Kufjellet 1242 moh

Kufjellet ligger på sørsiden av Altevatn og med sin distanse på rundt et maraton tur retur Innset kan det umulig være mange som tar turen hit. Vi avsluttet en kjempelang tur til Troms sine mest utilgjengelige topper med Kufjellet etter å først ha besøkt Stuora Jierta, Cearrocokka, Stuora Aldas, Jovnnetcohkkat, Jovnet og Sanjavarri. I tillegg car vi innom Salmmecohkat og Rivgoaivi på svensk side på turen. Her er turbeskrivelsen fra turen vår.

Startstedet for turen er parkeringsplassen ved demningen ved Innset. Det er parkeringsavgift på 50 kr døgnet her som kan betales med kort ved Innset. Distansen fra Setermoen er ca 38 kilometer.

Fra start fulgte vi veien og deretter stien som går til Lappjordhytta rundt syv kilometer inn Salvasskardet. Her var det ikke hensiktsmessig å følge stien lengre og vi tok sikte på Skadjoaigaska som ligger mellom Skadjoaivvit sine topper på 1356 og 1327 moh. Lettgått viddeterreng til stigningen startet og mild steinur gjennom Skadjoaigaska.

Fint terreng igjen forbi Skadjojavri og opp til Stuora Jierta. Vi kastet av oss sekkene drøye hundre meter under toppen og tok toppstøtet på Stuora Jierta uten de uvanlige tunge sekkene våre. Fin utsikt mot Svensk side fra toppen som ligger på grensen.

Nede ved sekkene tok vi GPS-kurs mot Sanjavarri som lå ca åtte kilometer videre østover. Med start rundt klokka 16 hadde vi et vist tidspress på dag en for å komme i skuddhold på toppene som lå lengst unna. Vi bestemte oss for å nå platået til Sanjavarri mens vi småløp i det fine terrenget mens vi fulgte pila på GPS’en. Vi nådde toppen av Avvrut etter drøye 27 kilometer og 1200 høydemeter på 4,5 time, der vi slo opp teltet i sur vind. Teltplassen hadde dårlig mulighet for påfyll av vann, men svensk 4G-dekning veide opp for det.

Vi våkna til dag to med tåke under 900 moh, noe som gjorde navigasjon litt vanskeligere. Med lett sekk løp vi ned i nærheten av Ullandarasjohka til Vaddejohka som vi nådde etter drøye fem kilometer. Derfra ble det en etappe med litt kratt og myr mens vi tok høyde på sørsiden av Stuora Botnjegorsa. Etter hvert ble det litt mer viddete terreng igjen på vei mot vestryggen til Salmmecohkat på svensk side. De siste 500 høydemeterne opp til toppen er i solid steinur.

Salmmecohkat har primærfaktor på 1050 meter og bød på lang utsikt i alle retningene. Vi prøvde å se etter Kebnekaise uten å kunne plassere den. Toppen bar ikke preg av mye trafikk og varden var av det beskjedne slaget. Vi nådde toppen etter drøye 13 kilometer.

Vi tok oss kurs mot Rivgoaivi som lå drøye 8 kilometer videre østover fra toppen. Vi tok en liten tur ned i østsiden i skardet etter Salmmecokat for å fylle vannflaskene under den beskjedne isbreen. Deretter fulgte vi stort sett ryggen videre til Rivgoaivi. Ca 30/70 fordelt mellom løpbart terreng og steinur.

Det siste stykket opp til Rivigoaivi var igjen preget av førsteklasses steinur. Heller ikke Rivgoaivi bar preg av storstilt menneskelig aktivitet. Løst videre ned i retning av Cearrocokka og vi begynte å bli desperat tørst igjen. Med den varme sommeren og mimimalt med snø i fjellet var alle elvene og bekkene tørre. Fra skardet fikk vi oss knappe 200 høydemeter opp til den mest utilgjengelige toppen over tusen meter i Troms. Det er et reingjerde like før toppen og man ser langt inn i Sverige fra varden. Distansen fra teltet var 28 kilometer og fra bilen var det 51,1 kilometer.

Pga vannmangel ble den opprinnelige planen vår om å gå via Rivgoaivi på returen og angripe Stuora Aldas fra sør skrotet og vi bestemte oss for å løpe på sørsiden av Geavdnjavri vestover igjen. Vi fikk oss vann i Rivojohka og terrenget var stort sett løpbart med noen områder med litt kratt og eller myr på etappen på ca åtte kilometer.

Da vi nærmet oss østryggen til Stuora Aldas som var planen vår så det ut som det var et stup og vi måtte improvisere igjen. I solid steinur som er sterkt preget av flommen i 2012 fulgte vi Skierpmajohka inn dalen mellom Unna og Stuora Aldas. Etter å ha rundet østryggen fulgte vi elvedalen vestover igjen til vi på 800 moh gikk oss fast i en canyon. Da måtte vi opp i den særdeles bratte og løse steinura. Her fikk vi oss drøye 200 grusomme høydemeter før vi var på platået.

