Midtre Balggesvarri, østre topp ble kalt Klokketårnene i klatremiljøet på 70- tallet pga sin form. Denne toppen har sammen med naboen Østre Balggesvarri 1406 moh som vi besøkte på samme turen en av Lyngsalpenes lengste anmarsj. 1427 er den vanskligste av disse toppene, mens 1406 er et «bratt skifjell». Her er turbeskrivelsen fra to av toppene i Lyngen med færrest besøk.
Startstedet Furuflaten ligger ca 1 time og 30 minutt fra Tromsø med fullklaff med ferger og noe lengre unna som biltur. Vi kjørte opp til et boligområde på nordsiden av elva. Der fant vi parkering i forbindelse med lysløypa.
I starten fulgte vi lysløypa på nordsiden av Lyngsdalselva i veldig slakt terreng i 6,5 kilometer. Stykket opp til Varas som er den vanlige ruten til Daltinden (ca 5 kilometer) er sterkt trafikkert om vinteren, så her skal det godt gjøre at du ikke har gode spor å gå etter. Vi krysset elva like før Varas og fortsatte på sørsiden av Lyngsdalselva videre opp mot Dalbotn på drøye 220 moh, som ligger ca 8 kilometer fra startstedet. Den lange anmarsjen har heldigvis mye spennende å se på, Lyngenklassikeren Daltinden, Gaskajiehkicohkka, Kveita, Rundfjellet, Jiehkkevarri og Bredalsfjellet som står høyt på to do listen min i løpet av våren.
Fra Dalbotn fulgte vi elvedalen som kommer ned fra Balggesvahjiehkki, etterhvert kom vi inn på isbreen som vi fulgte forbi punkt 804 der vi etter ca 11 kilometer endelig så dagens 2 turmål og skiftet kurs rett inn mot den navneløse breen mellom de navneløse toppene i dette området som neppe har hatt alt for mange besøkende. Etter ca 5 kilometer og drøye 800 nye høydemeter fra Dalbotn var vi endelig for å starte den artige delen av turen. Vi fulgte en bratt renne på ca 50 grader i retning av det laveste av klokketårnene, like under det laveste tårnet traverserte vi inn mot skardet mellom tårnene i et bratt snøfelt.
Fra skardet fikk vi se ruten mot toppen, som så lettere ut en fryktet. Vi hadde bare sett dette beistet av en topp på avstand tidigere og hadde med oss klatreutstyr. Fra skardet var det en luftig travers mellom tårnene før vi gikk en bratt snøbakke opp mot toppen. Det var et lite opptak på halvannen meter like under toppen som gikk greit med isøks og stegjern. På toppen ble vi overrasket av en stor varde og herlig utsikt mot bl.a Nallangaisi, Guhkkesgaisis nordvegg, Jiehkkevarri, Balggesvarri sin høyeste topp, Nallancohkka, Gaskacohkka og Steindalstindene.
Returen gikk etter samme ruten ned til innslaget til renna der vi prøvde å holde høyde mot skardet mellom 1406 og 1386. Vi var nede på ca 1050 moh før vi startet stigningen opp mot skardet som ligger på ca 1230 moh. De første ca 130 høydemeterne kom vi oss greit opp med skiene på, 35 graders bakke ca. Den siste biten mot skardet ble brattere- ca 45 grader, det var også litt problematisk å finne en plass vi kunne komme oss opp i skardet pga skavler som hang utfor kanten. Med få valgmuligheter for oppstigning fikk vi oss litt trøbbel med å komme oss opp til skardet med litt klyving på stein/is/snø de siste meterne.
Fra skardet var det en enkel skitur på ca 175 høydemeter og en knapp kilometer til den vardeløse toppen. Utsikten fra toppen var som på den første toppen fantastisk. Nedkjøringen med utsikt mot Nallangaisi var nesten verdt turen alene. Nede i skardet klatret jeg og Eivind oss ned det bratte partiet på noen meter, mens Torvind var litt mer kreativ og kom fra til at han bare skulle droppe de 3-4 meterne ned fra skavelen og ned i den 50 grader bratte bakken:)
Resten av returen fulgte samme ruten som opp, og med solstek i sporene våre fra turen opp gikk returen på 14 kilometer unna på drøye halvannen time. Vi brukte ca 9 timer på turen på drøye 30 kilometer og 1800 høydemeter. Stegjern og isøks er et minimum for folk som blir fristet av å gå 30 kilometer for å gå 2 topper uten navn:)
Legg igjen en kommentar