Østre Steindalstinden er en av de tjuesju 1500 meters toppene på Lyngenhalvøya. Turen er relativt krevende og består av mye løs stein og litt lett klyving. Jeg gikk de to Steindalstindene sammen med Østre Imagaisi med start opp Njunni og ned stien fra Steindalsbreen. Her er turbeskrivelsen fra turen min.
Startstedet ligger ca 300 meter sør for Steindalselva og ligger 16 kiloemeter fra Oteren. Det er en parkeringsplass ved veien der det er plass til noen biler.
Starten av turen går etter stien som er merket på kartet opp den bratta aksla opp Njunni på rundt 500 høydemeter. Deretter slaker det ut og stien tar deg videre til Langevatnet der den ender og ruten fortsetter videre i slakt terreng til 700 moh.
Herfra blir det betydelig brattere og det er stort sett gress og lyng opp til 1000 moh. Etter hvert som jeg tok høyde siktet jeg meg inn på den navnløse breen over Imajavri for å komme i posisjon til å nå skardet mellom de to Steindalstindene.
Fra 1000 moh er det en helt absurd løs steinur der alt du tråkker på forsvinner. Her er det greit å holde seg rundt 1000 moh i en travers i sørsiden til man har sikt opp til skardet mellom toppene. Her begynte jeg å ta høyde og det er noen svapartier der man får en pause fra løs stein.
Like før skardet siktet jeg meg inn på østtoppen. Jeg forsøkte å se etter en «enkel» vei opp, noe jeg ikke fant og endte opp med men en bratt rute rett opp der de siste ti høydemeterne var veldig bratt klyving.
På toppen var den en stor varde og fantastisk utsikt mot Storfjorden og toppene rundt Steindalsbreen.
Jeg fulgte ca samme rute ned fra toppene og måtte ned på rundt 1350 moh før jeg kunne starte stigningen opp mot Steindalstindens høyeste topp. Gikk de 150 høydemeterne i en bratt renne i sørstiden med sand, grus og stein der alt bevegde seg. Muligens Lyngsalpenes løseste steinur?
På vesttoppen var det en liten varde og en spaktakulær utsikt mot Steindalsbreen.
Turens siste topp var Østre Imagaisi. Jeg starte med en etappe vestover på Steindalstinden. Ned til 1400 moh er det en enkel spasertur i fast ur før nordvestryggen ned fra Steindalstinden blir smalere. Her er det til tider luftig.
Fra skardet fulgte jeg en renne opp til den svært sjeldent besøkte toppen til Østre Imagaisi der det var en minimalistisk varde og en upåklagelig utsikt.
Nedturen fra Østre Imagaisi gikk ned i den bratte og løse østsiden ned til Steindalsbreen. Her er det ca 800 høydemeter i til tider grusomt terreng. Her er bratt, løst, sva, hard snø og stup fem meget aktuelle stikkord.
Da jeg etter hvert kom ned til breen så jeg det som lite fristende å krysse breen i frykt for et bad i det iskalde brevatnet. Da ble alternativet å følge sørsiden av elva på jakt etter et egnet sted å krysse den kalde og strie elva.
Nede i det flate området i Steindalen der det begynner å bli litt vegetasjon blir elva bredere og jeg fikk krysset den med å bare måtte vasse til knærne.
Etter å ha krysset elva gjenstod det bare rundt ei halv mil etter super sti ned Steindalen.
Første besøk: 4 August 2010
Tidsforbruk: 7 timer
Legg igjen en kommentar