På kugo.no

Piggtinden er kanskje fylkets mest majestetiske topp og samtidig en av de vanskligste toppene. Piggtinden ble førstegangsbesteget i 1920, og første vinterbestigningen var så sent som i 1971. Piggtinden er kanskje mest kjent for Petter Wessel Zappfe sin beretning om sine 4 forsøk på å nå Piggtinden i “Fire korstog til Piggtind” fra Barske Glæder. Vi gikk vestryggen hele veien til toppen, her er turbeskrivelsen fra turen min til Piggtinden.

-

Startstedet mellom Fjellås og Heimdal i Lakselvdalen ligger en liten times kjøretur unna Tromsø, parkering finnes ved brua som går over Storelva.

-

Den første kilometeren går etter god skogsvei inn mot noen reingjerder på venstresiden av Storelva, etter reingjerdene blir skogsveien gradevis sti de ca 4 kilometerne opp mot ryggen mot Piggtinden. Over noen myrer er det vanskelig å se stien, men der er den merket med vegstikker. Med såpass god sti som det er inn mot ryggen er det en effektiv anmarsj til Piggtinden.

-

I starten av ryggen på ca 600 moh er den ganske bred og det er slitasje i terrenget man kan følge oppover, likevel er det en del småklyving i starten. Litt løs stein og grus må man nesten også regne med. De første par hundre høydemeterne er det en del gress og grus, men lengre opp  er det stortsett bare stein og noen partier med bart berg, noe som gjør at man helst bør besøke Piggtinden i tørt vær, men Piggtinden er vel ikke akkuat noe man gjør i lavt skydekke og regn uansett….

-

Vestryggen var egentlig forholdsvis grei å gå opp til ca 1300 moh, litt klyving og noen partier på svaberg var de “eneste” utfordringene på turen til 1300 moh. Ryggen ble smalere hele veien, og spesielt nordsiden var luftig, men ryggen var såpass bred at vi konkluderte med at det hadde vært greit å gått så langt.

-

Fra den “siste” fortoppen ble det en noen luftige partier på eggen der det var langt og bratt ned både på nord og sørsiden, og det var et såpass stort hakk i eggen at vi tok en rapell på ca 2.5 meter ned på eggen igjen, der var det en bolt i fjellet som vi brukte som feste i tillegg til ei kile. Akkurat på det punktet var eggen veldig luftig, så det fristet ikke noe særlig å klatre ned….

-

Videre oppover måtte vi ut av eggen en gang  for å traversere oss rundt ett luftig parti, ellers fulgte vi ryggen slavisk opp mot skardet mellom toppen på >1440 og hovedtoppen der klatringen startet.

-

Før vi kunne starte klatringen måtte vi vente ut tåka, så det ble en god pause og noen besøk på yr.no for å sjekke siste nytt på værfronten. Når tåka endelig lettet fikk vi en liten “wow-opplevelse” da den gjennstående biten til toppen så bratt ut… Vi begynte å sjekk noen forskjellige altarnativer for klatringen videre opp, 3 altarnativer ble fort til 1 og vi gikk for renna i midten. Noe som nok er normalveien da vi litt lengre opp fant hugde spor i fjellet. Vi kunne klyve opp ca 10 meter fra renna som blir brukt ved vinterbesøk fra Piggtindskardet. Der laget vi en standplass før Bjørn klatret videre opp.

-

Klatringen som kunne vært unnagjort med ett 30 meterstau med riktig rutevalg er grad 4-5, vi startet på venstresiden av renna og måtte krysse renna på slutten av taulengden. Renna var helt fri for noen form for tak, så der hadde noen hyggelige klatrere med stor hammer hugd spor i fjellet. Etter vi kom på høyresiden av renna var det bare klyving videre i renna til toppen. Renna var overfylt av rapellfester i forskjellige varrianter etter mange besøk tidligere.

-

Topplatået var i overkant av 100 meter langt og relativt flatt, østtoppen som skal være tilgjengelig uten klatring fra Piggtindskardet ble ikke besøkt da det ikke fristet noe særlig å klatre ned fra vesttoppen på den smale eggen som var snødekt i særdeles bratt terreng mot nordog en skavel som hang utfor kanten på sørsiden….

-

På nedturen var 30 meter tau litt i underkant, så vi måtte dele rapellen inn i to etapper, første etappen gikk ut mot skardet på nordveggen der vi fant en hylle som vi kunne lage ny standplass fra. Første rapellen var fra en stor stein med ca 10 slynger som lå igjen, mens andre rapellen var to kiler. Rapell nr2  førte oss ned i skardet mellom >1440 og Piggtinden med ca 1,5 meters margin…

-

Resten av returen fulgte samme veien som vi gikk opp langs eggen.

Første besøk: 30. Juli 2010

Tidsforbruk; 14 timer

Stikkord: fjelltur, Lyngen, Lyngenhalvøya, Lyngsalpene, Petter Wessel Zappfe, Piggtinden, Topptur

Dette innlegget ble skrevet mandag, 2 august 2010, klokken 23:59. Innlegget er arkivert under Balsfjord, Fjell over 1000m, Storfjord, Tromsø. Du kan følge alle kommentarer og svar til dette innlegget gjennom RSS 2.0 strømmen. Du kan skrive en kommentar, eller bruke tilbakesporingslinken fra din egen side.