Store Veidalstinden er den vestligste toppen på en av de kvasseste ryggene i Lyngen som videre østover inneholder Sørøstre Veidalstinden, Støveltinden, Støvelfjellet og Store Reindalstinden. Vi gikk toppen via vestegga og de populære skitoppene Ololsatinden og Steinfjellet og etter hvert en til tider luftig og artig egg. Her er turbeskrivelsen fra turen vår til Store Veidalstinden.
De to alternative startstedene for turen er enten i Botn eller Sør- Lenangsbotn, vi satset på alternativet fra Botn. Planen vår var å følge ryggen via Ololsatinden og Steinfjellet for å unngå alt for mye løs stein. Vi parkerte på en liten parkerinsgplass ved veien. Fra fergeleiet på Svensby er det ca 16 kilometer.
Fra start fulgte vi en traktorvei over et jorde og senere et hogstområde. Med mye sau i området var skogen veldig åpen og lettgått. Man er over skogen på rundt 400 moh og terrenget videre er stort sett stein videre opp nordryggen til Ololsatinden. Mens man tar høyde er utsikten mot bl.a Reinøya og Nord- Fugløya og de spisse toppene i nord på Lyngenhalvøya alle tiders. Fra Ololsatinden måtte vi ned 50 høydemeter før vi startet på stigningen opp mot Steinfjellet- som navnet sier består toppen av stein i rikelige mengder.
Fra toppen av Steinfjellet ser man det meste av den nordlige delen av Lyngen, med høydere som Tvillingtinden, Trolltinden, Store, Lille og Nordre Jægervasstinden, Stortinden, Lille, Store og Østre Lenangstinden og ikke minst det fantastiske Blåvatnet i sør. En liten rast på toppen før vi startet på egga de ca 2.5 kilometerne østover mot Store Veidalstinden som var målet for turen vår. Egga ble luftig umiddelbart og jeg som er litt pinglete gikk ned i den særdeles løse østsiden for å unngå de verste partiene., mens Signar hold egga i starten.
Videre fulgte vi egga eller gikk litt ned i sørsiden der det var hensiktsmessig. En del klyving langs egga og ufattelig løst de gangene vi var i sørsiden. Signar som ikke har vært på sommertur i Lyngen tidligere antydet at det var det løseste han hadde opplevd i løpet av sine 35 år. Da vi nærmet oss toppen reiste egga seg og det ble litt mer klyving og færre muligheter for å unngå egga. Jeg fortsatte trenden med noen omveier i løst terreng der det var mulig, mens Signar holdt seg på egga.
Etter hvert kom vi oss på toppen som har en liten varde og vi kunne nyte utsikten mot det meste av den nordlige delen av Lyngsalpene, med bl.a Reindalstinden og Isvasstinden og Spisshorn som jeg besøkte i vår. For å spare litt tid tenkte vi at vi skulle gå ned vis Strupskardet. Vi fulgte ryggen noen hundre meter, til vi kom til en renne vi kunne se utgangen til ned mot den lille breen/snøflekken som ligger på rundt 900 moh. Skikkelig løs steinur i 300 høydemeter ned til snøen. Løp ned den lille snøflekken og fikk stein under beina igjen. Videre ned mot Strupskardet var det stein i alle varianter- noen korte partier med fast grus og mange lange partier med stein som beveget seg ved berøring. Vi siktet oss inn på stien som går opp til det fantastiske Blåvatnet og fulgte den ned til Sør-Lenangsbotn. Fikk en halvannen kilometers spasertur etter asfalten til bilen som avslutning på en finfin tur til en av toppene jeg hadde fryktet litt.
Foto: Signar Andre Nilsen og Kent Hugo Norheim
Turdata:
Dato: 1. September 2014
Distanse: 16,55 kilometer
Høydemeter: 1475
Tidsforbruk: 5:54:53 (3:01 opp)
GPS-plot fra gps3d.no
Legg igjen en kommentar