Øksfjordjøkelen 1204 moh

Øksfjordjøkelen eller Ákšovuonjiehkki er Norges niende største isbre med sine 41 km². Øksfjordjøkelen er også den høyeste toppen i Finnmark fylke med sine ofifsielle 1204 meter over havet. På turen til Øksfjordjøkelen kan man stikke innom Loppatinden som p.d.d. er det høyeste punktet i fast fjell i Finnmark. Her er turbeskrivelsen fra turen min til Finnmarks tak.

 

Jeg hadde Sondre Kvambekk som samler på kommunetopper på besøk,  vi bestemte oss for å ta Finnmarks høyeste topp sammen med noen Tromstopper i løpet av 3 døgn i telt. Vi kjørte fra Tromsø til Øksfjord på ettermiddagen, fremme i Øksfjord slo vi opp telt «midt» i sentrum av Øksfjord klar til å ta førsteferga neste morgen til Tverrfjord. Førsteferga gikk 07.45, og vi hadde funnet ut at om vi holdt ok tempo ville rekke ferga som gikk tilbake 16.15 Her er Fergeruten.

 

 

Av mange mulige startsteder valgte vi Tverrfjorden, som nok er den enkleste ruten. Fra fergeleiet tok vi første avkjøring til ventre og kjørte til veiens ende. Det er knappe 3 kilometer til veiens ende, så om du tenker på å ta ferga uten bil har du en liten halvtime ekstra hver vei. Ved veiens ende er det muligheter for å parkere noen biler.

 

I starten av turen er det god sti opp mot – og på Tverrfjordvatnets sørside. Etter en kilometer er det en liten bekkedal som kommer ned fra det navneløse vannet vest for Storetinden, her går det sti på østsiden av bekkedalen. Oppe ved vatnet er det etter å ha prøvd begge alternativene- desidert enklest å gå på østsiden av vatnet. Etter vatnet er det en forferdelig steinur med mose på, som på det noe fuktige underlaget var grusom å gå på. Fra vatnet fulgte vi dalen inn mot et skard mellom punkt 940 og punkt 826 helt til det endte i et stup. Herfra skal det vistnok være fantastisk utsikt, men det fikk vi aldri testet ut.

 

I skardet måtte vi ned i underkant av 100 høydemeter, før vi var klar til turens bratteste punkt opp mot breen. De føste 100 høydemeterne gikk i løs steinur før det ble litt klyving de neste 100 høydemetrene i et terreng som ikke for så alt for mange år siden var isbre. Her var det stortset berg, og vi gikk opp langs en liten bekk som kom ned fra breen. Vi kom opp på breen noen hundre meter sør for punkt 931, der vi kledde på oss stegjern.Hit er det ca 5 kilometer. Breen så snill ut i slutten av August, så resten av breutstyre ble igjen i sekken. Til toppen gjennstår det ca 5 kilometer i luftlinje. De første 100 høydemetrene på breen var bratt, og uten stegjern ville det vært sjanseløst på blåisen. Noen få sprekker måtte vi hoppe over eller gå rundt før vi kom på «topplatået»på ca 1100 moh.

 

De siste 4 kilometerne gikk i slakt terreng oppå det store platået. Vi rundet like sør for nunatakken/Loppatinden  som stikker opp fra breen på 1175 moh, det foreløpig høyeste punktet i fast fjell i Finnmark. Fra Loppatinden er det ca 3 flate kilometer bort til toppen av Øksfjordjøkelen. På den siste biten opp mot toppen var det en del sprekker igjen, en som krevde et ok lengdehopp for å komme forbi uten alt for lange omveier. Vi GPS-målte toppen til ca 1200 moh med to GPS’er. Vi var på toppen etter ca 4 timer med litt stegjernproblemer i starten av breen i den bratte starten.

 

Ned gikk vi samme ruten, bare at vi var innom Loppatinden på returen. Der er det en stor varde og en søkkvåt gjestebok. Vi var en liten halvtime på toppen i håp om at det skulle lysne som Yr hadde lovet, men det ble aldri så blå himmel som vi ønsket. Vi var nede etter ca 7,5 timer uten å stresse, og hadde grei margin før ferga gikk tilbake til Øksfjord. Totalt er turen på ca 22 kilometer, fra startstedet er det 7,7 kilometer i luftlinje til toppen. Om jeg skal tilbake til Øksfjordjøkelen blir det nok som en vårskitur for å slippe unnaden mosegrodde steinura…

 

Øskfjordjøkelen fra Valantinden
Rute
Fra parkeringen så ikke været så veldig oppløftende ut
Tverrfjordvatnet
På turen opp fant vi ikke stien...
Like før det lille vatnet
Ved vatnet, her er det veldig greit å gå på venstresiden....
Her er vel et bar eksempel på hvorfør høyresiden ikke er den beste siden å gå forbi vannet på...
Ned mot vannet
Verdens glatteste stein
Noen snøflekker på veien mot skardet var velkommen
Sondre med siste litt bratte stigningen opp mot skardet foran seg
Ned mot start
I skardet
I en førsteklasses steinur før stigninen opp mot breen
Ca 100 høydemeter med berg før breen
Det enkleste her er muligens å følge bekken
Mens Sondre satset på en klyverute
Ned mot skardet fra breen
I starten av breen. I overkant av 30 grader og blåis
En av ganske få sprekker vi måtte gå rundt
Loppatinden inne i tåka
Loppatinden
Bare 3 kilometer og 40 høydemeter igjen til toppen....
En liten kilometer igjen
Tommel opp for Øksfjordjøkelen
Sondre har landet etter å ha hoppet over ei sprekk, har burde jeg muligens hatt kameraet i sportsmodus:)
Mot toppen fra Loppatinden
Varden på Loppatinden
Det lysnet ikke mer enn det her mens vi var på toppen
Litt blå himmel
-
Det siste bratte stykket ned fra breen
-
-
Mot breplatået
De begynte å bli fint vær etterhvert
Ned dalen med verdens glatteste steinur
-
-
Favoritten min fra turen
Det lille vannet
Ned mot Tverrfjordvatnet
Her ser man stien på venstresiden av bekkedalen
Tverrfjordvatnet
-
Mot Øksfjordjøkelen fra fergeleiet mens vi ventet på ferga. Mulig vi var litt tidlig ute....
-
Noen bilder på turen fra Øksfjord til Alteidet. OK vær 2 timer etter vi kom ned...
-