Markos-malla er en avsidesliggende topp som er lettest tilgjengelig fra Gappo- eller Goldahytta. Disse to toppene kan umulig ha mange besøkende(?) Jeg gikk Markosmalla sammen med Várrelatjnja, med start fra Goldahytta. Her er turbeskrivelsen fra turen min til disse to toppene.
Turbeskrivelsen inn til Goldahytta med en tur innom Golddabakti og Treriksrøysa finner du her.
Fra start gikk jeg en liten kilometer langs stien som går til Gappohytta, svingte meg så inn mot sørøstryggen til Varrelatjnja og fortsatte over myr og lyng i retning av ryggen. Litt over halvveis på den flate etappen kom jeg til turens definitive crux- Breidalselva som var ca 150 meter bred. Jeg fulgte elva et stykke på jakt etter egnet sted å krysse elva, uten hell. Så tilslutt bestemte jeg meg bare for å la det stå til og begynte på den kjipe vadingen over elva. Fikk hoppet litt mellom stein så jeg bare var våt midt på leggen, men enkelte steder var elva så dyp at badetiss var uungåelig. Fornøyd med å ha krysset elva fortsatte jeg ferden mot Várrelatjnja sin topp på 1028 moh.
Det er et bratt parti på 7-800 moh før det flater ut igjen forbi Mallajarvvit, den siste biten mot toppen blir brattere igjen og jeg måtte klyve litt før jeg var på toppen etter ca 1 time og 45 minutter, distansen var litt over 8 kilometer. På toppen var det en liten varde og rester etter et flagg, sikkert en tidligere besøkende som har feiret bragden sin på toppen? Utsikten mot Barras var høydepunktet. Jeg fortsatte umiddelbart videre mot turens neste topp, i slakt terreng gikk jeg de to kilometeren før stigningen opp til Markos-Malla starter.
Opp mot toppen er det drøye 400 høydemeter – der de første 300 er i bratt steinur. På ca 1200 moh kom jeg inn i tåke og pissregn, noe som ikke akkurat økte motivasjonen. Kom opp på ryggen noen hundre meter før toppen og fortsatte videre med gps-en i handa mot den store varden. Spiste litt finsk sjokolade som var resultat av «harryhandelen» dagen før mens jeg motiverte meg for returen og prøvde å finne alternativ plass og krysse Breidalselva- som var blitt enda større i regnet.
På returen gikk jeg ned mot skardet mellom Markos-Malla og Várrelatjnja, og trasket rett ned mot Breidalselva et stykke før Raggatjohka kom inn i Breidalselva. Her fant jeg et behagelig sted å krysse elva og jeg ble ikke våt på shortsen engang. Et utmerket valg, selvom turen ble noen kilometer lengre på denne måten. På nordsiden av Breidalselva var det delvis sti, men hver gang jeg kom inn i et myrområde forsvant stien, i tillegg viste det seg at myggen trivdes svært godt i det fuktige og varme været og det ble småjogging for å unnslippe mygg langs elva. Turens neste crux skulle vise seg å være Doggejohka- som var svært stor og stri, fulgte elva nesten en kilometer før jeg fant en plass jeg turte å krysse den på. Småløp tilbake til hytta og kom inn på hytta søkkvått og ganske lei mygg , 5 timer etter at jeg startet turen.
Turen er på litt over 25 kilometer fra Goldahytta og ca 1100 høydemeter.
Legg igjen en kommentar