Støvelfjellet er en av de utilgjengelige toppene på østsiden av Lyngenhalvøya og i kombinasjon med særdeles lang anmarsj blir det en av Lyngens vanskeligste topper. Vi kombinerte Støvelfjellet med Store Reindalstinden.
Startstedet for turen vår var Sør-Lenangsbotn. Vi parkerte på den store parkeringsplassen ca hundre meter øst for broen over Strupskardelva. Fra fergeleiet på Svensby er det ca 15 kilometer. Tidligere har jeg gått Store Veidalstinden, Sørøstre Veidalstinden og Lille Lenangstinden med samme utgangspunkt.
Starten av turen er noe langdryg gjennom Strupskardet. I løpet av anmarsjen fikk jeg overbevist resten om at vi måtte gå en annen rute enn i Lyngenføreren siden jeg også måtte innom Store Reindalstinden. Etter drøye 4 flate kilometer i starten passerer man Blåvatnet som er en meget fin sommertur. Deretter begynner stigningen sånn smått forbi de første Strupskardvatnan. Ved vatn 538 er det ca 2 flate kilometer før man endelig har gått turens første mil og er i Strupskardet på rundt 615 moh. Her var det av med fellene og vi fikk oss halvannen kilometer uten feller, før de måtte på igjen. Vi passerte vatn 566 og siktet oss inn på en ryggformasjon ca 500 meter forbi vannet, denne fulgte vi til vi var på knappe 1000 moh, mens vi kunne nyte utsikten mot Kåfjordalpene og de fine skitoppene der. Deretter traverserte vi inn i den første renna på vestsiden av ryggen. Denne fulgte vi opp til Støvelbreen. Her er det vel rundt 40 grader bratt. På ca 1235 moh nådde vi breen.
Vel oppe på Støvelbreen fikk vi oss drøye 100 høydemeter uten fellene igjen, før vi fant oss en fin pausestein på breen. Der tok vi en rast mens vi ble presentert for litt internasjonal turmat i form av bl.a geitost. Deretter sto Store Reindalstinden på menyen. Vi krysset oss opp mellom topp 1334 og toppen med høydekote 1340 til rundt 1300 moh. Her er det 30-35 grader bratt, før vi satt fra oss skiene og gikk egga til toppen. Relativt grei skuring, selv om vi tok på stegjern siden det var noen harde parti og langt ned på begge sidene. På toppen var det sporadisk sikt mot naboene i nord: Reindalstinden og Isevasstinden og Spisshorn som jeg gikk i 2014 Fra skiparkeringen holdt vi høyden i retning av Støvelfjellet og var på ca 1200 moh da vi måtte på med fellene igjen.
Vi gikk med skiene opp til 1310 moh ved den nordre delen av østryggen til Støvelfjellet. Relativt greit opp mot fortoppen der den nordre og søndre ryggen møtes på rundt 1370 moh, herfra er eggen «bred» og fin i ca 100 meter vestover før den blir betraktelig smalere og mer oppstykket. Vi konkluderte med at det ville bli vanskelig å følge eggen, så vi fortsatte herfra på løpende sikringer etter Signar i den bratte sørsiden av Støvelfjellet. Vi var oppe på eggen noen ganger for å se hvordan det så ut, men det endte med at vi måtte ned i sørsiden igjen hver gang. Etter 4-5 rennebytter kom vi oss til slutt til toppen, hvor vi dessverre bare ble belønnet med sporadisk utsikt. Det står i Lyngenføreren at noen vil foretrekke klatreutstyr, vil vel si at de aller fleste ville foretrukket klatreutstyr her.
På returen fulgte vi en renne dirkete ned fra toppen til ca 1300 moh, før vi traverserte oss østover mot renna som går opp til eggen der vi startet ferden vår i sørsiden. Dette hadde nok vært den enkleste måten å nådd toppen på. Da vi kom ned til skiparkeringen var det så sur vind at vi bar skiene ned de ca 100 høydemeterne før vi gikk mot stedet vi kom opp på Støvelbreen fra.
Vi fulgte renna helt ned til vi kunne traversere mot Strupskardet, vi fikk oss knappe 100 høydemeter med fellene på igjen før vi kunne skli ut strupskardet i medvind på panserskare.
Jeg prøvde meg på Støvelfjellet for 2 år siden med start fra Koppangen, da måtte vi snu ca 20 høydemeter under toppen. Legger ved noen bilder fra den turen nederst.
Turdata:
Dato: 6.April 2016
Distanse: 32,62 km
Høydemeter: 2671
Tidsfobruk: 12:19:30
GPS-plott fra gps3d.no
Legg igjen en kommentar