Anderstinden eller Nordre Lakselvtind er nok den vanskligste av 1500 meterstoppene i fylket. Med et forsøk som ble avbrutt p.g.a lite dagslys og et halvhjertet forsøk som måtte avbrytes på litt under 1100 moh p.g.a. en turkamerat med kramper var dette tredje forsøket på å bestige Anderstinden. Her er turbeskrivelsen fra Anderstind.
Vi valgte samme startsted som et besøk til Store Lakselvtinden /Tomasrenna. Vi parkerte rett nedenfor gammen i Lakselvbukt. Det er muligheter for å parkere noen biler her. Kjøreturen til startstedet tar ca 1 time fra Tromsø.
I starten var det sporadisk skiføre den første slake kilometeren, så det ble noen partier med skiene i handa mens vi krysset steinur. Den vanlige ruten er å følge en liten bekkedal oppover mot 550 moh, men p.g.a. manglende snø måtte vi følge en steinur litt lengre sør, der var det om ikke top notch skiføre, litt snø i det minste. I starten fulgte vi skikkelig rotten snø , før det etterhvert ble ok oppoversnø videre. På litt i overkant av 500 moh startet traversen vår fra midt under Tomastinden,forbi Store Lakselvtinden og Platåtoppen før vi var med innsteget på renna til Anderstinden på ca 770 moh. Den siste biten mot renna var gjennom gamle ras på nattefrost, noe som ikke var allverden å bevege seg i.
Denne gangen hadde vi laget en «huskeregel» for å være sikre på at vi kom inn i riktig renne fra starten alt, noe som har vært et lite problem på de to forrige forsøkene. Vi holdt oss under rennesystemene forbi den store renna som går opp mellom Platåtoppen og Anderstinden. Derfra gikk vi forbi det første bergpartiet før vi parkerte skiene og startet på renna på ca 770 moh. Ved å gå på denne måten kunne vi holde denne renna i over 300 høydemeter.
Med innsteget på ca 770 moh var det 713 meter i luftlinje til toppen, noe som gir en respektabel gjennomsnitttsstigning tiltross for at noen av rennene går skrått den ene eller ander veien. Jevnt over er det stortsett godt over 40 grader hele veien til toppen. I Starten er renna ganske åpen og oversiktelig. Fra ca 900 moh blir renna smalere og får høye kanter på begge sidene av renna. På ca 1000 moh var det et kort steinparti vi måtte forbi og på litt over 1100 moh deler renna seg. Man kan gå begge veiene, men om man velger renna til venstre må man ta et lite optak, mens under vårt besøk ble et kort steinparti som kunne gåes usikret på renna til høyre. På det høyre alternativet går man e smal og veldig bratt renne på godt over 45 grader de litt i underkant av 100 moh opp mot det store snøpartiet man kan følge videre opp mot toppen.
Snøpartiet er litt slakere enn den bratte renna som fører opp til snøfeltet, men etterhvert blir det snøbakker på over 50 grader opp mot toppen. Vi fulgte snøpartiet så høyt at vi kom opp i det markerte hakket mellom den lille toppen helt til nord med høydekote 1500 moh og selve Anderstinden, vi brukte ca 6 timer hit. Fra hakket gikk vi ned noen meter og traverserte sørover under Anderstinden i en bratt side. Etter en kort travers under toppen fant vi et riss vi kunne bruke til standplass for å kunne gå sikret det utsatte partiet opp mot toppen. Fra den første standplassen var det en bratt og utsatt snøbakke i ca 10 høydemeter før vi laget en ny standplass på ca 1500 moh og på turens crux. På cruxet som var i underkant av 1,5 fant vi en gammel bolt. Bjørn satt inn 4 sirkinger, 3 bolter og en stor heks i cruxet før han fikk klatret over det ved hjelp av en slynge fra heksa. Over cruxet var det snøbakke av typen bratt til toppen.
På den vardeløse toppen var det fantastisk utsikt mot Platåtoppen, Jiehkkevarri, Vestre Balgesvarri, Sagbladet, Goverdalstinden og toppene på Tromsø fastland. Måtte feire Anderstinden med et lite gledeshyl før vi fant ut at det bare var å komme seg ned igjen. Totalt brukte vi 7.5 timer til toppen. Vi gikk ned toppryggen før vi startet en hel operasjon med å skrape snø og is av fast fjell for å finne feste til en rapell ca 10 høydemeter under toppen. Etter å ha rensket et 1×3 meter stor området fant vi et smalt riss helt i nordsiden som vi brukte til rapell. På denne rapellen kom vi oss ned det bratteste partiet med ca 20 cm margin med våre 2 x 30 meterstau.
Videre ned fulgte vi sporene våre fra oppturen. Da vi gikk toppen på nattefrost var det steinhard skare, noe som gjorde at vi måtte gå baklengs de 750 høydemeterne til skidepotet på 770 moh. Dette tok veldig lang tid og motivasjonen var til tider ganske lav;) Vi gikk ned uten rapeller, men partiene med litt stein krevde stor forsiktighet, heldigvis satt isøksene fantastisk godt i den harde nattefrosten, og man måtte nesten slite løs øksene for hvert hogg. Vel nede på skodepotet fulgte vi samme ruten som på turen opp, på et alldeles grusomt skiføre. Men tiltross for det dårlige skiføret var vi veldig godt fornøyd med å ha tatt en av fylkets vanskligste topper når vi kom ned til bilen etter ca 14 timer på tur.
Legg igjen en kommentar