Tepphaugdaltinden er en av mange fine og lite besøkte fjell på Tromsø fastland. Tepphaugdaltinden byr på førsteklasses utsikt mot nabofjellene og de høyeste fjellene i Lyngsalpene. Vi Kombinerte toppen med to navnløse fjell i området i en tur med en del klyving og mye stein. Her er turbeskrivelsen fra turen vår.
Startstedet like sør for Nakkevatnet ligger ca 11 kilometer fra Breivikeidet. Ved noen hytter er det noen parkeringsplasser langs veien.
Det er sporadisk sti i starten og vi vadet Lavangselva på veien inn Namdalen, mens vi fant bru på returen. Man blir uansett våt i løpet av Namdalsmyran. Sist jeg var der var det dobbel bru ca 200 meter lengre sør for der vi gikk. Turen fortsetter med sporadisk sti og myr i slak motbakke et par kilometer inn mot Namdalen.
Vi krysset Namdalselva etter ca 2,5 kilometer, men på returen fant vi ut at det var tørrere på sørsiden av elva og at vi burde fortsatt rundt en kilometer til. Det enkleste videre er å ta høyde i nærheten av elva som kommer ned fra vatn 788. Vi fulgte elva til rundt 700 moh før vi siktet oss inn på Tepphaugdaltindens østrygg. Vi nådde ryggen rundt 1100 moh etter noen hundre bratte høydemeter.
Vi prøvde å følge ryggen, men en hammer hindret oss ganske fort og vi fikk litt klyving i sørsiden mens vi traversete oss inn mot en løs grusrenne like under toppen som vi fulgte opp. På toppen er det en tynn og fin varde og førsteklasses utsikt mot bl.a Hamperokken, Bjørnskartinden og Lyngsalpene.
Ned fra toppen fulgte vi vestryggen. Her måtte vi også ut av ryggen noen steder, men betydelig enklere enn veien vi valgt opp og dette er nok den enkleste veien for et besøk på Tepphaugdaltinden.
Fra skardet er det ca 200 ukompliserte høydemeter opp til den navnløse og høydeløse toppen på drøye 1060. Vi fortsatte etter sørryggen der det er både bratt og løst i knappe 300 høydemeter før det slaker ut. Vi passerte vatn 695 og siktet oss inn på dagens siste topp. Også denne uten høyde og navn på kartet.
Vi nådde nordryggen på rundt 730 moh og startet på stigningen i skikkelig steinur. Vi kom oss smertefritt i rundt 300 høydemeter før vi møtte på et hakk i eggen der vi måtte ut i østsiden før vi var tilbake på ryggen. Oppholdet på ryggen var ganske kort denne gangen også da en hammer stoppet forsøket på å følge ryggen til toppen. Denne gangen måtte vi ned en bratt renne i vestsiden før vi kunne starte å ta høyde igjen.
Den siste biten på drøye 100 høydemeter går på sva, med litt mose og grus. Etter å ha tatt høyde i vestsiden er nordryggen det enkleste for de siste høydemetrene.
Toppen var vardeløs og jeg nekter å tro at det har vært mange her siden jeg var her i påska 2011. Vi bygde en liten varde på toppen før vi bestemte oss for å ta renna i vest på veien ned. Her ventet det oss rundt 300 høydemeter med 40 grader bratt snø eller grus før vi var ferdig med det bratteste og kunne sikte oss inn på Bjørnskaret.
I starten av returen fra Bjørnskaret er det mye ur og vi fant oss snø å løpe på i retning av Namdalen. Ned fra Bjørnskaret er det to korte litt brattere parti før det stort sett blir greit løpbart terreng videre ned dalen på sørsiden av elva.
Etter Namdalsmyra traff vi på ei bru over Lavangselva og tok årets varmeste bad i elva som avslutning på turen.
Turdata
Dato: 3 August 2020
Distanse: 22,01 kilometer (6,5 til Tepphaugdaltinden)
Høydemeter: 1998
Tidsforbruk: 6:10 (1:55 til Tepphaugdaltinden)
Gps-plott fra gps3d.no
Legg igjen en kommentar