Stålhovet/Lille Blåmannen 861 moh

Stålhovet eller Litje Blåmannen som det står på kartet var med på ti på topp i Tromsø  i 2012 og 2013. Stålhovet er en grei fjelltur, med nogenlunde sammenhengede sti helt til topps. På vinteren stopper de fleste på punkt 844 som er en liten kilometer før det høyeste punktet. Her er turbeskrivelsen fra turen min til Stålhovet.

 

Startstedet ved ungdomshuset i Håkøybotn ligger ca 10 kilometer fra Kvaløysletta. Det er mange parkeringsplasser ved startstedet.

 

Fra starten av turen går man forbi ungdomshuset, og tar til venstre over broen som går over Skavelva. Ruten fortsetter et stykke etter lysløypen før man går av en tydelig sti i retning av Rundfjellet 472 moh. Stien går delvis over myrområder, så det kan være greit å unngå hvite joggesko tidlig på sesongen iallefall. Fra Rundfjellet må man ned ca 50 meter før man starter på den lange slake ryggen mot Stålhovet. Stien er godt merket og etterhvert som man tar høyde kan man nyte utsikten mot bl.a Bentsjordtinden og toppene rundt Kattfjordeidet og Ersfjorden.

 

Etter en lang tur på ryggen kommer man til Lille Blåmannen som er en av de mest besøkte toppene på Kvaløya om vinteren. Herfra må man ned 40 høydemeter igjen før man starter en ny slak stigning mot toppen av Stålhovet. Det er gjestebok på toppen.

 

Returen gikk etter samme rute. Jeg brukte ca 1 time og 20 minutter til toppen og ca 2 timer og 30 minutter totalt på turen som er ca 14 kilometer og nesten 1000 høydemeter. Stålhov

Stålhovet fra Rundfjellet
-
Ruten jeg gikk
Ungdomshuset i Håkøybotn
I lysløypa
Som etterhvert blir tydelig sti
Opp mot Rundfjellet
Utsikt mot Håkøya
-
Mot Store Blåmannen
Hollendarne
Zoom mot toppen av Stålhovet
-
Merker på ruta
-
-
Den flate etappen mot skitoppen
Og en like flat etappe mot det høyeste punktet
Varden

Brosmetinden 525 moh

Brosmetinden eller Brosmortinden som den nå vist nok heter er en lettgått topp med fantastisk utsikt på yttersida av Kvaløya. Det er tidlig bart her og Brosmortinden er en fin tur tidlig på sesongen. Her er turbeskrivelsen fra turen vår til Brosmortinden. Fortsett å lese «Brosmetinden 525 moh»

Nallangaisi 1595 moh

Nallangaisi er en av de virkelige kremtoppene på Lyngenhalvøya. Tidligere har jeg gått Nallangaisi fra vest, mens jeg denne gangen kombinerte Nallagaisi med Sfinxen og gikk den fra sør. Her er turbeskrivelsen fra turen min til Nallangaisi og Sfinxen. Fortsett å lese «Nallangaisi 1595 moh»

Piggtinden 1505 moh

Piggtinden er kanskje fylkets mest kjente topp etter Petter Wessel Zappfe sin beretninger om sine 4 forsøk på å nå Piggtinden i «Fire korstog til Piggtind” fra boken Barske Glæder. Piggtinden ble vinterbesteget for første gang så sent som 1971. Tidligere har jeg vært på Piggtinden på sommeren, men en vinterbestigning har stått høyt på ønskelista mi de siste årene. Her er turbeskrivelsen fra turen vår til Piggtinden.

 

Startstedet ved brua i den knappe svingen mellom Fjellås og Heimdal ligger ca 5 kilometer fra krysset på E8 på Seljelva. ved startstedet er det en parkeringsplass.

 

Anmarsjen er ca den samme som om sommeren, fra broen følger man en skogsvei etter Storelva mot noen reingjerderer. Etterhvert fortsetter man inn Piggtindskardet på nordsiden av elva. Om vinteren er det ofte scooterspor her. Inn mot Piggtindkardet er det ca 6 kilometers gange, mens man tar ca 500 høydemeter i slak stigning på veien. Den lettgåtte anmarsjen brukte vi ca 1.5 time på i rolig tempo.

