Peppartinden er en fantastisk utsiktstopp helt nord på Lyngenhalvøya. Den noe utilgjengelige plasseringen gjør at Peppartinden ikke har så mange besøkende. Vi gikk Peppartinden sammen med Storgalten, Kalddalstinden, 1073 og Storurdtinden i en slags Gammvikblåisen rundt. Her er turbeskrivelsen fra denne turen.
Startstedet ved Galtdalen i Nord-Lenangen ligger ca 42 kilometer fra fergeleiet på Svensby. På nordsiden av Galtelva er det en stor parkeringsplass. I starten fulgte vi ruten til Storgalten.
Da vi gikk denne turen så sent som 2. Juni ble det litt skibæring i starten. Fra start fulgte vi sørsiden av elva i Galtdalen der det er en sti av god kvalitet. Da vi nådde 240 moh var det klart for å kle på seg skiene.
Fra skiene kom på dreide vi i sørlig retning før vi startet stigningen i retning av skardet mellom Lillegalten og Storgalten. Da ryggen var noe avblåst og steinet såpass sent på sesongen gikk vi opp en litt brattere rute litt lengre sør enn den vanlige ruten som går i nærheten av ryggen. Her var det partier som var ca 35 grader på det bratteste. Etter ca 2. 5 time i særdeles rolig tempo i tåke og lav moral var vi på toppen av Storgalten.
Vi hadde planlagt en skikkelig runde rundt Gamvikblåisen, men da det var tett tåke rundt toppen ble det en god pause her mens vi sjekket værvarslet i håp om at godværet vi var lovt skulle inntreffe.
Da det etter hvert begynte å lette bevegde vi oss sørover langs ryggen mot punkt 1185. Etter en teknisk hvil her fikk vi endelig se den fantastiske Peppartinden. Vi tok et kvarter ekstra pause før vi startet på henget ned mot Gamvikblåisen. Her er det et par hundre høydemeter som er 35 grader bratt før det slaker ut videre ned mot Kaldalstinden.
Vi rundet østryggen til Storgalten på vei ned Gammvikblåisen før vi gikk inn på sørryggen til Kalddalstinden. Vi var nede på ca 800 moh før vi startet på den bratte stigningen opp på sørvestryggen. Her er det ca 50 høydemeter som er 40-45 grader bratt. Herfra fulgte vi ryggen rundt en kilometer før vi sto på det høyeste punktet med utsikt mot topper på Lyngenhalvøya, Arnøya, Skjervøy med Store Kågtinden og Kågtindan, midtre topp og området rundt Djupvik med skiklassikere som Storhaugen, Sorbmegaisa, Massiv N av Rissavarri og Rissavarri (Staluvarri).
Vi fulgte samme ruten ned fra toppen, deretter krysse vi breen som er en distansen på rundt to kilometer.de ca 2 kilometer. Vi var på rundt 750 moh før vi tok på skifellene igjen og startet på stigningen opp skardet mellom Peppartinden og punkt 1056. De siste 100 høydemeterne er 35 grader +, men på den gode vårsnøen kom vi oss lett opp til skardet med skiene på beina.
I skardet konkluderte vi med at det ikke var vits å ta skiene med på den bratte sørvendte ryggen/toppflanken til Peppartinden. Vi satt igjen skiene og fortsatte til fots d ca 300 høydemeterne til toppen. Langs ryggen er utsikten førsteklasses og utsikten fra toppen var intet unntak. Vi fulgte samme ruten ned mot skardet før vi kledde på oss skiene igjenog kjørte rundt en halv kilometer vestover, der vi måtte på med skifellene igjen for å bestige neste turmål.
Vi rundet punkt 1073 før vi startet stigningen opp mot fjellets vestrygg. Her er det rundt 35 grader + opp til ryggen. Vi kom oss opp på ryggen med skiene og fortsatte den siste biten til fots. Ryggen er forholdsvis grei med noen få enkle klyvepartier. Vi returnerte samme vei før vi kjørte ned drøye 100 høydemeter og tok på skifellene før vi fortsatte mot Storurdtinden som var turens siste topp.
Etappen mot Storurdtinden er en drøy kilometer og 300 høydemeter. Storurdtinden hadde vært i tåken nesten hele turen og vi var spent på hvordan toppen var på nært hold. i tåken hadde vi sett noe som vi trodde var toppen, men det viste seg å være punkt 1118 et godt stykke øst for Storurdtinden. Vi hadde skiene på oss til va var på rundt 1170 moh der den siste biten opp er en bratt snøbakke på 40 garder +.
Da vi kom opp var det to topper som virket like høye. Vi startet selvfølgelig med den feile først. Her var det svært luftig og vi satset på et lavt tyngdepunkt og ålte oss over skavelen til toppen, bare for å oppdage at varden var på den andre toppen. Den høyeste toppen var enklere å bestige via en snøbakke på 5 høydemeter.
Vi returnerte til skiene der vi fikk oss en knapp kilometer med nedkjøring, før vi måtte starte på stigningen opp på ryggen til Storgalten igjen. De ca 200 høydemeterne opp på ryggen var tung- og ingen av oss var spesielt motiverte.
Da vi endelig kom opp og fikk gjort oss klar for den siste nedkjøringen for dagen, forventningene til nedkjøringen var ikke allverden- da de tidligere nedkjøringene hadde vært preget av top notch sugeføre. Men det viste seg at vi tok feil og at vi fikk en fantastisk nedkjøring på perfekt vårsløsj.
Totalt brukte vi drøye 11 timer på turen med en drøy time med venting på blå himmel på Storgalten. Turen er på noen og 20 kilometer og knappe 3000 høydemeter-
Vi hadde med oss stegjern og isøks på turen.
Legg igjen en kommentar