Piggtinden 1505 moh

Piggtinden er udødeliggjort av Petter Wessel Zappfe sin beretning om sine 4 forsøk på å nå Piggtinden i «Fire korstog til Piggtind» fra Barske Glæder. Piggtinden er en av fylkets mest kjente topper og en av de vanskligste etter enkleste rute. Piggtinden ble førstegangsbesteget i 1920, og første vinterbestigningen var så sent som i 1971. Vi fulgte vestryggen opp som er normalruten. Her er turbeskrivelsen fra turen min til Piggtind.

Vinterturbeskrivelse

Startstedet mellom Fjellås og Heimdal i Lakselvdalen ligger ca 5 kilometer fra krysset på Seljelva, parkering finnes ved brua som går over Storelva. Dette er også starten til ti på toppruten til Middagstinden.

Starten av turen er en liten kilometer etter skogsvei inn forbi en reinoppsamlingsplass, før ruten dreier østover i retning av Piggtindskardet etter en firehjulingvei. Det kan være vanskelig å se «stien» over noen myrpartier, men ruten er sporadisk merket med vegstikker. Anmarsjen på ca 5 kilometer er relativt lettgått.

Man når vestryggen på ca 600 moh og i starten er ryggen ganske bred og man kan følge slitasje i terrenget etter sau, rein og tobente besøkende mens man tar høyde med ei blanding av lyng , grus og lett ur. Det er en del enkel småklyving på vei opp. Etter noen hundre høydemeter smalner ryggen og underlaget blir utelukkende steinur eller sva.

På ca 1150 moh når man den første «fortoppen» til Piggtinden. Hit kommer man seg uten de store vanskelighetene utover noen svapartier. Ferden fortsettere videre mot neste «fortopp» som ligger på ca 1350 moh. På denne etappen er det flere svapartier.

Like etter fortoppen på ca 1350 moh er det to vanskeligste partiene på vestegga til Piggtinden. Den første utfordringen består i et hakk på ca 2.5 meter på eggen, hvor det er særdeles luftig ned på begge sidene, det står en bankebolt i fjellet her, men vi kom oss ned uten å bruke tau. Deretter måtte vi ut av eggen to ganger for å traversere oss rundt noen luftige partier, ellers fulgte vi ryggen mer eller mindre slavisk opp mot skardet mellom den siste «fortoppen» på >1440 og hovedtoppen der klatringen starter.

Vi lagde standplass i behagelig terreng i skardet før vi startet klatringen. Tidligere var enkleste vei til Piggtinden gradert til grad 4+, men etter at noen har meislet fotfester på turens crux ligger nok vanskelighetsgraden på ca 3+. Veien opp cruxet er «grei» med gode tak til både til hender og føtter. Cruxet som består i en renne uten tak til henderne og en påfølgende klatring opp en vegg på halvannen meter. Over cruxet lagde jeg ny standplass. Herfra er det enkel klyving opp til toppen.

Topplatået var i overkant av 100 meter langt og relativt flatt, østtoppen som skal være tilgjengelig uten klatring fra Piggtindskardet ble ikke besøkt da det ikke fristet noe særlig å klatre ned fra vesttoppen på den smale eggen som var snødekt i særdeles bratt terreng mot nord og en skavel som hang utfor kanten på sørsiden.

Vi rappellerte ned med slynge rundt 2 store steiner som ligger i nordsiden av renna vi kom opp. Med 2 x 60 meterstau kom vi oss ned med ca 1 meters margin.

Returen gikk etter samme rute og de to vanskeligste partiene på vestegga er enklere når man skal opp enn når man skal ned.

Lengde på turen er ca 15 kilometer og man går ca 1500 høydemeter. Vi brukte ca 8 timer på turen.

Foto Helene Stelander Kjeldsen og Kent Hugo Norheim

Piggtinden fra Lakselvdalen
Ruten vi gikk
Fra start hadde vi et litt større turfølge
Piggtinden
Over myrene
Ruten er merket med vegstikker
Vestegga
Etter hvert blir det mange svaprtier på egga
Like etter fortopp nr 1 på ca 1150 moh
På fortopp nr2 på ca 1350 moh
Piggtinden i tåke
En av gangene man må av egga
Helene foran klatreetappen
I starten av klatringen
Standplass like over cruxet
I det litt lettere partiet videre ledet Helene
Helene ved rappellfestet
På platået
largjøring av rappell
Tilbakeblikk på klatringen
I en av de to vansklige punktene på returen
Helene på fortoppen på ca 1350 moh
Like før det vanskligste punktet på eggen
  • Trym Berg

    Fantastisk flott fjell og mange nydelige bilder. Takk.

  • Herlauglarsen

    Bor rett under her og må si det var fantasiske bilder og dokker e kjempetøff…….

  • Oppdatert turbeskrivelse fra Piggtinden

  • Eirik Sørmo

    Hei Kugo, er det kun i det siste partiet at tau er absolutt nødvendig? I så tilfelle ser dette ut som en strålende tur å ta selv for ikke-klatrere, helt opp til den siste fortoppen.
    – Eirik

  • Heisann. Det er nok litt individuelt.Det er litt klying og noen luftige partier før klatringen også. Noen vil sikkert finne det helt greit mens andre nok vil snu 🙂