Rivtinden er den råeste toppen i Sør-Troms og sannsynligvis også den vanskligste. Rivtind ble førstegangsbesteget i 1936 av Trygve Romsloe. I følge han minnet Pinakkelen om » en frastøtende obelisk som steg opp fra breen». Her er turbeskrivelsen fra turen vår til Rivtinden.
Startstedet ved den store parkeringsplassen ved Lapphaugvatnet ligger ca 4 kilometer på Narvik-siden av Fossbakken. På startstedet kan det meste parkeres.
Vi fulgte en skogsvei inn mot Stormyra som er et naturreservat som er et viktig vinterbeiteområde for elg og et hipt hekkeområde for ender, vadere og diverse spurvefulgler. Noen hundre meter etter vi begynte å spasere inn skogsveien fant vi et skilt fra 30-trimmen med rute til Gressdalsvatnet, dette gav oss store forhåpninger til kvaliteten på stien den lange distansen over Stormyra. Noe som etter hvert viste seg å være litt i overkant optimistisk.
Vi trasket den lange etappen over Stormyra, som absolutt levde opp til navnet sitt hva størrelse angår. Stien var særdeles våt og forsøkene våre i starten på å holde oss tørre på beina var forgjeves. I et forsøk på å unngå å bli våt havnet vi i et historisk tett kratt, før vi overga oss til Stormyra. Etter hvert som vi ble våtere og våtere gav vi mer og mer F.. i hvor vi gikk og til tider sto vannspruten rundt oss i det vi gikk i høy hastighet over myra i et forsøk på få unnagjort etappen raskest mulig.
Da vi endelig var ferdig med Stormyra etter ca 6 kilometer, og skulle starte stigningen ble vi plagd av en drøss blodtørstige klegg. Er ganske sikker på at vi lå an til rekordtempo opp til Rivtinden i forsøket på å gå ifra alle kleggene som fulgte etter oss, i den for det meste gresskledde bakken opp mot 900 moh. I den siste delen av bakken er det en del stor stein.
På 900 moh hvor det flater litt ut kom vi inn på snø, og etter ca 100 høydemeter på snøfeltet hadde vi klart å drepe de fleste kleggene,og kunne endelig ta dagens første pause. Kim klokket forøvrig inn respektable 40 minutter med snittpuls 95% i forsøket på å unnslipppe kleggen. Etter en litt kjip start på turen kunne vi endelig begynne å kose oss på tur i det nydelige været. Vi fulgte snøfeltet til nesten 1200 moh før vi gikk ut i den løse grusen. Alternativet var å gå opp breen, men i joggesko og litt blåis fristet det ikke så veldig.
Etter 200 høydemeter i særdeles løst terreng var vi opp under det høyeste tårnet til Rivtinden. Jeg har bare sett toppen på avstand og på noen bilder, mens Kim ble oppmerksom på toppen 8 timer tidligere når jeg sendte han bilde av aktuelle turmål. Det finnes ingen info om toppen på internett, så vi satset på at det ville gå bra uten noe klatreutstyr. Når vi sto foran beistet av en pinakkel lurte vi på om vi kanskje hadde undervurdert toppen noe.
Fra ryggen vi kom fra og fra front var det komplett umulig å bestige toppen, så vi traverserte foran pinakkelen på breen for å se hvordan det så ut fra andre siden. Jeg så en mulighet fra vest, mens Kim tok runden videre. Etter et forsøk på baksiden kom Kim etter for å se an ruten fra vest. Vi tok av oss sekkene og startet toppstøtet. I starten kunne vi ta høyde på noen hyller som ikke var så veldig eksponert. Kom oss opp til ca 1445 moh. Her ble det litt værre, eneste muligheten videre var en hylle- heldigvis hadde vi gode tak med både hender og føtter. Det var en hylle noen meter under oss som ikke gjorde denne etappen så veldig ekponert, men etterhvert som vi gikk videre smalnet hylla under oss. Vi fant en mulighet opp som ikke så vanskelig ut, men var eksponert så det holdt. Etter litt prøving og nøling fant vi ut at vi skulle prøve. Kom oss opp nokså greit og kunne spasere de siste meterne til toppen av Rivtinden.
På toppen var det en liten varde og fantastisk utsikt mot fjellverden i Sør-Troms og mange Narvikfjell som jeg ikke har kontroll på. Tok noen bilder på toppen før vi startet på returen. Fulgte samme ruten ned og nede med ryggsekkene feiret vi Rivtinden med litt sjokolade og XL-1 pulver.
På returen fulgte vi snøfeltene så langt det lot seg gjøre og resten av ruten var samme som oppruten. Totalt er turen på noe over 18 kilometer og vi brukte 5.5 timer på turen. Det hang et gammel rappellfeste like under toppen , og jeg vil vel anbefale å bruke den metoden når man skal ned fra toppen. Om jeg mot formodning skal krysse Stormyra en gang til for å besøke Rivtinden, så blir det med litt klatreutstyr. Det er nok med et 30 meterstau for å komme seg ned fra den mest eksponerte delen av ruten, både i front eller på baksiden om man heller ønsker det.
Foto Kim Harry Hansen og Kent Hugo Norheim
Turdata:
Dato: 27. Juni 2013
Distanse:
Høydemeter:
Tidsforbruk:
GPS-plot fra gps3d.no
Legg igjen en kommentar