Røyelkampen er en fint fjelltur i Nordreisa. Røyelkampen ser rå ut fra Storslett og har fantastisk utsikt fra toppen med ca 900 stupbratte høydemeter ned mot Reisadalen. Jeg gikk Røyelkampen sammen med to navnløse topper, Rokkilgaissat og Moskkugaisa på en lang dagstur. Her er turbeskrivelsen fra turen min.
Startstedet for turen min er ved Scooterløypens start ved Røyel. Her er det en stor parkeringsplass. Fra Storslett er det ca 11 kilometer.
Fra start fulgte jeg noen sauetråkk i retning av Salla som er elva som kommer ned fra skardet mellom Røyelkampen og punkt 1248. I begynnelsen er det relativt slakt før det blir battere fra 300 moh der det er jevn stigning helt opp til 1200 moh. Jeg fulgte sørsiden av Salla til rundt 700 moh, derfra siktet jeg meg inn på nordryggen til Røyelkampen som jeg fulgte til topps. Det er en del løs steinur den siste biten og fra toppen kan man nyte en fantastisk utsikt der man kan se bl.a Lyngsalpene og Øksfjordjøkelen.
Fra Røyelkampen til turens neste topp som var det navnløse punkt 1248 var det enkel spasertur på drøye to kilometer på det gigantiske topplatået. Den største utfordringen med turen etter Røyelkampen var egentlig at høydene som er oppgitt på Norgesglasset sine oppdaterte kart ikke stemte med GPS’n eller papirkartet jeg hadde med meg, noe som gjorde at jeg måtte ringe etter koordinatene til toppene for å vite hvilke topper jeg måtte innom. Toppen av 1248 var vardeløs.
Fra 1248 til Rokkilgaissat gikk det mye i det samme som ellers på turen, flatt platå med mye stein. Her var det noen meter med snø som avveksling under distansen på knappe tre kilometer østover. Rokkilgaissat var også vardeløs.
Fra Rokkilgaissat til punkt 1218 var det også for det meste flatt og mye stein på en etappe på drøye tre kilometer. Her var det noen hundre meter med isbre som måtte forseres. 1218 var også vardeløs.
Fra 1218 dreier ruten sørover mot Moskkugaisa i en relativt lang etappe på rundt fem kilometer. Her var det noen litt lengre brepartier og noen steder der isbreen nettopp var tint fra, så det ble noen steder med sva. Toppen av Moskkugaisa var også vardeløs.
Ned fra Moskkugaisa ville det nok vært enkleste vært å gått ned mot vatn 866, noe som ville gjort turen ganske mye lengre. Jeg bestemte meg for å prøve å følge ryggen mot Lilteelvfjellet ned, noe som viste seg å være ett skikkelig prosjekt da ryggen etter hvert ble luftig og oppstykket.
På rundt 900 moh gikk jeg ned mot Litlelvdalen i den bratte nordsiden som bød på mye løs stein og litt klyving. Nede i dalen måtte jeg klore meg fast i lyngen på sørsiden av fossen for å komme meg ned det bratte partiet mellom 5 og 600 moh. Deretter var turen ned til start relativt grei å gå, med unntak av et kort parti i et gigantisk gammelt steinskred. Etter hvert kom jeg meg inn på scooterløypen som jeg fulgte til bilen.
Første besøk: 12 August 2010
Tidsforbruk: 9 Timer
Legg igjen en kommentar