Revtinden er en merket fjelltur i Skånland med fin utsikt. Vi gikk Revtinden i en særdeles lang dagstur sammen med Sandfjellet, Nonsfjellet, Tretinden og Tinden, der vi store deler av turen fulgte kommunegrensen mellom Skånland og Gratangen. Her er turbeskrivelsen fra denne langturen vår i Sør-Troms.
Startstedet for en tur til Revtinden er ved Saltvatnet ligger ca 8 kilometer fra Grov sentrum.Vi parkerte på en stor parkeringsplass ved en infotavle om Saltvantet og med skiltet sti til Revtinden. Det er mulig at det finnes en bedre sti noen hundre meter nord for vårs parkering.
I starten var det god sti gjennom tett og nokså bratt bregneskog og det var et lystig turlag som tok høyde opp mot Olderdalen. Plutselig forsvant bare stien og det var til tider ganske dårlig stemning mens ukvemsordene hagelt i det vi måtte gå i den tette og bratte bregneskogen, der vi omtrent ikke hadde sikt. Etter hvert fant vi et dyretåkk som vi fulgte et stykke opp, dog i feil retning i forhold til den ønska retningen. Det viste seg at elgen også bare plutselig stopper og vi var tilbake i bregnejungelen- nå enda lengre unna terreng det gikk an å bevege seg i en hastighet på over 0.3 kmt. Vi fortsatte under noen berg, med mye liggende skog, litt steinur og fortsatt like høye bregner. Etter halvannen time med negative tanker, der vi hadde tatt 200 høydemeter i en av de værste etappene i livet mitt, fant vi endelig en sti som gikk i retning av Olderdalen. Stemningen økte og det var lystig stemning den siste biten gjennom skogen.
Stien går opp mot Rivttakaidi og fortsetter i vestsiden av Sandfjellets punkt 1044 på en hylle på ca 750 moh. Videre fortsetter man mot Stuoracacha, som er skardet mellom Sandfjellet og Revtinden. Terrenget inn mot Stuoracacha bærer preg av å ha ligget under en isbre for ikke alt for lenge siden og er stortsett bareglatt berg. Fra skardet siktet vi oss inn på punkt 1070 på nordryggen til Revtinden for å få utsikt mot de imponerende Reveørene. Det ligger en del stor stein den siste biten mot toppen og man må buldre litt før man når toppen.
Det er varde og fin utsikt mot nabotopper som Novatinden og Oldertinden fra toppen, men det mest imponerende er de spisse reveørene som ligger noen hundre meter nordvest for toppen. Distanse til toppen er drøye 7 kilometer og vi brukte drøye 3 timer på turen i dårlig tempo pga offroadetappen vårs i starten. Etter en god matpause på toppen gikk vi ned til Stuoracacha igjen før vi startet på de ca 250 høydemeterne opp til dagens andre topp. Sandfjellet ser veldig greit ut på kartet, men det er faktisk bare et lite punkt på ryggen fra nordvest som er mulig å bestige toppen via fra siden vi kom fra. Turen fra Stuoracacha består stortsett av stein. På toppen er det en liten varde og fin utsikt mot Narvik sentrum. Distanse mellom toppene er ca 3 kilometer.
Fra Sandfjellet startet vi på en litt lengre etappe, vi fulgte ryggen mot nordvest et lite stykke før vi begynte å gå ned i nordsiden mot vatn 759, her var det enormt stor steinur og det tok skikkelig lang tid å gå de ca 250 høydemetrene ned til vatnet. Etter snittfart på ca 0.2 kmt ned mot vatnet ble det endelig litt lettere terreng igjen ned og forbi Eidevatnet. Vi fylte vannflaskene i Eidevatnet og gikk forbi på vestsiden. Fra Eidevatnet startet en skikkelig tøff bakke på ca 550 bratte høydemeter med gress som underlag. Etter drøye 5 kilometer var vi på Nonsfjellet, på toppen er det fin utsikt mot Andørja og Foldvik. Det er varde et lite stykke unna det høyeste punktet.
Etter en liten pause på toppen med litt lett regn i lufta fant vi ut at vi skulle avbryte turen uetn å gå innom Tretinden og Tinden. Tretinden så fryktinngytende ut fra Nonsfjellet og regnværet gjorde det ikke akkurat så lettere ut å komme seg til topps, usikker på grunnen, men vi ignorerte iallfall avgjørelsen vår og plutselig var vi på tur ned mot ryggen til Tretinden. Ca 100 bratte høydemeter senere var vi på østryggen til Tretinden. Ryggen var grei å gå helt til den østre toppen av Tretinden, her startet utfordringene med litt klyving, litt eksponert klyving. Vi kom oss etter litt om og med ned i skardet mellom Tretindens østtopp og punkt 1073, litt mere klyving for å komme seg opp til toppen. Fra Tretinden ønsket vi at det skulle være mulig å gå ned mot vest, siden returen mot øst fristet minimalt. Kom oss ned til skardet -hvor vi forøvrig fant en brukt snus, no vi så på som et godt tegn mtp tidligere besøk. Fra skardet mellom 1073 og vesttoppen gikk vi ned en bratt moserenne og opp mot ryggen til vesttoppen igjen. Fant et rappellfeste like under vesttoppen. Enkleste veien til Tretinden er nok nordryggen fra Foldvikvatnet og inn i skardet mellom vesttoppen og 1073.
Trasket videre mot Tinden og dagens siste topp, ryggen var storsett grei å gå ned til skardet på ca 790 moh. Etter mange timer uten drikke etter Eidevatnet begynte turlaget å bli litt desperat da vi startet på stigningen, etter nattas regnskyll lå det litt overflatevann på en stein. Dette var så fristende at undertegnede måtte supe det i seg. Smakte omtrent som lukten til en kruttlappistol. Ryggen var grei å gå opp til ca 1000 moh, men her blir det strax værre med noen opptak, på det ene opptaket ble jeg stående fast, Christian med sin høye og slanke klatrekropp viste seg nok en gang å være bedre egnet i områder der man har stor fordel av å kunne bevege seg som Spiderman. Etter litt leting fant jeg en bratt renne, der det eneste som egnet seg å holde seg fast i var litt mose. Konkluderte med at det var greit med så raske tak her at mosen ikke rakk å gi etter, så det ble en spurt i 10 bratte hødyemeter før jeg kom meg opp på ryggen igjen. Litt småklyving videre til toppen.
På toppen av Tinden fristet det om mulig enda mindre med en retur etter samme rute enn på Tretinden. Vi fant ut at vi kunne bytte ut den bratte ryggen med litt laus og bratt ur på nordøstsiden, gikk ned nordryggen før vi traverserte oss inn på ryggen igjen på ca 1000 moh. Spaserte videre ned mot skardet og ned mot Segeldalen. Bratt mose og lyng, med innslag av steinur og litt rasskog ned mot 400 moh. Nede i dalen sendte Christian, som hadde hatt problemer med et kne på turen, meg i forveien ned Segeldalen for å hente bilen. jeg småjogget ned dalen og kom etter hvert inn på stien som vi brukte på turen vår til Oldertinden noen dager tidligere. Fikk meg en liten joggetur etter asfalt på ca halvannen kilometer før jeg kjørte tilbake til skolen for å plukke opp Christian.
I svært rolig tempo og med en deltakere med et trøblete kne i samtlige nedoverbakker, brukte vi 14 timer på turen. Turen er på ca 30 kilometer, der mange av kilometerne er i vanskelig terreng. Ca 2700 høydemeter totalt.
Legg igjen en kommentar