Biellogaisa er en av Lyngenhalvøyas 1500 metringer, men med sin lange anmarsj er det nok langt fra Lyngenhalvøyas mest besøkte fjell. Biellogaisa er en lang skitur med fantastisk utsikt, så for toppturentusiasten er det en topp som absolutt er verdt et besøk. Her er turbeskrivelsen fra turen min til Biellogaisa.–
–
Ved start er det to alternativer, enten innerst i Djupen eller ved Skogly i Lakselvdalen. Fra Skogly blir det i overkant av 1 kilometer kortere hver vei, men litt småkuppert terreng som krever sitt på returen. Innerst i Djupen er det en stor parkeringsplass, mens det er en liten avkjøring ved Skogly. Vi gikk for korteste alternativ.
–
I starten gikk vi over et jorde og gikk mellom Forramohaugen og Snåtti. Etter 3 kilometer veldig slakt terreng runder du Rypedalsaksla og kommer til Rypedalselva. Vi krysset elva umiddelbart, fulgte så en rygg på østsiden av elva før vi etterhvert begynte å ta litt høyde opp under Durmålstinden. Etter ca 6 kilometer i slakt terreng var vi på ca 450 moh, før det ble litt brattere opp mot skardet mellom Durmålstinden og Biellogaisa på 622 moh.
–
Fra starten av den lange ryggen på hele 730 moh er det i underkant av 30 grader nesten hele veien, med noen litt brattere partier mellom 800 og 1000 moh, under vårt besøk var ryggen steinhard og avblåst var fryktelig tungt å gå opp her, selv med skarejern. Oppe på fortoppen på 1356 moh var det en varde. Fra fortoppen kjørte vi ned i overkant av 80 moh før vi satt fra oss skiene ca på det laveste punktet mellom 1356 og hovedtoppen. Fra vi satt skiene fra oss var det i underkant av 1,5 kilometer til toppen som ikke akkurat egnet seg til å gå på ski, uten at den i Lyngenmålestokk var veldig luftig.
–
Den første tredelen av eggen var såpass bred at vi gikk med staver, men etterhvert ble det litt brattere og smalere, da ble stavene byttet ut med stegjern og isøks. Tre ganger måtte vi traversere litt i sørveggen for å komme oss opp på den «vanskligste» delen av eggen, vi hadde hele veien spor fra Eivind Smeland & co sitt besøk på Biellogasia fra sist uke å følge, noe som gjorde turen veldig enkel. På de siste 500 meterne mot det høyeste punktet var det veldig enkelt å gå på det store topplaået.
–
På den vardeløse toppen var det fin utsikt i alle retninger, noe som var akkurat som forventet med Biellogaisa sin store primærfaktor på 1055 meter. Etter ca 4 timer var vi på toppen etter en ca 11 kilometers tur.
–
På returen fulgte vi samme rute ned mot skardet, men da ryggen far fortoppen var utrulig avblåst utgikk det å gå opp de 80 høydemeterne til fortoppen igjen, så vi kjørte rett ned skardet etter en løype vi hadde memorert på turen ned eggen. Det var også noen renner rett ned fra hovedtoppen som kunne kjøres ned, men da burde man nok gått de opp også, da det nok ville vært litt trøblete i det bratteste partiene på eggen med ski og staver på sekken.
–
Vi så et litt større bergparti inne ved østveggen til fortoppen til Biellogaisa der det var snø hele veien, men det var skikkelig bratt ned og det er vel en rute som krever bombesikre snøforhold da det på det bratteste ikke var langt unna 45 grader med en del stein og stup i løpet av det første 300 meterne ned fra skardet.
–
Nede med skardet mellom Durmålstinden og Biellogaisa gikk resten av turen med til å holde høyest mulig linje for å unngå så alt for mye staking ned Rypedalen før vi etter å ha krysset elva fikk noen skikkelige pulshopp da vi kjempet oss opp de mange småbakkene før vi kom til Forramohaugen ogendelig kunne hvile ned den siste biten til bilen.
–
Vi brukte 5, 5 timer på turen, fordelt på ca 1700 moh og 21 kilometer.
