Moskkugaisi er lett tilgjengelig fra gruvene i Ankerlia i Kåfjorddalen, uten at toppen blir veldig hyppig besøkt. Vi gikk toppen sammen med en navnløs topp ved Borsjojavri. Her er turbeskrivelsen fra turen vår med litt historisk preg i Kåfjord.
Startstedet for turen vår til Moskkugaisi og den kjedelige og navnløse nabotoppen var ved den store parkeringsplassen i forbindelse med gruvene i Ankerlia. Fra Birtavarre sentrum er det litt over ei mil. På startstedet er det merket en del forskjellige ruter og det er infoplakater om gruvedriften i området.
Det er et tidligere gruvesamfunn med smelteverk i Ankerlia som er bevart av Nord-Troms museum. Det var under gruvedriften man tok i bruk navnet Birtavarre, da det egentlig het Kåfjordbotn. Ettersom det var gruvedrift i Kåfjord i Alta samtidig, og mange arbeidere endte opp i feil Kåfjord, gjorde man en navneendring av praktiske årsaker. Det samiske navnet på stedet er oversatt fra Kåfjordbotn. Navnet Birtavarre kommer etter fjellet Pirttivaara i Kåfjord.
Det første kjente malmfunnet fra området ble gjort i 1860-årene. Grosserer Christian August Anker fra Fredrikshald klarte i 1898 å få stiftet Norwegian Copper Mines Ltd. med en egenkapital på £ 50 000. Til tross for tvangsauksjoner og en brann som ødela alle bygninger i dagen i 1903, var gruvene mer eller mindre i drift helt frem til 1919, da flom og brann gjorde slutt på drifta.
Ankerlia var administrasjonsstedet for driften i perioden 1898-1919. Fra Ankerlia går anleggsveier og stier opp til de forskjellige gruvene på Moskogaisa med navn som 111-Sunrise, 115-Central og 117-Sunset. På Moskogaisa bodde hele familier gjennom vinteren, og det fantes blant annet skole der oppe. Andre gruver tilknyttet verket var Sabetjohk og Skaidi gruver. Malmen fantes som lag og linser i kvartittisk skifer i nærheten av amfibolitt antatt knyttet til en gabbro fakkolitt. Drift på pytthotitt, chalcopyritt og sfaleritt. Videre kan ses rester etter smelteverk, boliger, brakker, kontor og butikk.
Turen starter med flat etappe mot gruveruinene i Ankerlia. Her kan man lese litt på informasjonsplakatene som er satt opp ved de forskjellige bygningene. Videre tar man høyde etter den meget gode stien som går opp til gruvene ved Moskkugaisi. Vi fulgte stien i til rundt 800 m.o.h før vi gikk av stien og fortsatte til toppen etter korteste rute. Vi fulgte bekkedalen til vatn 1085 før vi dreide i retning av toppen. Det er stor varde og gjestebok på toppen, men i en av tidenes beste dager for mygg ble toppbesøket svært kort.
Vi fulgte bekkedalen ned fra Moskkugaisi igjen ned til gruveveien igjen. Vi forsøkte å følge veien videre nordover, men elva fra vatn 877 var litt for stor og hissig til at vi tok sjansen på å krysse den. Da fant vi ut at vi skulle gå opp mot vannet for å krysse elva i flatmark. På vei opp igjen møtte vi folk som var litt bedre kledd for anledningen enn det vi var – i komplett myggdrakt. De syntes tydeligvis synd i oss- så de dynket oss i myggmiddel og ønsket oss lykke til videre på ferden. Vi fikk krysset elven ganske greit i elvemunningen og gikk til veien som gikk i ei ganske gunstig retning m.t.p. toppen vår. En halv kilometer fra toppen gikk vi av veien og spaserte den siste biten til den vardeløse toppen. Vi bygget en liten varde og sprintet ned fra «mygg-helvetet» som rådet i Kåfjord denne dagen.
Vi gikk på nordsiden av Sisskit Borsjojavri mens vi viftet unna mygg og siktet oss inn på ryggen på nordsiden av Ørndalen. I starten av ryggen var det bratt og vanskelig terreng å bevege seg i, men etter noen hundre høydemeter kom vi ned til stien som gikk fra gruvene.
Turdata:
Dato: 14.Juli 2014
Distanse: 18.01 km
Høydemeter: 1290
Tidsforbruk: 4:58:30
Legg igjen en kommentar