Forholttinden er en fantastisk utsiktstopp ved Kjosen, men pga av sin beliggenhet har den ikke så mange besøk. Dog er det en del «ekstremkjørere» som bruker å kjøre den nordvendte renna mellom Rødbergtinden og Forholttinden, men uten å være på toppen. Vi gikk Forholttinden og Forholtfjellet i samme turen. Her er turbeskrivelsen fra turen vår til Forholttinden og Forholtfjellet.
Startstedet ved veiens ende ved Forneset ligger ca 5 mil E8 ved Laksvatn. Vi parkerte på en liten parkeringsplass ved bommen. Tidligere har jeg gått Store Fornestinden og en dobbel med Tigertinden og Stortinden med samme startsted
Vi spaserte etter anleggsveien gjennom grustaket fra start, etter etappen på ca en kilometer gjennom grustaket fortsatte turen langs fjæra i ca 2.5 kilometer. Turen etter fjæra er lettgått etter god sti mot elva som kommer ned fra Forholtskardet. Etter en drøy halvtime var vi klar for å begynne og ta litt høyde. I 25 grader og helt vindstille ble Kim litt svett inni gore-texen på turen opp mot Forholtskardet. Det enkleste var å gå etter steinene i elva. På drøye 400 moh ble steinura byttet ut med snø som underlag. På drøye 500 moh passerte vi vestryggen til Forholttinden og kunne begynne på den lange renna/bakken opp mot toppen. Renna er ca 35-40 grader i starten og vi fulgte den opp til ca 900 moh, her blir det brattere og uten stegjern eller isøks gikk vi ut i nordsiden av renna de bratteste 100 høydemeterne. Her er det en del klyving og særdeles mye løs stein.
Etter at den bratteste delen er unnagjort blir det slakere og om mulig- enda løsere opp mot skardet mellom Forholttinden og Forholtfjellet. Omtrent alt vi tråkket på flyttet på seg, og vi prøvde å gå etter partiene med størst stein på- uten at det var noen garanti for at det ikke skulle bevege seg. Ettersom vi nærmet oss toppen begynte det å bli litt brattere igjen og i kombinasjon med det løse underlaget var det et forsiktig tomanns turlag som beveget seg i retning av toppen. Utsikten fra Forholttinden er rå, med sin høyde på nesten 1500 meter og plassering tett inntil Kjosen ser man det meste på den nordlige delen av Lyngenhalvøya. Vi brukte ca 3.5 timer til toppen og en distanse på ca 8 kilometer.
Etter en rast på toppen fortsatte vi ferden vårs videre mot Forholtfjellet, i luftlinje er det like over en kilometer, men det skulle ta litt tid før vi var på neste topp. Vi gikk ned samme renna som vi kom opp, etter hvert siktet vi oss inn mot skardet mellom toppene for å kunne gå etter litt fastere stein langs ryggen. Turen ned til skardet er forholdsvis grei, men de siste 600 høydemeterne langs nordøstegga er værre. Fra første meter av egga var det klyving, til tider luftig og eksponert. Det er heller ikke så veldig mange muligheter for å komme seg av egga heller, østsiden er stupbratt og vestsiden er ikke veldig mye bedre. Enkelte steder var det dog omtrent klin umulig å følge egga og vi fikk oss noen klyveturer i vestsiden. Etter hvert var vi ferdig med den luftigste delen av turen og vi kunne klyve opp den bratte ura mot platået på Forholtfjellet.
Det var ikke så lett å se hva som er det høyeste punktet på toppen, og vi fikk oss en skikkelig rundtur på toppen på jakt etter høyeste punkt. Noen varder lurte oss, men med litt måling og leting fant vi ut at det høyeste punkter var på snøkuppelen på toppen. Dog var ikke runden vårs på Forholtfjellet nytteløs- vi fant oss noen kule stup som egnet seg bra på bilder. Desverre var det litt skyer rundt Jiehkkevarri med naboer, men ellers var utsikten bra. Etter litt over 5 timer på tur var dagens andre avkrysning på listen min gjort. Vi hadde en liten rast på toppen, der vi bestemte oss for å gå ned snøfeltene i nordvestsiden. Jeg som ikke går i gore-tex når det er over 20 grader tok på meg bukse før vi startet på nedturen.
I starten var det mye stein og snøfeltene viste seg å være litt brattere enn det vi så for oss og 45-50 graders bratte snøbakker- uten isøks var egentlig bratt nok etter vår smak. Heldigvis hadde sola varmet snøen litt sånn at vi fikk sparket gode spor. Vi holdt oss inntil berg og steinpartiene der snøen var mykest. Etter hvert ble det litt slakere og vi kunne sette opp tempoet. Snøen ble byttet ut med løs stein og tempoet ble satt ned mange hakk. En del klyving og mye løs stein senere var vi tilbake i renna og snøbakken vi gikk opp på ca 750 moh. Snøbakken ble unnagjort raskt og fra Forholtskardet holdt vi litt høyde mens vi skrådde ned mot fjæra. Vi kom ned i fjæra like før steinraspartiet under Litle Fornestinden.
Vi var med bilen igjen etter 7.5 time. Totalt hadde vi gått ca 19 kilometer og 1800 høydemeter. Hadde egentlig sett for meg en «vinterbestigning» av toppene, så kanskje jeg kommer tilbake med ski en gang.
Legg igjen en kommentar