De sju søstre eller de syv søstre er av de mest kjente fjellturene og bør være høyt på listen over de fineste turene i Norge. Traversen over de sju søstre er godt merket, men med rundt 3000 høydemeter i ur og sva er turen relativt krevende. Her er turbeskrivelsen fra turen min.
Startstedet jeg valgte for turen var ved Søvik og De syv søstre sin sørlige parkeringsplass. Her er det en stor parkeringsplass og distansen fra Helgelandsbroen er drøye 17 kilometer.
Man kan gå turen i begge retningene og alle toppene på turen kan bestiges hver for seg eller i en kombinasjon. Dette gir det også sjansen til å avbryte turen om du ser den blir for tøff.
Rekorden for traversen over toppene er på 3:43:38 fra stistart til stislutt og ble satt av Rolf Einar Jensen i 2015. Mens min gode turkamerat Arja Arnesen har damerekorden på 4:52:32. Både Rolf Einar og Arja løp fra sør til nord som er den anbefalte ruten, siden man da får de lengste stigningene i starten av turen.
Turen starter med noen meter skogsvei før det blir sti videre i retning av Aksla. Når man starter stigningen opp Aksla går turen i ei blanding av sti og på sva. Ruten er meget godt merket, men med lav septembersol i øynene hadde jeg litt problemer med å se merkingen opp til Aksla og kålet litt med ruten.
På drøye 350 moh nådde jeg Aksla og ruten fortsetter videre etter Stortinden eller Breidtindens sørvestre rygg i fast steinur. Herfra er utsikten mot øyene i vest, sør og øst imponerende. Ca halvveis opp ryggen er en godt merket drikkeplass. På toppen av Breidtinden er det som på alle andre toppene gjestebok og fantastisk utsikt.
Starten av turen ned fra toppen er vel kanskje den mest «krevende» nedstigningen på turen i relativt bratt terreng og steinur i den nordvendte dalen. Etter et par hundre høydemeter slaker det ut og man følger ryggen videre ned mot elven fra Helknavatnet på ca 470 moh.
Her starter stigningen opp til Kvasstinden og man må ned igjen samme ruten, så her er det noen som velger å legge igjen sekken for å spare seg litt til turen videre. Stigningen starter med noen hundre høydemeter med mye gress etter sti på vei mot vestryggen som man når på rundt 800 moh. Deretter følger man ryggen til toppen.
Man returnerer samme vei ned mot bekken fra Helknavatnet og nede på rundt 500 moh dreier ruten sørover. Stien går på østsiden av Helknavatnet i retning av punkt 765. Man fortsetter videre på østsiden av punkt 891 og Litlmarkholten, før man får en nedstigning mot skaret før den første og høyeste Tvillingen.
Fra skaret er det jevn stigning i ur de knappe 250 høydemetrene til Tvilling nummer 1. Etappen mellom Tvillingene er dagens raskeste og man får seg drøye 50 høydemeter før man står på Tvilling nummer 2.
Den neste etappen mot Skjerdingen blir litt lengre med knappe to kilometer og 250 høydemeter. Denne biten går nesten utelukkende på sva og man følger ryggen mellom toppene hele veien.
Turen videre mot Grytfoten er på drøye 2,5 kilometer og et par hundre høydemeter. Som den forrige etappen følges ryggen og underlaget er omtrent identisk. De siste hundre høydemetrene opp til den nest siste toppen blir noe brattere.
På veien videre mot turens siste og høyeste topp Botnkrona følges stien på oppruten rundt 60 høydemeter. Deretter runder man punkt 1018 på sørsiden og man fortsetter en drøy kilometer i samme høyden til man også har rundet Botnkrona. Herfra tar man høyde opp mellom punkt 970 og Botnkrona, før man angriper toppen fra nordøst. Her er det rundt 100 ganske bratte høydemeter før man står på den høyeste toppen på Alsta og den siste av de sju søstrene.
På vei følges oppruten rundt 100 høydemeter før man dreier nordover. Etter hvert dreier ruten mot vest og man passerer like under Grytfotvatnet. På veien ned er det mye sva og muligheter for å gå seg fast. Med lav sol i øynene og med løping som foretrukket bevegelsesform sprang jeg meg bort fra stien ganske mange ganger på vei ned.
Ved Fjellåsdammen løp jeg feil vei og brukte den gamle stien til Botnkrona istedenfor den nye stien som følger ryggen på nordsiden av elva fra dammen. På denne måten fikk jeg meg en drøy kilometer ekstra på sju søstreturen min pluss 2,5 kilometer ekstra etter asfalten på veien tilbake til bilen. Legger derfor ved GPX-fil fra den riktige ruten.
Turdata
Dato: 2 September 2020
Distanse: 23,10 kilometer
Høydemeter: 3036
Tidsforbruk: 5:40
Gps-plott fra gps3d.no
Hvis du lurer på hvordan de syv søstre endte opp akkurat på Alasta er grunnen en kamp mellom Vågakallen og Suliskongen som du kan lese mer om her.
De sju søstre foto: Ingrid Leirvik Olsen













































































Legg igjen en kommentar