Salvasskardfjellet er en fin utsiktstopp på sørsiden av Altevatn. Jeg hadde meg en runde over sju topper på denne turen som inkluderte Salvasskardfjellet 1336, Østre Salvasskardfjellet 1310, Juovvagárdi 1164, Nordøstre Skadjoaivvit 1223, Skadjoaivvit 1327, Skadjoaivvit 1356 og Unna Skadjoaivi 1209 moh. Her er turbeskrivelsen fra denne langturen i Bardu kommune.
Startstedet var ved demningen på Altevatn. Fra Setermoen er det ca 36 kilometer. Det koster 30 kr/døgnet å parkere her, parkeringsautomaten tar kort. Tidligere har jeg gått en skikkelig rundtur over sju topper rundt Kjeleelvtinden og Rohkunborri med samme startsted. Da jeg har prioritert Lyngen til nå i vinter var det på tide å ta meg et ordentlig raid i indre Troms for å få litt nye topper. Jeg pakket en lett sekk, og sparte vekt med å gå i et tynt lag solkrem, et enda tynnere lag nugatti på matpakken og gikk med konkurranserandoutstyret mitt.
Fra start trasket jeg over demningen og fortsatte etter scooterløypen som går til samelandsbyen som ligger ved Lairevakkegardi ca en mil fra demningen. Jeg fulgte sporene litt over 2 kilometer inn Salvasskardet før jeg begynte å ta høyde mot Salvasskardfjellets vestre topp. Salvasskardfjellet har to like høye topper og jeg måtte dermed innom begge toppene på 1336 moh. Jeg tok høyde på nordsiden av Doaresjohka og gikk rett mot den vestre 1336 toppen. Det var en liten varde på toppen og særdeles god utsikt i alle retningene, selv om det ikke er så mange eksotiske topper å hvile øynene på. Med en liten kilometer til neste topp giddet jeg ikke å ta av fellene og gikk videre umiddelbart. Et kvarter senere var jeg på den vardeløse 1336 toppen som ligger litt lengre øst, her klarte jeg faktisk å gå 250 meter forbi det høyeste punktet.
Neste mål var Salvasskardets østre topp på 1310 moh, her giddet jeg heller ikke å ta av skifellene for å skli ned på skardet på rundt 1200 moh. Etter rundt 2.5 kilometer i lettgått terreng var jeg på Salvasskardfjellets østre topp. Her var det en gigantisk varde og fin utsikt mot de litt spissere toppene på nordsiden av Altevatn. Da det var muligheter for rundt 300 høydemeters skikjøring her på vei mot turens tredje topp som var Juovvagárdi, tok jeg av meg skifellene for første gang. Juovvagárdi må sies å være for spesielt interesserte og jeg må vel kanskje plassere den på nivå med Bajit Coardavarri på listen over de 10 kjedeligste toppene i Troms.
Da sørøstryggen til 1310 var bar fant jeg ut at jeg heller skulle kjøre ned mot skardet mellom 1336 og 1310 for å få meg noen svinger. På sving nr.4 kom jeg inn i et parti med råtten snø og gikk på snørra så det sang. I bare shorts var det en kald og litt smertefull opplevelse da jeg i følge gps-loggen hadde rundt 40 km/t da jeg ramlet. Jeg la meg på en litt mer forsiktig kjørestil videre ned til skardet. Da jeg kom ned så jeg at det var et stup på rundt 10 meter og store skavler som hang over i den sørvendte siden av Salvasskardfjellet. Jeg fant etter hvert en bakke på på ca 40 høydemeter og rundt 45 grader bratt, som det ikke var skavel over. Med fallet mitt i en 15 graders bakke ned fra Salvasskardfjellets østre topp friskt i minnet tok jeg av meg skiene og kledde på meg fullt goretexkostyme før jeg aket ned bakken. Tok med meg litt våt og tung vårsnø som forventet under akingen.
Nede i skardet var det bare å ta på skifellene for den flate etappen mot Juovvagárdi sitt høyeste punkt. Ingen varde på toppen her heller, men fin utsikt mot turens fjerde topp som var eksotiske Nordøstre Skadjoaivvit. Da jeg også her hadde nesten 300 høydemeters skikjøring, ble fellene tatt av igjen. Her var det også en del partier med særdeles råtten snø, og de smale randoskiene mine oppførte seg som en ubåt i den råtne snøen, med påfølgende fall for min del. Nede på rundt 880 moh tok jeg på fellene igjen og var klar for motbakke og uten frykt for nye fall.
Jeg besteg Nordøstre Skadjoaivvit fra øst, først krysset jeg meg oppover i en bred flanke før jeg måtte gå noen få meter med skiene i handa i et litt luftig(!) parti langs østryggen. Da jeg sto med råtten snø til magen kom skiene på igjen. På toppen var det en liten varde og her feiret jeg at jeg «bare» hadde 200 topper igjen med en Krembanan, som dessverre var både smeltet og klemt. Fra toppen var vestryggen omtrent helt snøfri, så jeg bar skiene nesten helt ned til vatn 1098 før jeg startet stigningen mot Midtre Skadjoaivvit.
Midtre Skadjoaivvit var vardefri og jeg tok en 10 minutter på toppen for å få tørket skifellene mine litt før jeg siktet meg inn på Skadjoaigaska som var skardet mellom midtre og vestre Skadjoaivvit. Her var det også store snøfrie parti, så skiene ble bare sporadisk brukt. Kanskje like greit m.t.p. overlevelsessjansene mine. Fra skardet på rundt 1070 moh var det bare å ta på fellene igjen. På toppen var det en stor varde og fin utsikt sørover mot Skandinavias største fjellinnsjø: Torneträsk. Funfact for de som har gått over Altevatn på ski: Torneträsk har 17 ganger så stort innhold som Altevatn og 4,5 ganger så stort areal.
Ned fra den høyeste Skadjoaivvittoppen var det stortsett snøfritt langs vestryggen, så skiene ble stort sett i hendene mine ned mot skardet på rundt 1070 moh. Tok på skiene og startet på turens siste topp som var Unna Skadjoaivi. Etter et lite kvarter sto jeg på det høyeste punktet av Unna Skadjoaivi, her var det fin utsikt mot 7-toppersrunden jeg gikk i fjor høst over Kjeleelvtinden med naboer og inn i Sverige. Jeg tok av meg skifellene for siste gang og startet på returen som var på 12.7 kilometer i luftlinje.
Jeg kjørte ned nordryggen til Unna Skadjoaivi og turens største overraskelse var størrelsen på samelandsbyen i Lairevaggi. Jeg fulgte turlagsløypa som går til Lappjordhytta ned til startstedet igjen. Snøen var råtten og jeg ramlet noen flere ganger på vei ned til bilen. I bilen hadde jeg lagt en cola som belønning til meg selv etter turen, men det viste seg at colaen var rundt 70 grader og slettes ikke så god som det jeg hadde håpet på. Til gjengjeld hadde jeg fått meg et alle tiders skille etter pulsbeltet og ryggsekken.
Turdata:
Dato: 29.Mai 2014
Distanse: 43,3 kilometer
Vertikale meter: 2360 Høydemeter
Tidsforbruk: 8.58.44
Link til Polar Personaltrainer
Legg igjen en kommentar