Riehppecohkka ligger i villmarken i Bardu kommune helt ved Svenskegrensen. Jeg kombinerte Riehppecohkka med de to Spiikaloapmitoppene som ligger nord for toppen i en tur på drøye 3 mil og mye «ufremkommelig» terreng. Her er turbeskrivelsen fra turen min.
Startstedet for turen er ved veiens ende i Sørdalen i nærheten av gården Strømseng. I mangel på parkeringsplasser parkerte jeg i vegkanten. Fra Setermoen er det ca 26 kilometer.
Fra start gjelder det å komme seg på østsiden av Isdalselva, da denne ikke er veldig enkel å krysse. Fra gården Solheim går det en skogsvei et lite stykke. Det er «merket sti» i starten av Isdalen, men denne er gjengrodd av bregner og kratt. Mistenker at det ikke har vært allverdens trafikk her etter gårdsbrukene innerst i Sørdalen ble lagt ned for 20(?) år siden. Etter rundt 5 slake kilometer er man endelig klar til å ta litt høyde og komme seg bort fra tett skog og bregner. Jeg gikk opp i nærheten av en tørrlagt bekkedal/renne. Her er det vel 40 grader bratt gressbakke fra dalen på drøye 300 moh til 800 moh. De første 200 høydmeterne til man er over skogen var grusomme, deretter ble det ble «fint» de siste 300 høydemetrene til det ble slakere. Jeg fulgte nordryggen i steinur den siste biten til toppen. Det er en stor varde på punkt 1378, mens det høyeste punktet noen hundre meter unna var vardefritt. Fin utsikt fra toppen mot en del av Bardutoppene jeg har gått tidligre som bl.a en 7-toppersrunde rundt Kjeleelvtinden.
Med dagens første topp var mesteparten av dagens stigning unnagjort og det var bare kosen igjen. Med litt snø fikk jeg løpt en del på etappen på rundt 2,5 kilometer til punkt punkt 1425 og dagens andre topp. Skardet er på 1234 moh. På toppen var det vardefritt, men det var slått inn et grenseskille av jern. Etappen til nesteog dagens høyeste topp er på knappe 4 kilometer. Måtte dreie litt vestover fra toppen for å unngå en hylle med et lite stup. Det var snø nesten hele veien på etappen, noe som gjorde at snittfarten økte. På Riehppecohkka er det høyeste punktet på en liten rygg, mens varden er litt lavere og står 500 meter unna. Fra toppen er det fin utsikt mot Sverige og Tornetrask.
På returen hadde jeg valget om å gå over toppene igjen i forutsigbart terreng, eller løpe vestover mot Isdalen. Som den pioneren jeg er gikk jeg for alternativet ned mot Isdalen med et håp om at jeg skulle finne en vei ned i det bratte partiet jeg hadde sett på kartet før turstart på drøye 1000 moh. Etter å ha forsøkt litt fram og tilbake kom jeg meg ned i dalen. Det hadde blitt slakere og lettere om jeg hadde løpt ned i skardet ved Fonna på 1111 moh, men en omvei på noen kilometer fristet lite. Den første etappen nedi dalen var fantastisk med fine fjell på alle sidene og raskt terreng. Rask var ikke de drøye 4 kilometerne mellom den åpne dalen og «stien» jeg gikk opp Isdalen. Her var det bregner, liggende skog etter ras, steinur med mose. Dette toppet med mye klegg gjorde at jeg så mørkt på livet mens jeg beveget meg så fort jeg klarte i nedoverbakke med en snittfart på 4 km/t, med dagens høyeste puls. Etter hvert kom jeg meg inn på «stien» jeg brukte på vei opp og her kunne jeg utrolig nok øke farten noe mens jeg bjøkset meg gjennom bregner og bringebærbusker med legger full av sår og rifter.
Avsluttet turen med å bli skremt av noen hunder i Sørdalen og et fem minutters isbad i Isdalselva der jeg fikk vasket av meg blod fra leggene for å kunne framstå som presentabel på Patricias på Setermoen 🙂
Turdata:
Dato: 21 Juli 2016
Distanse: 31,57 kilometer
Høydemeter: 1772
Tidsforbruk: 7:01
GPS-plott fra gps3d.no
Legg igjen en kommentar