Trolltinden er blant vanskeligste toppene i Lyngsalpene. Trolltinden er en topp som mer mindre må klatres for å nå via enkleste rute. Trolltinden ble førstegangsbesteget sommeren 1899 av Geoffrey Hastings og Elias Hogrenning «etter svært vanskelig klatring» via sørvestveggen. Sannsynligvis samme rute som oss? Jeg gikk toppen sammen med Eivind Smeland som har skrevet boken «The Lyngen Alps» sammen med Sjur Nesheim. Da han gikk toppen første gang for rundt 20 år siden gikk han den krevende vesteggen, mens vi satset på en litt snillere variant via en renne i sørvestsiden. Her er turbeskrivelsen fra turen vår til Trolltinden. Fortsett å lese «Trolltinden 1426 moh»
Stikkord: Lyngenhalvøya
Forholttinden >1360 moh
Forholttinden er en lite besøkt topp i den nordlige delen av Lyngsalpene. Forholttinden ligger blandt de råeste toppene i Lyngen sammen med Jægervasstindene og Lenangstinden. Toppen ble førstegangsbesteget av Elisabeth Main , Josef og Emil Imboden 13.August 1898. Her er tubeskrivelsen fra turn vår til Forholttinden. Fortsett å lese «Forholttinden >1360 moh»
Brevasstinden 1172 moh
Brevasstinden er en lite besøkt Lyngentopp som ble førstegangsbesteget i 1898 av Elisabeth Main og Imbodens, p.g.a. fjellets form med med tre topper kalte de toppen for Tre Gygre, eller Three Witches Peak. Brevasstindens siste 100 høydemeter er i «stegjern -og isøksterreng». Vi var også innom Trollvasstinden fra Isskardesbreen under turen vår. Her er turbeskrivelsen fra turen vår til Brevasstinden og Trollvasstinden. Fortsett å lese «Brevasstinden 1172 moh»
Massiv V av Rieppetinden 1257 moh
Massiv Vest av Rieppetinden ligger Mellom Rieppetinden og Piggtinden. Toppen kan umulig ha mange besøkende, men er en grei sommertopp på Lyngenhalvøya, med ikke alt for mye løs stein. Denne navnløse toppen er nok en fin skitopp også for de som gidder anmarsjen på 7-8 kilometer. Her er turbeskrivelsen fra turen vår til naboen til Piggtinden. Fortsett å lese «Massiv V av Rieppetinden 1257 moh»
Forholtfjellet 1467 moh
Forholtfjellet er en Lyngentopp som neppe har mange besøkende, toppen er kanskje mest for spesielt interesserte. Toppen er krevende med en god anmarsj og særdeles mye løs stein om sommeren og drøye 1000 meter i terreng godt på 35 grader eller brattere om vinteren. Vi gikk toppen i en dobbel sammen med Forholttinden med start fra Forneset. Her er turbeskrivelsen fra turen vår til Forholttinden og Forholtfjellet. Fortsett å lese «Forholtfjellet 1467 moh»
Forholttinden 1469 moh
Forholttinden er en fantastisk utsiktstopp ved Kjosen, men pga av sin beliggenhet har den ikke så mange besøk. Dog er det en del «ekstremkjørere» som bruker å kjøre den nordvendte renna mellom Rødbergtinden og Forholttinden, men uten å være på toppen. Vi gikk Forholttinden og Forholtfjellet i samme turen. Her er turbeskrivelsen fra turen vår til Forholttinden og Forholtfjellet. Fortsett å lese «Forholttinden 1469 moh»
Lille Piggtinden 1032 moh
Lille Piggtinden ser nærmest ubestigelig ut fra E8 på tur mot Laksvatn fra Tromsø med sitt tommel-lignende utseende. Lille Piggtinden byr på førsteklasses utsikt og steinur. Her er turbeskrivelsen fra en turen vår til Lille Piggtinden.
Østre Lakselvtinden 1281 moh
Østre Lakselvtinden er ikke det mest vanlige turmålet blandt de fantastiske Lakselvtinden, men toppen byr på fin skikjøring, bratte snøbakker og litt lett tinderangling langs egga. Her er turbeskrivelsen fra turen vår til Østre Lakselvtinden. Fortsett å lese «Østre Lakselvtinden 1281 moh»
Nordre Jægervasstinden 1235 moh
Nordre Jægervasstinden eller Elizabethtinden som førstegangsbestiger Elizabeth Main kalte toppen for i 1898, er en lite besøkt Lyngentopp. Nordre Jægervasstinden er en nokså krevende topp, med en luftig egg og mye klyving. Her er turbeskrivelsen fra en fantastisk tur til Nordre Jægervasstinden. Fortsett å lese «Nordre Jægervasstinden 1235 moh»
Vestre Balggesvarri >1560 moh
Vestre Balggesvarri er en lite besøkt topp på Lyngenhalvøya. Vestre Balggesvarri byr på muligheten for nesten 1000 høydemeters nedkjøring i en 45 graders bratt renne ned mot Goverdalen, men i stekende sol og start kl 1230 ble den vestvendte renna uaktell, og vi gikk isteden via Balggesvarri sin 1627 topp, med litt tinderangling langs ryggen mellom toppene og fin skikjøring ned i skardet mellom toppene. Også denne ruten gav bratt skikjøring- men litt mindre utsatt en i «solrenna» i vest. Her er turbeskrivelsen fra en fantastisk topptur på ski.
