Østre Guhkkesgaisi er en av avløperne til den mer kjente og besøkte 1580 toppen til Guhkkesgaisi. Østtoppen er et lite besøkt fjell på Lyngenhalvøya. Med god skogsvei noen kilometer i starten ble dette debuten min med sykkel på topptur. Her er turbeskrivelsen fra turen min til Østre Guhkkesgaisi og Stalloborri.
Startstedet ved Elvevollen i Storfjord ligger ca 1 time og 30 minutters kjøretur fra Tromsø. Like etter broen over Elvevollelva går det en liten vei oppover, der parkerte vi og startet turen.
Starten av turen går etter en veldig god skogsvei med litt stigning, noe som gjorde at vi tok sykkel me. De ca to kilometerne med sykling gikk unna på ca 10 minutter. Da skogsveien tok slutt la vi fra oss syklene og vi gikk det siste stykket opp mot Nervatnet etter meget god sti/firehjulingvei. Med Nervatnet er det en lite besøkt trimpostkasse, fra Januar til slutten av Juni var det bare 8 stk som hadde skrevet seg inn i boka. Videre fra Nervatnet er det bare vanlig sti opp mot Øvervatnet sine hytter. På turen opp mot Øvervatnet har man en fin foss å hvile øynene på mens man trasker videre innover Elvevolldalen.
Ved Øvervatnet ligger det en del hytter, og stien ble etterhvert borte når vi passerte de siste hyttene, Turens førstecrux var å passere Tverrelva som på denne tiden av året nok var en del større enn normalen. Et halvhjertet forsøk med sats fra tett kratt endte med en våt venstrefot før vi kunne fortsette videre inn Elvevolldalen og turens virkelige crux; krysningen av Elvevollelva. Etter å ha fulgt elva et stykka fant vi ut at det var lurt å krysse elva der den hadde 4 løp og noen små holmer. Skoene og sokkene ble tatt av og de to første krysningene gikk greit, men de to siste var utrolig kalde og det kom et feminint hyl fra undertegnede etter å ha krysset det siste elveløpet.
Etter å ha krysset elva gikk vi et stykke videre opp Elvevolldalen før vi startet å gå på skrå opp mot «skardet» mellom Østre Guhkkes og Stalloborri. Her var det overraskende greit å gå med stortsett bare gress og lyng der det var bart og resten snøbakker av behagelig bratthet. Oppe i skardet var vi på like i underkant av 800 moh, der ble lunchen inntatt før vi startet stigningen opp mot breen etter en snøbakke. Denne bakken ble endel brattere og var kanskje bortimot 40 grader på det bratteste.
Oppe med breen på noe over 1000 moh er var det bare en lang snøbakke på 300 høydemeter og 500 lengdemeter igjen. Denne bakken som ble gradvis brattere hadde vel bortimot 45 graders bratthet den siste biten opp mot toppen. De siste meterne mot toppen hadde litt klyving etter fast fjell. På toppen var det en liten varde og mye tåke. Eivind som hadde vært på Stalloborri valgte å vente litt på toppen i håp om bedre sikt, mens jeg hastet videre mot Stalloborri.
Ned fra toppen var det litt baklengsgåing i starten av det bratteste partiet før det ble aking ned mot skardet og starten av breen mellom 1214 og Østre Guhkkes. Derfra var det en ganske bratt travers i fjell og etterhvert snøbakke for å komme seg inn mot ryggen som går fra 1214 mot Stalloborri.
Fra skardet mellom 1214 og Stalloborri var deten grei marsj i slak steinur opp mot det høyeste punktet på Stalloborri. På toppen av Stalloborri var det en varde og restene av et trigpunkt. Fra Stalloborri går det en liten renne oppe på fjellet man kan følge ned mot Elvevolldalen. Ut fra topplatået var den særdeles bratt og jeg torte ikke å gå ned der uten å kle på meg de medbrakte stegjernene for første gang idag. Denne renna var nok bortimot 50 grader i starten før den slaket litt ut. Holdt stortsett snøbakker hele veien ned mot Elvevollelva som ble krysset på samme sted- denne gangen med gamarsjer, goretexbukse og sko!
Resten av turen fulgte samme ruten som på turen opp. De 2 kilometerne på sykkel ble unnagjort på i underkant av 5 minutter. Totalt brukte vi litt i underkant av 6 timer på turen som ble gjort 23. Juni.
Legg igjen en kommentar