Nordre Kågtinden var lenge 999 moh, men en kartoppdatering sendte den inn på listen over tusenmeterstopper i Troms med sin nye høyde på 1000,9 moh. Turen er i kategorien krevende og jeg nekter å tro det her blir en klassiker. Her er turbeskrivelsen fra turen min til Nordre Kågtinden.
Startstedet for turen er ved fergeleiet til Arnøya. Fra broen til Skjervøy er det ca fire kilometer. Det er mange parkeringsplasser i forbindelse med fergeleiet. Dette er også startstedet for Breikågen og ut i nord sin postkasse på Vittnes.
Fra start løp jeg etter «stien» mot Vittnes. Her er det ei lett blanding av sti og noen turer i fjæra der det er merket. Jeg fulgte stien i knappe to kilometer før jeg startet å ta høyde på østsiden av elva fra Vittnesvatnan. Jeg krysset elva på rundt 280 moh og fortsatte på vestsiden av elva videre i ei blanding av sva og ur.
Jeg hadde en plan om å følge nordøstryggen til toppen, men det gikk bare opp til rundt 750 moh. I starten er ryggen grei å gå, men etter hvert som man tar høyde blir det brattere, og siden det lå tåke rundt fjellet mens jeg var på vei opp var det veldig glatt på de bratte svapartiene og jeg måtte litt vestover for å komme meg opp. Etter å ha knotet en del fant jeg meg en vei opp til fortoppen på 985 moh og trodde at det bare var en enkel spasertur videre til toppen. Så feil kunne man ta.
Jeg fulgte ryggen i sørøstlig retning til toppen som er merket 999 moh på kartet. Her er det litt opp og ned og en del klyving. Mellom den «gamle» 999-toppen og den «nye» 1000,9 meterstoppen er det et dypt hakk i eggen. Her er det bratt på alle sider og etter mye knoting gikk jeg ned 50 høydemeter i vestsiden i en bratt og løs renne som jeg 10 minutter tidligere hadde erklært som uegnet for menneskelig ferdsel.
Jeg kom meg etter hvert opp på ryggen igjen og kunne krysse av den forhåpentligvis siste tusenmeterstoppen i gamle Troms fylke. Da det ikke fristet veldig mye å returnere samme vei som jeg kom opp fortsatte jeg langs ryggen med håp om å ta Kågtindens 1003 topp og Store Kågtinden med den merkede stien ned.
Allerede etter et par hundre meter møtte jeg et nytt hakk i eggen og måtte ned drøye hundre høydemeter i vestsiden igjen før jeg kunne fortsette. Vel oppe på ryggen fikk jeg meg vel rundt 50 meter før jeg måtte langt ned i vestsiden igjen. Det var ikke sånn at det ble mindre bratt og løst etter hvert som jeg kom nærmere 1003-toppen. Da jeg var oppe på ryggen igjen og ikke kom meg til 1003 uten å gå nye drøye 200 høydemeter ned i vestsiden for å komme meg videre og jeg samtidig kunne se fjæra ned langs Kvalelva fant jeg ut etter en pose godt og blandet at en Kågtindtravers får bli en annen gang. For øvrig var mine tre siste kilometersplitter 50:10, 59:27 og 55:57 og jeg hadde bevegd meg 6,2 kilometer på 3 timer og 20 minutter, der de to første kilometerne var løp etter sti.
Starten ned elvedalen var særdeles løs og bratt med respektable 521 høydemeter ned på en kilometer, før jeg kom til et gressparti som igjen ble avsluttet av tett kratt ned mot fjæra. Nede i fjæra ventet en etappe på rundt 6,5 kilometer etter delvis sti tilbake til fergeleiet.
Turdata
Dato: 29 Juli 2021
Distanse: 15,01 kiloemeter
Høydemeter: 1584(!)
Tidsforbruk: 5:25 (2:30 opp)
GPS-plott fra gps3d.no
Legg igjen en kommentar