Nordre Jægervasstinden eller Elizabethtinden som førstegangsbestiger Elizabeth Main kalte toppen for i 1898, er en lite besøkt Lyngentopp. Nordre Jægervasstinden er en nokså krevende topp, med en luftig egg og mye klyving. Her er turbeskrivelsen fra en fantastisk tur til Nordre Jægervasstinden.
Startstedet ved Sørlenangsbotn ligger ca 15 minutters kjøretur fra fergeleiet på Svensby. Her er Fergerutene. Vi parkerte på en parkeringsplass ved en lasterampe for rein på sørsida av Strupskardelva.
Fra startfulgte vi en firehjulingvei langs et reingjerde i ei myr forbi Aspevatnet på vestsiden før vi begynte å ta litt høyde i retning av nordryggen til Nordre Jægervasstinden. Etter at vi var ferdig med myra fant ble turen mye bedre, med åpen furuskog og lettgått terreng etter en sti langs en morenerygg opp mot nordryggen til Elizabethtinden. Etter drøye 4 kilometers tur var vi på ca 400 moh og klar å begynne stigningen for fullt.
De drøye 600 høydemeterne opp mot fortoppen på 1042 moh er veldig lettgått, med fast stein og fantastsk utsikt mot spennende nabotopper som bl.a Store Lenangstinden, Østre Lenangstinden og Store og Lille Jægervasstinden. På fortoppen – hvor de fleste besøkene stopper, er det en stor varde og nydelig utsikt mot Nord-Fugløya , Tromsø fastland og store deler av Lyngenhalvøya. I rolig tempo i det varme været brukte vi ca 2 timer til fortoppen.
Fra fortoppen er det bare ca 800 meter til Nordre Jægervasstinden, men det var 800 veldig lange meter. Egga fra fortoppen er til tider veldig luftig og vi måtte klyve like mye som vi gikk mot toppen. Noen steder måtte vi ut i vestsida for å komme oss forbi noen spenstige pinakler på egga. Like før toppen måtte vi traversere i noen bratte snørenner i vestsiden for å komme videre på egga.
Den siste stigningen mot toppen er stortsett klyving, men med litt planlegging kan man komme seg opp til toppen uten å klyve så veldig eksponert, det finnes nok sikkert noen som ville foretrukket å brukt tau, både på de mest utsatte stedene på egga og den siste biten mot toppen. På toppen er det en liten varde og utsikt mot noen av de råeste toppene Lyngen har å by på.
Vi brukte nesten 4 timer på de ca 8 kilometerne til toppen. Vi sjekket noen muligheter for returen på toppen- da egga ikke fristet så veldig å gå på returen også, men vi fant ingen fristende returmuligheter fra toppen, så vi gikk ned det bratte partiet fra toppen og ned til en snørenne i vestsiden. Vi hadde sett på muligheten for en retur i vestsiden fra start, så vi hadde med oss isøks til formålet.
Vi akte/sklei ned ca 400 høydemeter med snøbakker på ca 45 grader før terrenget flatet ut. Vi fortsatte ned Tverrelvdalen og inn mot oppruta vårs. Med flatt motlys fant vi aldri den gode stien vi hadde når vi gikk opp, tilslutt fant vi en sti som førte oss på motsatt side av Aspevatnet i forhold til på ioppturen, noe som resulterte i noen elvekrysninger. men med historisk våte sko etter en drøy time i søkkvåt snø, i den typiske nord-norske våren vår med 20 grader var det ikke merkbar forskjell i skoene etter å ha vadet to store elver. Fra Aspevatnet fant vi en firehjulingvei som vi fulgte til parkeringen.
Vi brukte ca 6.5 timer på turen på ca 17 kilometer og 1400 høydemeter.
Legg igjen en kommentar