsplass på Lyngesidet: Magic Mountain Lodge.
Fra start fulgte jeg veien som går opp Tytebærdalen i forbindelse med småkraftverket et stykke, like før vanninntaket går det en firehjulingvei ut mot høyre, fulgte den videre oppover til et gjerde. Fra gjerdet er det sti videre innover dalen. Etter rundt 2.5 kilometer er man ferdig med skogen og jeg begynte å ta høyde umiddelbart i kanskje den løseste steinura i hele Lyngen? På rundt 550 moh var jeg ferdig med den verste steinura og kunne nå klyve meg oppover på berg.
På rundt 900 moh begynte det å bli veldig bratt og med snøsmeltingen var det ganske mange våte parti på berget, og jeg måtte traverse meg nordover i siden mot et stort snøfelt for å unngå de bratteste svapartinene. Fra snøfeltet kunne jeg se toppen og jeg husket fra siste turen min hit for 5 år siden at jeg var i rett renne. Kom opp på ryggen på vestsiden av toppen rundt 1140 moh. Litt klyving den siste biten til toppen. Fra toppen er det nydelig utsikt over Kjosen og fjellene på den sørlige halvdelen av Lyngenhalvøya, mens de spisse toppene rundt Lenangstindene og Jægervasstindene også kan beundres.
På returen valgte jeg å gå ned i nord for å unngå en del bratt klyving på berg, noe som antageligvis er den beste ruten når man skal opp også. Her var det bare bratt de 50 øverste høydemeterne. I varmen giddet jeg ikke å kle på meg gore-texbuksen for å ake, så jeg sto på beina ned til rundt 500 moh før jeg småjogget ned til stien i bunnen av Tytebærdalen. Om noen ønsker å gå Tytebærtinden fra vest er det desidert best å følge Tytebærdalen drøye 3 kilometer inn så man kan se hvilken renne som fører helt til topps for å slippe hårete rennebytter og mye klyving. På vei ned i nordsiden kan man se bergarten ultramafitt som er gul/brunaktig. Ultramafitt er fragmenter fra jordas mantel.
Det kan virke fristende å gå vestryggen, men fra fortoppen på 965 moh blir det særdeles bratt og eksponert videre mot toppen, og det er vel nesten sånn at man burde ha med klatreutstyr for denne varianten.
Turdata:
Dato: 11. Juni 2014
Distanse: 9,45 kilometer
Vertikale meter 1280
Tidsforbruk: 4.05 (2.15 opp)
Legg igjen en kommentar