Vestre Steindalstinden er den høyeste av Steindalstindene, den siste biten går i veldig løs steinur. Jeg gikk begge toppene til Steindalstinden sammen med Østre Imagaisi på en ca 20 kilometers og 1900 høydemeters tur med start opp Njunni og ned stien fra Steindalsbreen. Her er turbeskrivelsen fra turen min.
-
Startstedet ved Steindalselva ligger ca 1 time og 30 minutters kjøretur unna Tromsø. Det er en parkeringsplass på nersiden av veien der det er plass til noen biler.
-
Stien som er merket på kart og ved startstedet er av god kvalitet opp den bratte aksla langs Njunni. Stien er ikke merket helt opp, men du ser uten problem hvilken sti du skal følge for å komme deg opp på det lange flate partiet på ca 600 moh. Fulgte sti opp til Langvatnet, men derfra var det slutt på stien. Fra 700 moh blir det bratt! De første 300 høydemeterne går stortsett etter gress og lyng. Skrådde sånn at jeg kunne runde fortoppen og gå opp i skaret mellom toppene.
-
Fra 1000 meter blir det løs stein, omtrent alt du tråkker på forsvinner, så her må man være konsentrert når man går. Det er greit å holde seg på rundt 1000 meter til man har rundet Steindalstindens fortopp, det er en del stup om du går for høyt og da må du slippe deg ned for å komme deg videre uansett… Når du har rundet fortoppen har du utsikt opp mot skaret mellom toppene, der er det også enkelte bergpartier så det blir lettere å gå. Fulgte en liten bekk opp mot skaret.
-
På ca 1350 moh begynte jeg å gå mot østtoppen, litt enkel klyving enkelte steder. Traverserte ca 150 meter i siden under toppen, men fant ikke noen enkel vei, samtidig som klatringen opp til toppen ikke så veldig vanskelig ut, så jeg bestemte meg for å klatre de ca 10 meterne opp til topplatplatået. På toppen var den en stor varde og fantastisk utsikt mot Storfjorden og toppene rundt Steindalsbreen.
-
Ned valgte jeg en litt annen rute, gikk rett mot skaret mot vesttoppen og akte meg ned noen svaberg uten så mye å holde seg fast i…. gikk så ned til ca 1350 moh før jeg startet stigningen opp mot vesttoppen, de drøye 150 høydemeterne opp til topplatået gikk etter noen renner som var sinnsykt løs, alt man rørte ved raste ut. Det lå mye sand og stein i rennene og her måtte man vist en enorm aktsomhet om man skulle gått flere ilag her. Sannsynligvis det løseste partiet jeg noensinne har gått i. På vesttoppen var det en liten varde og en spaktakulær utsikt mot Steindalsbreen.
-
Videre mot Østre Imagaisi gikk jeg over det store flate topplatået mot østre Imagasi, ryggen mot Imagasi var enkelte steder litt luftig, så jeg gikk noen steder litt ned fra ryggen. Opp til Østre Imagasi fulgte jeg en renne med litt fastere innhold enn på Steindalstinden. Ganske greit å komme seg opp på den lite besøkte toppen til Østre Imagais som hadde en minimalistisk varde, men en upåklagelig utsikt.
-
De 800 høydemeterne ned mot Steindalsbreen var vel ikke noe som kan anbefales til mannen i gata… Bratt, løst, partier med stup og mye sikksakkgåing for å komme seg unna stupene og ned til breen. Skrådde ut mot den lille breen som ligger oppe i østsiden av østre Imagasi, under den var det en rygg man kunne følge, derfra var det mye sikksakk for å komme seg ned et svabergparti. Den siste biten ned mot breen var sensasjonelt løst. Prøvde å unngå breen, så holdt meg lit oppe i siden på tur under breen. Tenkte å krysse breen helt nederst, men torte ikke i frykt for å skli ut i det kalde brevatnet. Fulgte elva noen hundre meter nedover på jakt etter ett egnet sted å komme meg over helskinnet. Var en del rein i området, de krysset elva foran meg og det var bare hornene som stakk opp av den strie og iskalde elva som var i en farge som gjorde det umulig å se hvor dyp den var. Litt lengre ned ble elva bredere og jeg krysset den i litt sikksakk, kom meg over med å bare vasse til knærne.
-
Etter elva var krysset var de siste 4-5 kilometerne ned til parkeringsplassen langs den gode stien opp til Steindalsbreen som en liten spasertur i parken å regne i forhold til de løse og bratte partiene som var forsert tidligere på dagen.
-
Første besøk: 4 August 2004
Tidsforbruk: 7 timer
- Steindalstinden
Stikkord: 1500 meter, fjelltur, Lyngen, Lyngenhalvøya, Lyngsalpene, Steindalstinden, Steindalstindene, Topptur























































