Massiv V av vestre Vaggasblåisen er en topp med få eller ingen besøk på Lyngenhalvøya. Med godt over 10 kilometers anmarsj og uten navn er dette neppe en topp som får den vanlige mannen i gata til å gå av hengslene. Toppen var også relativt vanskelig på ruten vi gikk opp, med bratte snørenner, noen opptak og en luftig egg. Vi gikk 1178 Vaggasblåisen sammen med Kvasstindfjellet i en 10.5 timers tur på ca 25 kilometer og ca 1700 moh. Her er turbeskrivelsen.–
–
Startstedet ved veiens ende inn mot Nord Lenangen ligger 34 kilometer fra fergeleiet på Svensby. Fra Tromsø må du regne med å bruke ca 1,5 time med fullklaff med Ullsfjordferga. Ved veiens ende er det parkeringsplass med plass til en god del biler.
–
I starten av turen fulgte vi scooterløypa eller restene av scooterløypa etter det snøsmeltevennlige været som har vært i det siste inn de 5 flate kilometerne inn mot Nordlenangsbotn før vi etterhvert begynte å ta litt høyde opp mot Raudtinddalen. Etter ca 8 kilometer gange var vi litt forbi Nedre Raudtindvatnet og var klar for lunch på 300 moh etter 2 timer på tur. Etter lunchen begynte vi å ta litt mere høyde og de neste litt i overkant av 3 kilometerne førte oss opp på litt over 700 moh i en lang travers forbi Kvasstindfjellet og mot 1178 toppen vi skulle besøke.
–
Vi beholdt skiene på opp mot starten av renna på litt i overkant av 800 moh i en bratt snøbakke før vi parkerte skiene og byttet til stegjern og isøks. Uten sikt var det vanskelig å velge renne, vi prøvde å bruke gps’n til å finne riktig renne, men det var ikke så lett. Renna vi valgte ut hadde et isparti i starten,så vi måtte gå ca 70 meter i en annen renne før vi traverserte over i den renna vi hadde valgt ut. Renna førte oss på eggen i en lang ca 45 grader bratt snøbakke, bare avbrutt av noen få partier der det stakk litt stein opp av snøen.
–
Oppe på eggen trodde vi at vi var like under toppen, noe som skulle vise seg å være feil. I starten av eggen fikk vi et lite opptak før vi kom opp å så at det var minst to «topper» som var høryere en den vi var på og i følge gps’en var det 80 meter til toppen. Eggen var smal og luftig, en plass måtte vi ake oss overskrevs over eggen. Den siste biten opp til toppen hadde lite snø, så det var litt arbeid for å finne gode tak med isøksa før vi endelig kunne juble for å ha besteget denne toppen. Kanskje var dette det første besøket her? Ingen varde på den lille toppen som bare hadde plass til en av oss i gangen.
–
På returen valgte vi en renne som vi ikke så som spesielt fristende på turen opp p.g.a. noen ispartier ved innsteget. Men den kom opp like ved toppen og ar vel på ingen måter værre en renna vi gikk opp. Også denne renna var ca 45 grader. Nede ved skiene holdt vi omtrent samme rute som når vi gikk opp rundt Kvasstindfjellet. Vi var nede på 637 moh før vi kledde på skifellene igjen og startet på turen til dagens skimessige høydepunkt.
–
De første i underkant av 200 høydemeterne var i slak stigning før vi startet på den fine skibakken opp mot toppen. Den brede renna på ca 300 moh var i overkant av 35 grader bratt og inneholdt pudder som nådde oss over knærne. Med kladdende skifeller ble det etterhvert gamping i snøbakke til fots med skiene på sekken. Oppe på ryggen var det forholdsvis enkel spasering til toppen av Kvasstindfjellet. Vi satt en god halvtime på toppen å ventet på at det skulle lette, men etterhvert ble det såpass kaldt at vi ikke giddet å vente lengre.
–
Skibakken var akkurat så bra som forventet, og vi hadde det riktig så trivelig ned denne bakken. Kanskje toppen må med i en bok om gode skifjell med over 10 milometers anmarsj? Nede fra Kvasstindfjellet holdt vi litt høyde rundt Kvasstinden før vi fulgte ca samme løype som på turen opp. Nede med Nordlenangsbotn lettet været og det var storsett helt blå himmel resten av turen…
Legg igjen en kommentar