Fortoppen til Stuora Aldas bød på turens fineste utsikt, mens det høyeste punktet ikke kunne måle seg utsiktsmessig. Vi fortsatte vestover til Gassagorsa. Her var det bratt og løst ned ca 350 høydemeterne til Gassajohka. På vei ned fikk vi sett en jerv som virket noe overrasket over at noen var på vei fra Stuora Aldas. Fra Gassajohka var var det drøye to hundre bratte høydemeter opp fra dalen, før det ble en slakere etappe til vi startet på den siste biten opp til Jovnnetcohkat. Her ble det både brattere og løsere igjen. Jovnnetcohkat var også vardefri og vi så vel egentlig ingen grunn til å ta turen hit heller.

Etappen ned til skardet mellom Jovnnetcohkat og Jovnet gikk i løs steinur. Turen opp til Jovnet gikk i litt enklere terreng. Det var ikke varde her heller og i løpet av et svært raskt toppbesøk sjekket vi med GPS’en som mente det bare ei mil i luftlinje tilbake til teltet. Vi løp korteste vei mot teltet og vi krysset Stuora Botnjegorsa på ferden vår mot Vaggejohka der det bare var fem kilometer og knappe 600 høydemeter opp til teltet. Etter drøye 57 kilometer og 3600 høydemeter var vi tilbake ved teltet igjen etter drøye 12 timer på tur.

Vi våknet til dag tre, pakket sammen teltet og var klar for sjarmøretappen. Sanjavarri lå knappe to kilometer fra teltet og dagens første topp var lettkjøpt. Sanjavarri hadde en fin varde og vi målte distansen til Kufjellet til knappe åtte kilometer. Stort sett fint viddeterreng hele dagen. Vi passerte Jordbruelva og startet stigningen til turens siste topp. Vi tok av oss sekken på drøye 1000 moh og angrep Kufjellet fra sørvest. Varden på Kufjellet var identisk med varden på Sanjavarri og vi konkluderte med at det var samme vardebyggeren som hadde vært på ferde.

Vi returnerte ned til sekkene igjen og fulgte Salvasvaggi ned til vi traff stien til Lappjordhytta igjen. Vi fikk oss knappe åtte kilometer etter sti av de 30 vi gikk/løp på dag nummer tre. Relativt glad for å se bilen igjen etter 115 kilometer og drøye 5600 høydemeter.

Turdata:

Etappe 1
Dato: 7 September 2014
Distanse: 27,15 Kilometer
Høydemeter: 1214
Tidsforbruk: 4:45
GPS-plott fra gps3d.no

Etappe 2
Dato: 8 September 2018
Distanse: 57,20 kilometer
Høydemeter: 3674
Tidsforbruk: 12:13
GPS-plott fra gps3d.no

Etappe 3
Dato: 9 September 2018
Distanse: 30,01 kilometer
Høydemeter: 757
Tidsforbruk: 5:30
GPS-plott fra gps3d.no

Totalt
Distanse: 114,36 kilometer
Høydemeter: 5645
Tidsforbruk: 22 tima og 29 min

Kufjellet

Rute dag 1
Rute dag 2
Rute dag 3
Demningen på Innset
Stien inn mot Lappjordhytta
Mot Skadjoaigaska
Tilbake mot start
Stuora Jierta
Stuora Jierta
Kufjellet
Skadjoaivvit fra Stuopra Jierta
Rohkunborri
Grenserørs 274
Mats er storfornøyd med bestigningen av Stuora Jierta
Mot Sanjavarri
Mot Sverige på dag to
Mats på vei inn i tåkehavet
Litt kratt og myr på vei opp fra Vaggejohka
Mats på vei over tåka
Mot Salmmecohkat
Mot Rohkunborri
Jovnnetcohkkat
Rivgoaivoi fra Salmmecohkat
Ned mot Stuora Aldas
En pust i bakken på Salmmecohkat
Tornetrask
På vannjakt
Salmmecohkat
Rivgoaivi
Bratt ned mot breen og Stuora Aldas til venstre
Grenserøys 276
Rivgoaivi
Tilbake mot Salmmecohkat
Mot Cearrocohkka fra Rivgoaiv
Endelig forsvant siste rest av tåke
Varden i det fjærne
Leinavatn
Rivgoavi
Mot Sverige i øst
På vei ned mot Geavdnjavri
Stuora Aldas i mitden
Rester av flommen 2012
Vi skulle egentlig gå opp ryggen, men så litt bratt ut
Vi prøvde å følge dalen, men måtte gi opp
Og måtte opp her istedenfor
Stuora Aldas
Fra fortoppen til Stuora Aldas
Rohkunborri
De to jovnettoppene fra Stuora Aldas
Jovnet
Jovnnetcohkkat
Ned Gassagorsa
En noe forfjamset jerv
Jovnnetcohkkat
Salmmecohkat
Mats ser mot Sanjavarri fra toppen av Jovnnetcokkat. Jovnet nede til høyre
Toppen av Jovnet
Rpohkunborri
På vei opp mot teltet
En noe sliten Mats ved teltet
Sanjavarri fra teltdøra
Varden
Kufjellet
Stuora Jierta
Kufjellet
En reinflokk foran Skadjoaivvt
Varden på Kufjellet
Krikestinden
Salvassjoka
På stien til Lappjordytta
Endelig

 


Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *