Aborassa er en av åtte tusenmeterstopper som ligger i «nærheten» av Abojavri og kraftverket i Kvænangsbotn. Jeg var innom alle toppene i en relativt løpbar runde i viddeterreng på knappe seks mil. Her er turbeskrivelsen fra turen min til Naranasrassa, Vuostarassa, Njuolggorassa, Golggotrassa, Aborassa, Borga-Aborassa, Cuonjaoaivi og Bearaloaivvit.
Startstedet for turen er i Kvænangsbotn. Her er heldigvis anleggsveien opp til de oppdemmede vatnene åpen, noe som gjør at man kan kjøre ca 14 kilometer opp på fjellet. Jeg parkerte i østenden av Lassojavri på rundt 550 moh. Dette er også starten på ruten til Beachegealhaldi på solide 26(!) kilometer hver vei.
Fra start tok jeg GPS-kurs på dagens første topp som var Naranasrassa. GPS’en mente at jeg burde løpe rett vestover- noe som jeg gjorde. Relativt fint viddeterreng i starten av turen før det ble en del mer stein etter hvert som jeg kom høyere opp. Etter knappe syv kilometer av turen var jeg ved varden på Naranasrassa.
Her var det bare å ta en ny kurs mot Vuostarassa. Distansen var knappe 9 kilometer i luftlinje. Sånn relativt løpbart terreng på etappe to. Jeg siktet meg inn mellom Junttejavri og Njargajavri på vei mot dagens andre topp. Her var det også varde og fin utsikt mot bl.a Oahpis og nabotoppene som jeg gikk noen uker tidligere.
Været begynte å lette litt og ved neste topp Njuolggorassa kunne jeg løpe i retning av et fjell jeg så i sørøstlig retning. Knappe syv kilometer i luflinje var denne etappen. Njuolggorassa var vardefri og jeg ser vel egentlig få grunner til å besøke toppen.
Neste topp på turen var Golggotrassa som lå drøye tre kilometer i nordøstlig retning. En relativt ukomplisert etappe til dagens fjerde topp som også var vardefri. En noe sur vind gjorde at toppbesøket ble unnagjort på et nanodels sekund før jeg løp videre mot Aborassa drøye tre kilometer nordover.
Aborassa hadde en stor fin varde og 4g-dekning og fin utsikt i alle retningene. Man så bl.a Øksfjordjøkelen som er høyeste toppen i Finnmark. Der rakk jeg å sjekke at det bare var fem kilometer til bilen og nesten ei mil til den borteste toppen i feil retning. Noe demotiverende, men lysten til å bli ferdig med en tur her var størst.
Drøye to kilometer østover til dagens sjette topp som var Borga-Aborassa som heller ikke hadde noen varde. Herfra så jeg dagens to siste topper som var ca syv og åtte kilometer videre inn på vidda. Ned fra Borga- Aborassa traff jeg på en del firehjulingveier som er forlengelsen av anleggsveien opp til de regulerte vatnene. Jeg brydde meg dog ikke så mye om vei og satset på korteste mulige rute til Cuonjaoaivi.
Cuonjaoaivi hadde varde og det var heldigvis bare drøye tre kilometer til turens siste topp som var godbiten Bearaloaivvit. Det er bratt og absurd løst ned østsiden til Cuonjaoaivi og jeg gikk videre mellom vatn 880 og 842. Bratt ned her også som ga meg en liten omvei før jeg fikk sjarmøretappen opp på gress og lyng til dagens åttende og siste topp.
Fra toppen siktet jeg meg inn på anleggsveien i østenden av Abojavri. En del myr på etappen til veien, men svært lite stein. Vel nede ved anleggsveien var det bare drøye seks kilometer til bilen igjen.
Rášša som seks av åtte topper endte ved betyr vist stein, men i forhold til noen tidligere turer på vidda- bl.a tidligere nevnte Oahpis var denne nesten bare kos.
Turdata:
Dato: 5. September 2018
Distanse: 55, 82 kilometer
Høydemeter: 2409
Tidsforbruk: 8:13
GPS-plott fra gps3d.no
Legg igjen en kommentar