Horsnesfjellets midtre topp er en utseendemessig vanvittig rå topp jeg har siklet på lenge, med en del treff treff på google, men med særdeles lite informasjon om hvordan man kommer seg opp er det tydligvis noen andre som har gjort det samme som meg. Horsnesfjellets punkt 1321 er en bratt og den siste biten består av særdeles løs steinur Horsnesfjellets midtre topp ligger muligens litt over «ti på topp» nivå selv i Storfjord kommune, les: Raigegaisi . Jeg gikk midtre Horsnesfjellet sammen med nordre Horsnesfjellet. Her er turbeskrivelsen fra dette lite besøkte fjellmassivet.
Startstedet ved Elsnes i Storfjorden ligger langs E6 ca 10 mil fra Tromsø. Kjøreturen tar ca 1 time og 20 minutter. Noen hundre meter før Elsneselva går det en skogsvei opp, her er det mulighet for å parkere noen biler.
I starten av turen går det en veldig god skogsvei/firehjulingvei inn på sørsiden av Elsnesdalen. Etter en knapp kilometer er den en trimpostkasse. Den neste drøye kilometeren er av like god stikvalitet før resten av turen må gåes uten hjelp av sti. I den første biten opp fra Elsneselva er det en del liggende rasskog som er noe trøblete, men etterhvert har rasene ned fra den bratte nordsiden av Horsnesfjellet fjernet alt av buskvekster. Opp mot 500 moh er det behagelig stigning opp mot ryggen på østsiden av renna, før de neste 500 høydemeterne blir skikkelig bratt opp langs ryggen. Ryggen består av mye mose, lyng og forholdsvis fast stein, noe som gjør den bratte oppstigningen grei.
Oppe på ca 1000 moh slutter renna, derfra er det 500 «slake» høydemeter opp til toppen i steinur. På toppen var det ikke noen varde og utsikten fra toppen var meget habil mot Lyngen og Storfjorden. Topper med kort avstand ned mot havet er favoritten min, og Horsnesfjellet med drøye halvannen kilometer i luftlinje fra topp til havet scorer godt på dette punktet.
Videre mot den midtre toppen er det en grei spasertur bortover mot skardet mellom nordre og midtre Horsnesfjellet på ca 1090 moh. Fra skardet startet en av mitt livs løseste traverser i nordøstsiden til 1321. Alt man var nærme raste ned på veien bort mot en renne jeg hadde sett meg ut på bilder fra turen min til Didnojihekki i fjor sommer. Framme i renna var den en del klyving lang en liten rygg for å unngå den særdeles løse renna, men i de bratteste partiene måtte jeg spøle meg opp renna for å komme meg opp de knappe 200 høydemeterne til toppen. Renna er vel ca 40 grader i snitt. Et besøk her tidlig på sommeren mens det enda ligger snø her ville kanskje vært noe enklere.
De siste 20 høydemeterne var bratt og en del leting etter de minst utsatte plassene å «klatre» opp måtte til før jeg kom meg opp på ryggen. Oppe på ryggen mellom den toppen som ser tilnærmet umulig ut noen meter nordvest for 1321 var det bare noen meter lett klyving før en fornøyd Kent Hugo sto på toppen av Horsnesfjellets punkt 1321.
På denne toppen er det heller ingen varde. og et lite mosekledd platå innbydde til en god pause på toppen. Som nabotoppen har også 1321 en utsikt som er på det beste i utlandet.
Returen fulgte samme rute som på turen opp minus toppbesøket på nordtoppen. Det er noen bratte partier ned mot Reppidalen på ca 700 moh jeg var særdeles usikker på om lot seg bruke for mennesker, så det ble en retur langs ryggen til renna ned fra nordtoppen.
Totalt var turen på litt i overkant av 1500 moh og 11 kilometer. Brukte 5 timer på turen inkludert en god pause på toppen av Midtre Horsnesfjellet.
Horsnesfjellet er en av toppene som blir overvåket med tanke på ras av NVE/NGU.
Legg igjen en kommentar