Storbukttinden er den bratte toppen på vestsiden av E6 på toppen av Kvænangsfjellet. Storbukttinden er en ganske bratt topp med over 500 høydemeter med sammenhengende bratthet på over godt over 30 grader. Vi gikk Storbukttinden sammen med en navneløs topp 1044 og Nuovasgaisa på en ca 8 kilometer lang tur på ca 1100 høydemeter. Her er turbeskrivelsen fra turen.
Startstedet omtrent på det høyeste punktet på Kvænangsfjellet ligger i overkant av 3 timers kjøretur fra Tromsø. Like over kommunegrensen er det en stor parkeringsplass.
Vi studerte fjellet litt og konkluderte med at vi måtte gå en renne helt i sørvestsiden av Storbukttinden for å unngå store toppskavler, det var vel kanskje også den slakeste renna vi valgte.
Etter noen hundre meter i slakt terreng startet stigningen ganske raskt. Vi gikk om kvelden så det var omtrent sjanseløst å gå noe særlig med ski,selv med skarejern, så vi tok fram stegjernene og satt skiene på sekken med engang vi kom til innsteget av renna på ca 500 moh. Renna startet med en bratt bakke med litt tinte sprekker oppå berg som gjorde det utrulig tungt å gå de første 30 høydemeterne til fots, men etterhvert ble det såpass hardt at vi omtrent ikke sank ned på turen opp renna.
Renna var ikke brattere enn at vi kunne gå den med stegjern og skistaver, de bratteste partiene var kanskje rundt 40 grader, men mestparten av renna lå på ca 35 grader. Etter 500 moh med snøbakke kom vi oss opp på topplatået som hadde spennede utsikt mot mange spennende topper. Valantinden og Kvænangstindene kom en del høyere opp på «to do listen» min etter dette besøket. På toppen var det en liten varde.
Bort mot neste topp var det 150 høydemeter skikjøring med feller på i en slak bakke, før det var en tilsvarende bakke opp mot toppen på 1044 moh. På turen ned fra Storbukttinden var vi litt bekymret for ryggen mellom topp nr 2 og Nuovasgaisa, da den så noe bratt ut med hakk og skavler. På den navneløse toppen på 1044 var det ingen fasiliteter, er vel neppe så alt for mange som tenker på å besøke denne toppen…
Vi kjørte ned fra 1044 før vi komtil et litt smalere parti, der festet vi skiene på sekken og tok fram stegjern og isøks før vi startet på de ca 100 småluftige meterne før ryggen ble bredere igjen. På sørsiden hang det store skavler og på nordsiden var den en ca 40 grader bratt snøbakke på ca 400 høydemeter. Når vi svingte vestover ble ryggen bredere igjen. På dårlig skiføre gikk vi til fots helt ned til skardet mellom 1044 og Nuovasgaisa før vi kledde på oss skiene igjen og gikk de i underkant av 200 høydemeterne til dagens tredje topp.
På Nuovasgaisa var det en liten varde og utsikt mot mange spennende topper i Nord Troms. Ned kjørte vi sørryggen, som var helt grusom på føret under besøket vårt. Flatt lys på skare i starten ble høynet med stein, fokkskavler, sprekker og bare og våte bergpartier før vi endelig var nede. i hadde en plan om å kjøre ned fra ryggen på østsiden, men det var umulig p.g.a. enorme skavler. I den siste bratte bakken var det en stor sprekk etter snøsmelting oppå berg, der Christian benyttet sjansen til å skaffe seg et skrubbsår i ansiktet og øve på å berge seg opp av sprekker med ski på beina..
Totalt brukte vi ca 4.5 timer på denne turen i rolig tempo
Legg igjen en kommentar