Beagasangaisi, sørøstre topp 1178 moh

Beagasangaisi sin sørøstre topp og nordvestre topp er  er neppe veldig høyt på listen over de mest besøkte toppene i Målselv kommune. Med lang anmarsj og beskjeden høyde i forhold til nabotoppene, er dette neppe topper som kommer til å få turister til å strømme til Dividalen. Her er turbeskrivelsen fra turen vår til Beagasangaisi sine to topper.

Starten av turen fra parkeringen ved Høgskardet (ca 120 moh). Det er scooterløype til isfiskere inn Høgskardet og det er plass til ganske mange biler både med og uten tilhengere ved startstedet.

Det går sti på nordsiden av Høgskarelva om sommeren, men om vinteren er det nok enklest å følge scooterløypa på sørsiden av Høgskarelva inn til Høgskardet selvom man får seg ca 150 ekstra høydemeter ved å følge scooterløypa. Jeg har fulgt stien på nordsiden når jeg gikk på de tre toppene på Høgskardfjellet. Jeg fulge scooterløypa med fjellski og halvfeller inn Høgskardet, i starten er det slak stigning opp gjennom skogen som man er ferdig med på ca 450 moh. Turen fortsetter i viddeterreng videre opp mot nesten 800 moh før ruten dreier rett nord og ned mot Høgskardet.

 

Fra Høgskardet fortsatte jeg forbi Høgskardvatnet 680 moh før jeg gikk inn dalen på vestsiden av Mannen. Etter ca 14 kilometer og 900 høydemeter på ca 2 timer og 20 minutter var jeg ved teltcampen hvor vi skulle bo og feire 50-årsdagen til svigerfar denne helgen.

 

Med litt ruskevær på lørdagsformiddagen ble turen utsatt til langt på dag med håp om at det skulle lette, vi så glimtvis toppen ved start, men det skulle vise seg at det ikke ville bli noe særlig mye bedre vær i løpet av turen som ble preget av lav motivasjon…

 

Fra teltcampen på Sandelvvatnet fortsatte vi ca to kilometer langs vatnet før vi begynte å ta høyde opp langs østryggen til Beagasangaisi sin nordtopp. I starten av ryggen er det ca 100 høydemeter som er såpass bratt at vi måtte krysse litt på turen oppover med halvfeller, men resten av turen er i slak stigning til det høyeste punktet. Den siste biten av turen mot nordtoppen gikk i litt småkuppert terreng, med lite spennede å se på forutenom noen reinspor i området. Det høyeste punktet var vardefritt, og vi var ikke veldig mange minutter på toppen før vi fortsatte mot sørtoppen. Vi brukte ca 1.5 timer i rolig tempo på de ca 4.5 kilometerne og drøye 500 høydemeterne til nordtoppen.

 

Vi startet på den ca 4 kilometer lange etappen mot sørtoppen uten å ta av skifellene, i slak nedoverbakke siktet vi oss inn på ryggen like nord for punkt 1028. Fra skardet startet stigningen på ca 200 høydemeter i særdeles slakt terreng opp mot toppen. På sørtoppen var det i det minste en varde- selvom utsikten uteble. Et litt lystigere turlag på sørtoppen, men planen om å gå godbiten Bajit Coardavarri 1008 moh ble skrinlagt på toppen pga lite sikt og skrantende motivasjon.

 

Returen fra sørtoppen gikk i retning av vatn 951 moh, skiføret var faktisk veldig bra med 10 cm styresnø på en hard såle. Men selv ikke fantastisk skiføre kunne få den for anledningen fjellskikjørende Kent Hugo til å se elegant ut, noen få svinger som så bra ut- ble gjerne etterfulgt av fall hvor hodet ble forsøkt skrudd ned gjennom den harde sålen under pudderet. Været lettet litt på returen, men fikk aldri nytt uitsikten fra platået til Beagasangaisi.

 

Nede ved vatnet igjen fikk vi testet skøytetekninkken vår mot teltcampen. Vi brukte ca 3.5 timer på turen i rolig tempo og med til tider lav motivasjon. Turen er på ca 13 kilometer og 750 høydemeter.

 

På kvelden ble det klarvær og jeg tok en rask 1 time og 40 minutters tur til godbiten: Bajit Coardavarri på kvelden før leggetid. Kommer egen turbeskrivelse:)

 

Etter mye god mat og noen minutters isfiske i teltcampen gikk returen ned til Dividalen igjen på søndagsformiddagen. Her forsøkte jeg å gå på nordsiden av Høgskardelva etter stien, noe som i bestefall kan betegnes som en taotal fiasko. Med pill råtten snø var det omtrent umulig å komme seg ned skogen. Noen fall, noen stygge fall, en knekt skistav, såret stolthet og mange gloser senere var jeg ned ved parkeringen etter ca 1 time og 50 minutter.

Beagasangaisi sin sørtopp

 

Ruten vi gikk

 

Lite snø i Dividalen alt i slutten av April

 

Svært variert skiføre

 

Førerapport

 

Fint mot nordøst

 

Mannen og Høgskardfjellet

 

Mot Sandelvvatnet

 

Yrende liv i teltcampen

 

Casa Helene og kent Hugo nærmest

 

På tur mot nordtoppen

 

Helene godt kledd for anledningen

 

Østryggen mot toppen

 

 

Like før toppen

 

Helene er storfornøyd med turens første topp

 

På tur mot sørtoppen

 

Utsikten

 

Helene slapper av på varden

 

 

Litt bedre vær på returen

 

Mot sørtoppen

 

 

Helene Johaug over Sandelvvatnet

 

Tilbake ved teltet

 

Nordtoppen på kvelden

 

Utsikt mot Njunis på returen
Siste bilde av råtten snø på returen før kameraet ble pakket i sekken
Dividalselva

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *