Rypelars eller de to nordligste toppene i Dildogaisimassivet er sannsynligvis de vanskeligste toppene i Indre Troms. Dildogaisi betyr «lealøst fjell» , noe som vi kan bekrefte etter turen vår. På turen var vi innom Rypelars 1238, Dildogaisi 1375, 1389, 1310 og Beasettcohkka 1424 moh. Her er turbeskrivelsen fra turen vår.
Startstedet for turen er Kjerelvdalen Vi parkerte ved hytteveiens ende for biler som bare går til lands, ca under Storbekklia på kartet. Fra Andselv er det ca 27 kilometer.
Fra start krysset vi Kjervelva og jogget drøye 4 kilometer videre inn Kjervelevdalen- først etter hyttevei og senere etter firehjulingvei. Det er mye myr langs firehjulingveien før stigningen starter. Da vi startet stigningen siktet vi oss inn på breen som ligger mellom Rypelars og 1375 toppen Lettgått terreng med gress og lyng til underlag opp mot rundt 900 moh, mens den siste biten opp mot ryggen (ca 1180 moh) går i usedvanlig løs steinur. Vi bestemte oss for å gå innom toppen merket Rypelars på kartet for å få litt bedre oversikt over Dildogaisi sin 1375 topp- som ikke så helt enkel ut. For å nå Rypelars var det litt lett klyving langs ryggen.
Et raskt toppbesøk ble unnagjort før vi startet på turens første utfordring. Vi vurderte en stund å angripe toppen via østryggen, men etter en rask konsekvensanalyse slo vi det fra oss. Vi traversete heller litt i østsiden og til slutt fant vi oss en plass der det ikke så alt for farlig ut å gå opp. Deretter fulgte 30-40 høydemeter med klyving i bratt og løst terreng før vi var over det bratteste partiet. Litt småklyving noen få steder før vi kom opp på den vardeløse og luftige toppen. Sven Are bygde en liten varde før vi fortsatte videre mot 1389.
Vi startet med å gå ryggen videre, men det ble fort håpløst pga store hakk i eggen. Nå besto østsiden av stup, så vi hadde kun vestsiden eller ryggen som alternativ og siden vi ikke var fristet til å hoppe 10 meter ned fra et hakk i egga ble vestsiden neste. Vi traverserte litt i vestsiden som besto av mye løs mose- tror ikke det er så mye beitende rein her? Noen nedklatringer på vått berg og løs mose og et hopp på et par meter senere kom vi oss i et terreng som det var mulig å bevege seg i igjen og vi kom oss etter hvert til skardet mellom 1375 og 1389.
De 20 første høydemeterne opp fra skardet måtte klyves, mens resten av turen var som en enkel spasertur å regne før vi kom på dagens andre vardeløse topp. Førstevardebygger Sven Are tok seg av jobben med å vardesette Dildogaisi sin 1389 topp før vi fortsatte videre mot 1310. Her var også alternativene eggen eller vestsiden, da østsiden fortsatt var et stup. Vi startet etter ryggen, men også her ble det håpløst. Vi gikk oss til slutt fast og eneste alternativet var et hopp på rundt 3 meter for å komme oss videre. Etter å ha telt til tre ca 40 ganger hoppet vi ned- med et ønske om at vi ikke måtte hoppe opp igjen. Etter hoppet gikk det forholdsvis greit resten av turen til ned til skardet mellom 1389 og 1310. Det var selvfølgelig både løst og bratt, men etter noen timer på ryggen til Dildogaisi begynte vi å bli immun mot ting som bare var småjævlig.
Fra skardet var det en enkel spasertur opp til 1310 og med truende torden og styrtregn ble en klask på varden det eneste vi gjorde på toppen før vi gikk videre. Løs stein og litt bratt ned mot skardet mellom 1310 og Beassetcohkka før vi startet på turens siste ca 400 høydemeter langs ryggen til Beassetcohkka. Mye stein, men greit å gå her. Et nytt raskt toppbesøk før vi fortsatte langs ryggen i retning av Tindfjellet. Mye løs stein her også før vi nådde gressbakkene på rundt 1000 moh, traverserte i en bratt gressbakke bak Tindfjellet. Deretter småløp vi på vestsiden av Midttinden ned mot Sennelvdalen og ned mot firehjulingveien vi gikk opp.
Turdata:
Dato: 5. August 2014
Distanse: 21,66 kilometer
Høydemeter: 1620
Tidsforbruk: 5:53:30
Legg igjen en kommentar