Kjeleelvtinden er en fin utsiktstopp ved Altevatn. Vi gikk en skikkelig runde på denne turen, men sju topper krysset av listen : Bajit Dihttičohkka, Biette Jovnnačohkka, Ruovdaivvit nordøst, Ruovdaivvit, Giebmečohkka, Kjeleelvtinden og Dihttioalgi. Her er turbeskrivelsen fra denne langturen i Bardu kommune.
Startstedet vårt var ved demningen på Altevatn. Fra Setermoen er det ca 36 kilometer. Det koster 30 kr/døgnet å parkere ved Altavatn. Parkeringsautomaten tar kort.
Fra start ruslet vi over demningen og fortsatte etter god skogsvei et stykke inn Salvasskardet. Ved en liten demning i Salvassjohka krysset vi elva og fortsatte turen offroad opp mot turens første topp som var Bajit Dihttičohkka. Etter å ha krysset elva gikk vi omtrent rett i luftlinje mot toppen i særdeles lettgått terreng. Etter knappe to timer på tur var vi på dagens første topp, fin utsikt over Altevatn og toppene nord for vatnet.
Etter en liten rast på toppen fortsatte vi i det lettgåtte terrenget, siktet oss i på skardet mellom Corrovarri og punkt 1270, fortsatte videre sørover mens vi beundret den fine fargen på vatn 1116 moh. En stund etter at stigningen mot Biette Jovnnačohkka startet var det behagelige terrenget slutt for en stund, den bratte nordsiden hadde løs grus heilt på høyde med det beste jeg har bevegd meg i. Etter mye spøling og høy puls i 200 høydemeter var vi på toppen av denne sære toppen. Lite som tyder på at det er mange som er innom Biette Jovnnačohkka…
Vi gikk vestryggen mot Ruovdaivvit sin nordøstre topp, lettgått til stigningen begynte, men her var det en del stor stein og mye løs grus til vi kom oss opp på platået. Her var turens største varde og fin utsikt langt inn i Sverige over Toretresk. Vi gikk ned mot skardet mellom Riskoriehppi og Giembmeriehppi på ca 1350 moh før stigningen mot Ruovdaivvit startet. Her fulgte vi ryggen til platået og avsluttet med liten kilometers spasertur mot det høyeste punktet.
Returnerte samme veien og holdt oss på vestsiden av punkt 1489 og fortsatte videre over Dittitinden. Vi gikk langs stupet på østsiden her og hadde nydelig utsikt mot den fine fargen på brevatnet Dittivatnet. Slak stigning med fast fin stein som underlag til turens femte topp som var Giebmecohkka. En rask tominutter på toppen før vi gikk mot turens høyeste topp- Kjeleelvtinden. Gikk sørøstryggen til toppen.
Fra Kjeleelvtinden la vi retningen rett nordover, gikk over en mikroskopisk isbre på sørsiden av punkt 1399, gikk over 1399 og fikk utsikt mot turens siste topp/gresstue Dihttoalgi. En meget rask pause av turlaget som begynte å få hjemlengsel i tillegg til undertegnedes problemer med en lite egnet bokser på en 4 milstur, prøvde å gå kommando under min lette shorts til parkering, men skaden var allerede skjedd i form av et svært lite strategisk plasert gnagsår.
Fulgte østryggen ned til Dittiskardet. Fulgte noen reintråkk rundt Dihttinjunni og siktet oss inn på anleggsveien vi startet på. Bommet med noen hundre meter og endte med fjellklatring opp canyonen som lå rundt Salvassjohka. Småjogget videre ned til bilen og etter drøye 9 timer på tur var vi endelig klar for å kjøre hjem igjen:) Mestparten av turen går i svært lettgått terreng, men 4 mil begynner å bli langt som dagstur.
Turdata:
Dato:11. August 2013
Distanse: 39, 8 kilometer
Høydemeter: 2265
Tidsforbruk: 9. 21
Legg igjen en kommentar