Hatten  eller Storhatten  ser ut som en kjempehatt like over Hatteng sentrum ser fryktelig vanskelig ut å bestige viste seg å være relativt overkommelig fra nordøst. Hatten ble førstegangsbesteget i 1920 . Her er turbeskrivelsen fra turen min til Hatten.

 

Startstedet ved Bergselvbroa noen kilometer nord for Hatteng ligger i underkant av 1 time og 30 minutters kjøretur fra Tromsø. Ved broa er det en parkeringsplass som er overdimensjonert i forhold til trafikken opp til Hatten.

 

Starten av turen går etter noen hundre meter skogsvei før det etterhvert blir god sti på nordsiden av Bergselva. Stien  var i overraskende god forfatning, og de knappe 2 kilometerene vi fulgte den opp mot ca 400 moh gikk raskt. Vi fant et egnet sted å krysse Bergselva, ca på linje med skardet mellom Storhatten og Lillehatten.

 

Starten av stigningen mot Hatten er grei med sånn passe bratte mose/gressbakker med lite vegetasjon av størrelse, noe de mange rasene fra den bratte nordøstsiden til Hatten har sørget for. Enkelte steder var det noen klyvepartier på til tider vått berg(som kan ungåes ved å gå rundt de), men som oppvarming til det bratte sistepartiet gikk vi en skikkelig direkterute, dette gikk greit. Fra 700 moh er det mye stein og fra ca 800 moh begynner det å bli skikkelig bratt, er snittstigning på over 45 grader den siste biten opp mot toppen.

 

Fra besøk fra nabotoppene som Didnojihekki, Horsnesfjellet, Hattefjellet og Hahttagaisi har jeg studert potensielle ruter opp til Hatten, og har funnet ut at løsningen er fra nordøst via mange store hyller i siden av Hatten, noe som skulle vise seg å stemme bra. Vi startet på den bratte stigningen opp mot toppen ved å gå litt sikksakk opp de mange hyllene i siden. Vi bygde noen små varder på turen opp så vi skulle finne veien ned igjen. Har hørt at det er noen som har gått seg fast på Hatten, og vi hadde særdeles lite lyst til å gjøre det samme. Disse små vardene er vel neppe til hjelp for andre som skal opp hit da de sannsynligvis blir tatt av ras til vinteren? Med en del klyving, aldri veldig vanskelig eller sspesielt eksponert var vi oppe på toppen av Hatten etter ca 1 time og 45 minutter i rolig tempo. Det var særdeles vindfullt på toppen, så mestparten av tiden på topplatået ble brukt til å ligge i le for vinden. En del tafatte forsøk på varder var beholdingen på toppen forutenom en fantastisk utsikt mot Lyngen og de spennende Storfjordfjellene i området.

 

Vi fulgte samme ruten ned og var nede med bilen etter ca 3 timer og 15 minutter. For den fjellvante er Hatten en overkommelig tur, men det er særdeles bratt på slutten og muligheter til å ramle langt enkelte steder om man skal være uheldig.

 

Foto: Christian Eidissen og Kent Hugo

Hatten
Rute
Hatten fra Didnojiehkki. Herfra fant jeg en egnet rute
Hatten fra Mannfjellaksla
Fra start
Hatten
Etter en knapp kilometer inn Bergsdalen ser Hatten fortsatt rimelig ubestigelig ut
Akkurat krysset Bergselva.Vi fulgte ryggen opp mot toppen
Christian på ca 500 moh i en særdeles kledelig Laksvatndrakt
I det bratteste partiet før det ble skikkelig bratt på i overkant av 800 moh
Vi prøvde å unngå den enkleste ruten på turen opp
Kent Hugo foran Hatten
Horsnesfjellets 1321 topp, nordtoppen på 1215 bak
På ca 800 moh begynte det å bli brattere
Lillehatten
Sånn høvelig bratt
Unge Norheim bygger varde for returen
De siste par hundre høydemeterne så det ca sånn ut
Et av mange partier som vi måtte gå rundt
På tur rundt et stup
Christian foran Lillehatten
PÅ ca 1000 moh
Lillehatten fra toppen
Oteren
En av mange varder
På tur ned i en frekk vind
En av vardene vi bygde

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *