Golddabakti ligger like ved Goldahytta, som igjen ikke ligger så langt unna Treriksrøysa. For å gå opp på Golddabakti er det ca 1.5 kilometer og 100 høydemeters ekstra gange på turen fra Galggo til Goldahytta. Her er turbeskrivelsen fra turen vår til Golddabakti, Goldahytta og Treriksrøysa.
Startstedet ved Galggojavri 540 moh, ligger bare noen hundre meter før grensa mellom Norge og Finland i Skibotndalen, vi parkerte på en stor parkeringsplass noen hundre meter på siden mot grensen i forhold til stien til Goldahytta.
Stien er som de andre stiene til turlagshyttene- av topp kvalitet og godt merket. Fra start går stien på Bossovarri 666 moh og videre mot Bossojohka som var turens crux. Med en del nedbør dagene før turen vat ikke det lett å krysse elven tørrskodd, så det endte med at gentlemannen i meg kledde av skoene, vasset elva og kastet steiner i elva til Helene som nekta å kle av seg skoene:) Etter å ha fått Helene tørrskodd over elva fortsatte stien opp mellom Goallaroainibba 1005 og Goallaroaivi 975 moh og turens høyeste punkt på 930 moh.
Fra skardet går turen i særdeles flatt terreng videre over det viddelignende området. Langs stien ligger det en del festninger fra bygningen av Lyngen-linjen som ble bygget på slutten av andre verdenskrig. Fra Wikipedia: Lyngen-linjen er navnet på den siste forsvarslinjen Tyskland bygget i Lyngen i Troms på slutten av andre verdenskrig. Den skulle stanse russisk fremrykning mot Narvik. Den eneste veiforbindelse mellom Troms og Finnmark gikk gjennom Storfjord. Dersom veien sør for Skibotn ble sprengt, ville det være tilnærmet umulig å komme landeveien til sørligere deler av fylket. Spesielt øst for vatn 856 ligger det mye rester etter bygninger fra krigen.
Da vi begynte å gå ned sør for vatn 856 gikk vi innom Golddabakti, fra ryggsekkparkeringen til toppen var det like over 100 høydemeter og ca 1.5 kilometer tur retur ekstra å gå i veldig lettgått terreng. Pa toppen er det en stor varde og fin utsikt mot det ikke alt for spennende området på finsk side. Det lå også en bunkers i vestsiden til Golddabakti, som de fleste andre bunkersene var også denne plagd med mye vann i kjelleren. Vi var nede på hytta etter ca 4.5 time i veldig rolig tempo i finværet. Distansen fra Galggo til Goldahytta er ca 14 kilometer, og med omveien via Golddabakti kom vi totalt på ca 16 kilometer.
På hytta ble det laget biff og etter hvert ble fristelsen for å besøke treriksrøysa såpass stor at vi ikke klarte å la muligheten gå i fra oss. I tett myggvær ble de 3 kilometerne østover mot treriksrøysa gått i rekordtempo. Stien til treriksrøysa er av samme gode kvaliteten som stien til Goldahytta. Grenserøysa noen meter fra treriksrøysa ble bygget i 1764, noe som er ganske imponerene m.t.p. hvor øde området var , og forsåvidt enda er.
Ellers var turen preget av fjelltur på Malla, kos, godt mat og svært mye mygg, det var omtrent umulig å bevege seg utenfor hytta og for hver mygg vi drepte inne kom det minst 10 nye inn- hvor de kom fra er vi usikker på. Myggsummingen i ørene må være på høyde med den værste torturmetoden som fins og det ble lite søvn. På returen gikk vi distansen på 14 kilometer uten stopp på 3 timer- forutenom de små stoppene vi måtte ha for å få hostet opp myggene vi spiste på vår vei. En grusom retur over fjellet og Helene var ikke så nøye på å ha tørre bein når vi krysset Bossojohka på hjemturen. Etter en kjip retur med 1.000.000 mygg etter oss over fjellet var moralen lav, men etter litt harryhandling på Kilipshalli var myggene glemt- iallfall fram til vi la oss hjemme og hørte myggsumming i hodet enda og vi måtte sjekke romvinduene for mygg noen ganger i løpet av natta..:)
Legg igjen en kommentar