Snøtinden eller Snetinden er en fantastisk utsiktstopp på Andørja, som er nord-Europas mes fjellrike øy. Vi var også innom naboen Ristinden på samme turen. Her er turbeskrivelsen fra turen vår til Snøtinden og Ristinden.
Startstedet for turen vår var fra Ånstad oppvekstsenter A.K.A: Ånstad skole. Fra Mjøsundbrua er det ca 21 kilometers kjøretur etter en av Europas smaleste veier? Det er flust av parkeringsplasser her.
Starten av turen går etter en god skogsvei i sørøstlig retning, etter ca 700 meter dreier veien nordover og man følger skiltingen til «Måsan». Etter knappe 2 kilometer er skogsveien brukt opp, og man følger en god sti videre opp på sørsiden av Kvanntoelva. Etter rundt 3 kilometer er det en trimpostkasse montert langt opp på et tre, noe som ekskluderer alle turgåere under 1:80 for å skrive seg inn i boka. Etter å ha furtet litt spaserte vi videre inn Kvanntobotn på sporadisk sti. Etter en slak start på turen begynner man å ta høyde opp mot skardet mellom Stakken 840 moh og Måsan 711 moh. Opp her er det delvis sauetråkk. i skardet på rundt 630 moh får man en fantastisk utsikt som man kan nyte resten av turen opp mot Snøtinden.
Fra 750 moh blir det brattere og vi fulgte sørflanken til Snøtinden oppover i steinur av ganske løs type. Litt før 1100 moh dreide vi vestover og ut på den noe fastere vestryggen som vi fulgte til topps. Fra toppen er det spinnvill utsikt i alle retningene. Man ser bl.a helt til Jihekkevarri som er drøye 12 mil unna. Man ser også de mange spennende nabotoppene som f.eks Langlitinden, Vasskardtinden, Reitetindan, Drangen, Løkse- og Fakstinden og mye av toppene i Indre Troms, i tillegg til en drøss med Nordlandtopper jeg ikke aner navnet på, bortsett fra Møysalen.
Da vi startet turen hadde vi egentlig bare tenkt å gå Snøtinden, men på vei opp så jeg muligheten for en bonustur på Ristinden også, noe turfølget som her en mild type for høydeskrekk ikke var alt for begeistret for. I løpet av turen opp hadde jeg iallfall klart å overbevist han om at Ristinden var lett match via østryggen. Vi gikk ned den håpløst løse steinura ned mot Snøfjellvatnet på 768 moh. Fra vannet gikk vi opp på ryggen som vi fulgte videre – stort sett etter sauetråkk. Da vi nærmet oss Ristinden måtte vi av ryggen og traversere en bratt gressbakke. Også her var det spor etter sauer, noe jeg brukte hyppig i motivasjonen av min noe skeptiske turkamerat. Etter en liten travers i sørsiden av Ristinden fant vi en renne som førte oss omtrent rett til topps. Til tider bratt og litt klyving- men ikke noe vanskelig. Etter hvert sto vi på toppen og kunne nyte utsikten fra dagens andre topp.
Ned fra Ristinden fulgte vi vestryggen et stykke, før vi gikk ned en renne vest for Breilifatet. Det her er nok den enkleste veien opp. Her er det litt stein, litt grus og veldig mye gress. Etter hvert fulgte vi ryggen på østsiden av renna. Bittelitt klyving helt nederst da vi skulle ut av renna. Etappen mellom renna og skogsveien bar til tider preg av særdeles mye bregner, tett skog og plantefelt. Da vi omsider kom til veien var turen gjort.
Turdata:
Dato: 16. August 2015
Distanse: 15,34 kilometer (7.7 til Snøtinden)
Høydemeter: 1625 (ca 1200 til Snøtinden)
Tidsforbruk: 5:33:12 i veldig rolig tempo (2.20 til Snøtinden)
GPS-plot fra gps3d.no
Legg igjen en kommentar