 

Fra Piggtindskardet begynte vi sånn smått å ta høyde i en bred renne opp tsørflanken til Piggtinden. I starten er det ca 35 grader bratt, men det blir brattere etterhvert. Den lange flanken på ca 800 høydemeter har i følge NGI sine glimrende snøskredkart en snittstigning på tett opptil 40 grader. Vi måtte av med skiene ganske tidlig i flanken og det føltes ut som en evighet mens vi trakket 100 skritt hver med gørrtung sekk opp den lange bakken mot klatredelen på Piggtinden på ca 1440 moh. Etter ca 3timer og 45 minutter var vi oppe med starten av klatringen.

 

På vinteren er det vanskelig for førstemann som skal opp å sette noe særlig med sikringer, så Signar meldte seg frivilillig til å gå først opp det bratte partiet som kanskje er 40 høydemeter med snittstigning på ca 60 grader. Signar fant et rappellfeste ,som vi brukte som sikring på topptauet jeg og Coni klatret på. Det er sånn «relativt» greit å komme seg opp med stegjern og 2 isøkser, men på returen er en rappell absolutt å foretrekke. Over klatringen er det et ganske stort platå med 100 meter spasering til varden.

 

Utsikten fra toppen er meget bra, med utsikt mot store deler av den sørlige delen av Lyngenhalvøya , toppene rundt Balsfjorden og Tamokdalen. Vi brukte ca 4.5 timer til toppen. På returen brukte vi et eksisterende rappellfeste for rappellen, det holdt akkurat med 2 x 60 meterstau.

 

Returen fra skiparkeringen på ca 1440 moh og ned til Piggtindskardet var bortimot årsbeste- med perfekt sløsj i ca 800 høydemeter med en snitthelling på tett under 40 grader var dette en høydare. Resten av returen gikk stortsett etter scooterspor for å slippe unna den etterhvert råtne snøen i lavlandet. Vi startet nedkjøring litt før 1300, da var den nederst snøen begynt å bli så våt at vi klarte å løsne den ut med skikutt, så det er greit med en alpin start på Piggtinden.

 

Totalt er turen på ca 18 kilometer og 1500 høydemeter. Vi brukte litt under 6.5 timer totalt på turen.

 

Foto Signar Andre Nilsen og Kent Hugo Norheim

Piggtinden
-
Ruten vi gikk
Piggtinden fra start
-
Piggtinden
Piggtindens sørflanke
Zoom på toppen
Fra Piggtindskardet
Toppen
-
-
-
Signar i midten av verdens lengste bakke
Coni på egga
-
-
-
-

 

Sigbar i det bratteste partiet
-
-
-
Coni på tur opp
Ned
-
Signar og Coni like under toppen
Signar ser på østtoppen
Kent Hugo på toppen
Store Lakselvtinden i midten
-
Returen
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Toppen
Signar koser seg
-
-
-
Piggtinden på returen

Djeveltanna 963 moh

Djeveltanna eller Søndre Småtindan er en av mange populære skifjell på Kattfjordeidet. Djeveltanna byr på fin utsikt, luftig egg og mange muligheter for nedkjøringen. Her er turbeskrivelsen fra turen til Djeveltanna. Fortsett å lese «Djeveltanna 963 moh»

Reipkrokdalstinden >940 moh

Reipkrokdalstinden er navnløs på kartet, men får navn etter dalen den ligger med her. Reipkrokdalstinden er en fin og svært lite besøkt skitopp på Tromsø fastland. For å få en litt lengre tur var vi innom Blåfjellet på vei opp. Her er turbeskrivelsen fra turen vår.

Fortsett å lese «Reipkrokdalstinden >940 moh»

Storstolpan 977 moh

Storstolpan eller Storstolpen som den vist nok nå heter er en av klassikerne på Kvaløya. Storstolpan er en fantastisk skitopp, og med sitt nordvente toppheng er skisesongen lang her. Her er turbeskrivelsen fra turen til Storstolpan.

Fortsett å lese «Storstolpan 977 moh»

Storsteinnestinden 884 moh

Storsteinnestindens sørtopp på 884 moh er populært skifjell på Kvaløya. . Storsteinnestindens punkt 884 er nesten uten anmarsj og er en «rask» topptur. Her er turbeskrivelsen fra turen vår til Storsteinnestindens punkt 884. Fortsett å lese «Storsteinnestinden 884 moh»

Haugafjellet 835 moh

Haugafjellet har vært med på ti på topp i Balsfjord kommune i 2012 og er en enkel topptur med 360 graders utsikt fra toppen. Sommerruten er merket hele veien til toppen. Her er turbeskrivelsen fra turen min til Haugafjellet. Fortsett å lese «Haugafjellet 835 moh»