Hattefjellet kommer akkurat inn på topp 100 listen over de høyeste toppene i fylket. Hattefjellet er en litt bortgjemt Storfjordtopp i et spennende område med utsikt mot stupbratte fjellsider og spennende fjell som Hatten, Hahttagaisi og Horsnesfjellet. Hattefjellet er en nokså krevende tur i bratt terreng og veldig mye løs steinur. Her er turbeskrivelsen fra turen min til Hattefjellet.
Startstedet ved Bergselvbroa noen kilometer nord for Hatteng ligger i underkant av 1 time og 30 minutters kjøretur fra Tromsø. Ved broa er det en parkeringsplass som er overdimensjonert i forhold til trafikken opp til Hattefjellet.
Starten av turen går etter noen hundre meter skogsvei før det etterhvert blir god sti på nordsiden av Bergselva. Stien var i overraskende god forfatning og de ca 3 kilometrene opp til litt i underkant av 500 høydemeter gikk raskt. Som på de fleste turene tidlig på sommeren har det største problemet vært å krysse de store elvene, Bergselva var ikke noe untak. Måtte følge elva noen hundre meter før jeg endelig fant et egnet sted å krysse elva, men hadde vann godt opp på lårene før jeg var over delen som kom ned fra Didnijiehkkisiden av Hattefjellet.
Etter å ha krysset elva siktet jeg meg inn på ryggen til Hattefjellet. Like sør for ryggen gikk jeg opp i en bratt steinur der alt beveget seg i noen hundre høydemeter. I tillegg kom det en liten regnskur som gjorde steinene glatt, og jeg vurderte faktisk et lite øyeblikk å snu. Etterhvert ble steinura litt mindre bevegelig og det ble ganske greit å gå videre. På litt over 1100 moh ble planen om å følge ryggen avlyst da det var bratt og sva langs ryggen, da startet en travers på ca en kilometer i sørsiden av fjellet for å unngå den bratte ryggen på våt stein.
Etterhvert flatet ryggen ut, og jeg gikk opp på ryggen så jeg kunne studere Didnijiehkki den siste biten mot toppen. Den siste biten av turen var etter ett topplatå som føltes stort i råtten snø. På toppen var det rester av et gammelt trigpunkt og en varde av grei standard. Utsikten mot mange spennende nabotopper og mot Lyngsalpene var upåklagelig.
På returen fristet ikke steinura meg, så jeg valgte å gå/ake ned snøbakker mot Hahttagaisisiden av Bergsdalen. Hele turen ned mot ca 600 moh har nok en snitthelling på bortimot 35 grader, så denne varrianten er også veldig bratt. Etter å ha rundet Hattefjellets rygg siktet jeg meg inn på stien jeg gikk opp.
Totalt er turen på ca 15 kilometer og jeg brukte ca 4 timer på turen.
