Raigegaisi / Raikiskaisa 1369 moh

Raigegaisi eller Raikiskaisa er en bratt topp i Kitdalen som umulig kan ha mange besøkende. Som mange av nabotoppene er Raigegaisi bratt fra de alle sidene, og ser egentlig nokså ugjestmild ut når man ser den på avstand. Her er turbeskrivelsen fra turen min til Raigegaisi

Startstedet ves Steinbakken i Kitdalen ligger ca 1 time og 30 minutters kjøretur fra Tromsø. Jeg parkerte ved broen som går over Stordalselva/Didnojohka/Vankanjohki på en liten parkeringsplass.

Fra parkeringen fulgte jeg veien noen hundre meter videre  inn Kitdalen, før jeg gikk opp første avkjøringen etter broen. Derfra går det skogsvei i forbindelse med vedhogst i området man kan følge en drøy kilometer inn dalen. Tidlig på sesongen var det en del gjørme etter skogsveien, så vil på det sterkeste fraråde hvite joggesko på denne turen. Med god skogsvei i starten før det ble sausti videre inn dalen var den drøye 3 kilometer lange anmarsjen fort gjort, et lite parti med mye liggende rasskog over stien var eneste som krevde litt tid.

Etter den 3 kilometers anmarsjen er man på ca 450 moh, nå venter ca 800 høydemeter i terreng som må ha en snittstigning på bortimot 35 grader.  Jeg startet stigningen like før et berg ca på linje til skardet mellom Hattfjellet og Didnojiehkki, der fulgte jeg en slags ryggformasjon noen hundre høydemeter før jeg kom så høyt at jeg så mot topplatået. Når jeg fikk oversikt måtte jeg skrå litt sørover mens jeg siktet meg inn på det laveste punktet på topplatået mellom punkt 1324 og 1369 via noen snørenner. På det bratteste var snørennene ca 40 grader, så enkelte steder gikk jeg utenom snørennene. Utfor snørennene var det en del klyving på berg for å komme seg opp til ca 1250 moh der det flater ut.

Oppe på platået havnet jeg i tåke, så i mangel på hyssing og brødsmuler bygde jeg en liten varde som markerte hvor jeg kom opp før jeg labbet den litt i overkant av 1 kilometer lange distansen til det høyeste punktet. Etter noen få meter på platået havnet jeg i råtten snø som nådde meg langt oppå lårene, noe som gjorde den siste biten både kald og slitsom. Ca halvveis på platået var det noen som hadde bygd en liten varde som hadde retning rett mot toppen.

På toppen var det en varde helt ute på kanten av den vanvittig bratte østsiden av toppen, måvære bortimot en kilometer mer eller mindre rett ned mot Norddalen,  også på nordsiden var det særdeles luftig. Returen gikk etter samme rute, bare at jeg brukte snørennene aktivt på turen ned.

Alternativ rute er å komme litt lengre nord , der man kan komme opp i skardet mellom 1271 og 1369.

Raigegaisi er med anmarsjen gjennom en trang dal med 1000 meter høye stupbratte sider, ikke en topp jeg ville besøkt om vinteren. Selve toppen kommer også dårlig ut på snøskredkartet til NGU med røde felt sammenhengende i 800 høydemeter med mange stup ned mot dalen.

Gikk denne turen 20 Juni på litt i underkant av 4 timer.

Raigegaisi fra Mannfjellaksla
Rute
Raigegaisi fra startstedet
Den spennende fortoppen med zoom. Dette må være en fantastisk utsiktstopp, men når tåka kom utgikk de 2 kilometerne ekstra for å besøke denne toppen også
God skogsvei og sti inn Stordalen/Didnovaggi/Isovankka
«Utsiktstoppen»
Dette er vel ikke tegn på at dette er en typisk vintertur med 1000 meter høye stupbratte sider på begge sidene av den trange dalen
Ned dalen med Mannfjellaksla og Otertinden
Halvveis i den 3 kilometer lange anmrasjen i dalen med de mange navnene
Fra den bratte vestsiden raser det meste ned
Toppen av Didnojiehkki ligger inni en sky
Etter ca 3 kilometer inn dalen begynte de 800 bratte høydemeterne opp til topplatået
Ikke kjempelett å gå fort her
I et lott slakere parti ser man en potensiell vei til toppen via snøfeltene som er mye brattere enn de ser ut til å være på bildet.
Sammenhengende snøfelt nesten hele veien
Ned mot dalen
En liten travers i siden for å komme inn i snøfeltet som gikk opp til platået
«varden» jeg «bygde» i mangel på brødsmuler og hyssing
Mot toppen på 1271 moh
Tåka kom sigende
En minivarde på vei mot toppen
Den bratte østveggen til raigegaisi
Mot nord
Varden
En fornøyelse å grynne til lårene i råtten snø
Til tider var sikten sånn her
Ned snørenna jeg kom opp
Sporene etter å ha stått ned snøbakkene

 

.